fbpx – Meld til politiet også, hvis du mistenker vold mot barn Hopp til hovedinnhold

– Meld til politiet også, hvis du mistenker vold mot barn

Bildet viser politibetjent Anniken Inez Berge (til venstre) og seniorrådgiver Heidi Fischer Bjelland fra Kripos

– Hvis du er det minste i tvil om et barn kan ha vært eller kan bli utsatt for vold, meld til politiet også, ikke bare til barnevernet, sier forfatterne bak Kripos-rapporten «Alvorlig vold mot små barn».

For første gang har Kripos gjort en systematisk gjennomgang av et utvalg saker med de mest alvorlige tilfellene av vold mot de yngste barna. Rapporten «Alvorlig vold mot små barn» går gjennom straffesaker om alvorlig vold mot barn under fire år, i perioden fra 2015 til 2018.

– Målsetningen med rapporten er å gi politiet og andre som arbeider med barn, en felles risikoforståelse. Vi ønsker å sette dem bedre i stand til å rette støtte, veiledning og ekstra tilsyn mot familier med særlig behov for det, sier Ketil Haukaas, sjef for Kripos.

90 alvorlige saker på fire år

Det er bare den mest alvorlige volden som er tatt med, det vil si voldshendelser der barnet har fått en alvorlig fysisk skade, varig mén eller har dødd. Skader som har ført til blåmerker, samt mindre sårskader medgår ikke.

  • Det var 90 slike saker i det fireårige tidsrommet,. Ti av disse barna døde.
  • Over halvparten av barna var fem måneder eller yngre da skaden ble avdekket. En fjerdedel av barna var to måneder eller yngre.
  • Det er nesten alltid det skadede barnets egne foreldre som tar det med til lege eller legevakt. Helsepersonellet varsler deretter politiet ved mistanke om påført vold.
  • I 17 av sakene varslet helsetjenesten først barnevernet i stedet for politiet.
  • 58 av sakene (64 prosent) ble varslet til politiet innen det hadde gått ett døgn fra skaden ble avdekket. Over 80 prosent av disse tidlige varslene kom direkte fra en helsetjeneste.
  • I ti av sakene tok det over en uke etter at skaden var avdekket, før politiet ble varslet. I åtte av disse hadde helsetjenesten først varslet barnevernet som så varslet politiet.
  • I kun to av de 90 anmeldte sakene ble skaden avdekket gjennom en ordinær helseundersøkelse på en helsestasjon.

Kan miste bevis

«Når saker varsles til barnevernet og det skal foretas en selvstendig vurdering av hvorvidt saken skal varsles politiet, tar det naturligvis noe lengre tid før politiet får kjennskap til situasjonen og oppretter en straffesak», står det i rapporten.

Seniorrådgiver Heidi Fischer Bjelland og politibetjent Anniken Inez Berge fra Kripos har skrevet rapporten. De har en spesiell oppfordring til landets sykepleiere:

– Hvis du er det minste i tvil om et barn kan være utsatt for vold, meld til politiet også, ikke bare til barnevernet, sier de.

Bjelland forklarer nærmere hvorfor:

– Tilhelingsprosessen hos barn foregår raskere hos barn enn hos voksne. Derfor kan viktige bevis knyttet til både indre og ytre skader gå tapt hvis du bare melder barnevernet og ikke politiet.

Tre paragrafer helsepersonell må kunne

– Dagens lovverk er utydelig på forholdet mellom taushetsplikt, opplysningsplikt, opplysningsrett og avvergeplikt. Det er en lavere terskel for når helsepersonell har plikt til å melde fra til barnevernet enn til politiet, mener forfatterne av Kripos-rapporten.

– Lovene på området er klare, man skal melde til både barnevern og politi, sier Ellen Margrethe Carlsen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, og viser til tre paragrafer:

  • Helsepersonellovens § 33 handler om opplysningsplikten til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet.
  • Helsepersonellovens § 31 handler om at man skal varsle politi og nødetater for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Mistenker helsepersonell at et barn blir eller vil bli mishandlet eller utsatt for alvorlige mangler i den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt, har man altså en egen opplysningsplikt til politiet.
  • I tillegg har vi alle en avvergeplikt, hjemlet i straffelovens § 196. Mistenker man at noen kan bli utsatt for overgrep eller vold, har man en avvergingsplikt, for eksempel ved å varsle politiet.

Brudd på avvergeplikten kan etterforskes

Brudd på avvergingsplikten kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år, men foreløpig er ingen helsepersonell dømt for dette. Dette kan fort endre seg:

Da rapporten ble presentert 26. september, sa statsadvokat Birgitte Istad fra Riksadvokaten at også brudd på avvergeplikten hos helsepersonell bør være en del av etterforskningen for å rette oppmerksomhet mot denne plikten og for at det vil kunne ha en forebyggende effekt.

Tørre å tenke tanken

Rapportens hovedbudskap til de som jobber med eller omgås barn, er: Du må tørre å tenke tanken om at et barn kan være utsatt for vold fra sine nærmeste. Er du tvil, varsle politiet.

– Det er avgjørende å komme raskt i gang med etterforskningen og medisinske undersøkelser for at barnet skal kunne få den hjelpen det trenger – både for å redusere de negative konsekvensene av volden og for å hindre at barnet utsettes for ytterligere vold, skriver Berge og Bjelland i rapporten.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse