fbpx Anestesisykepleier som gatekunst: – Medfølende og besluttsom Hopp til hovedinnhold

Anestesisykepleier som gatekunst: – Medfølende og besluttsom

Anestesisykepleier Per Christian Haugenes malt av Naeem Searle
TRYGG: – Jeg ville fange tryggheten, medfølelsen og besluttsomheten hos en person som vil være med deg i dine tøffeste stunder, sier kunstner Naeem Searle om modell Per Christian Haugenes. Foto: Naeem Searle

Anestesisykepleier Per Christian Haugenes er den sjuende sykepleieren som blir portrettert som en hyllest til alle sykepleiere.

Nå avdukes nok et portrett av en sykepleier som er valgt ut av sine egne. Denne gangen er det Sørlandets tur for ny gatekunst.

Per Christian Haugenes (33) er anestesisykepleier. Det ferske portrettet av ham offentliggjøres 17. august under det årlige arrangementet Arendalsuka.

Det blir det sjuende maleriet av en sykepleier i Norsk Sykepleierforbunds (NSF) gatekunstprosjekt.

Bildet er malt av Naeem Searle.

Vikarierer som flysykepleier

– Du jobber på sykehus, men du er også flysykepleier?

– Ja, jeg er vikar på luftambulansen i Alta når det er behov og når det passer for familien og for hovedarbeidsgiver, sier Haugenes.

– Veldig lang reisevei?

– Ja, et godt stykke, men det er en viktig tjeneste som til enhver tid må være oppe og gå. Men hverdagen har jeg her på sykehuset i Arendal, sier han på telefon mens han er på jobb.

Om Per Christian Haugenes:

• Ble utdannet sykepleier i barndomsbyen Arendal i 2011.

• Ble anestesisykepleier i 2015 i Ålesund.

• Jobber på Sørlandet sykehus, Arendal. Bor i Kristiansand.

• Jobber også som flysykepleier på Luftambulansen

Gatekunstprosjektet er egentlig en markering av det internasjonale sykepleier- og jordmoråret 2020, men fortsetter altså i 2021.

Se kriteriene for å bli utpekt som modell i gatekunstprosjektet og hvem som har blitt portrettert nederst i saken.

– Kjempegøy å bli valgt

– Hvordan er det å bli hyllet som sykepleier?

– En stor ære. Jeg finner nesten ikke ord. Men hyllesten gjelder jo ikke bare meg, men alle sykepleiere, sier Haugenes.

– Men det er du som er valgt? Av dine egne?

– Ja, det er kjempegøy. Jeg gleder meg til å se bildet. Jeg vet lite om det.

per christian haugenes er malt av Naeem Searle
PROFESJONELL: – Per Christian er en fin type, jeg kan skjønne hvorfor han er utvalgt. Han er profesjonell, og gir identitet til en yrkesgruppe som har stått på i et presset samfunn, sier portrettør Naeem Searle om Haugenes. Bildet er nesten fire meter høyt. Foto: Naeem Searle

Haugenes har snakket med kunstneren Naeem Searle, som har kunstnernavnet Nimi, flere ganger på telefon og truffet ham én gang.

– Hva ville han vite?

– Hva anestesisykepleie går ut på. Han spurte om familien, om livet mitt.

Haugenes har samboer og en datter på snart tre år,

– Han ville se bilder av oss der vi var i interaksjon for å se ansiktsuttrykket mitt.

Se hva kunstneren mener gjør Haugenes til «a great nurse» lenger nede i saken.

Loser pasienter gjennom ukjente situasjoner

– Hva gjør du i jobben din?

– Vi gir anestesi til pasienter som skal gjennomgå forskjellige typer operasjoner. Vi overvåker, monitorerer, veileder og loser pasienter gjennom situasjoner som er ukjente og som de ikke har kontroll på, sier Per Christian Haugenes.

– Jobber du på hele sykehuset?

– Hverdagen er primært inne på operasjons- og anestesiavdelingen, men vi kan bli tilkalt til avdelinger for å hjelpe til med å legge inn venefloner eller bistå med dårlige pasienter. Det kan for eksempel gjelde PCI, sier han.

Det går mye i forkortelser når jobben ofte handler om utstyr og prosedyrer. PCI står for perkutan koronar intervensjon – en metode for å blokkere opp trange partier i hjertets kransårer.

Haugenes fortsetter:

– Eller vi blir tilkalt ved hjertestans. Vi som anestesisykepleiere er med i traume- og hjertestansteam. Der jeg jobber er vi også noen anestesisykepleiere som legger inn PICC-line-katetre, sier han.

PICC-line er en type sentralt venekateter.

(Saken fortsetter under bildet.)

Per Christian haugenes, anestesisykepleier
LIKER SPENNING: Gøy med spenning og variasjon på jobb, syns Per Christian Haugenes. Som å bistå ved sprukne blindtarmer, brudd, keisersnitt, tarmslyng og hjertestans. Foto: Privat

Trives med akuttkirurgi på nattevakter

– Jeg har en god del nattevakter, og jeg trives med det.

Da dreier mye seg om akuttkirurgi av forskjellig hastegrad hvor de fleste fagfelt er representert: Sprukne blindtarmer, brudd, keisersnitt, tarmslyng.

– Vi kommer borti veldig, veldig mye. Alle aldre, også barn, sier anestesisykepleieren.

– Du er glad i spenning?

– Absolutt. Det er gøy med spenning og variasjon på jobb.

– Et ganske avansert intensivrom på flyet

– Og hva gjør du i flyet?

– Dagen starter med en sjekk av det medisinske utstyret om bord, for å være klar til oppdrag. Egentlig er det et lite intensivrom, ganske avansert. Vi må også ha kontroll på medisin- og lagerbeholdning på basen for å være klar til enhver tid.

Oppdragene kan være akutte og subakutte, eller de kan gjelde overflytting mellom ulike sykehus.

– Og av og til null oppdrag?

– Det kan også skje. Slik er det også på sykehuset. Mye av jobben er å være klar for at noe skal skje.

– Applaus betaler ikke regningene

– Har sykepleieryrket den statusen det bør ha?

– Mange har nok fått en tankevekker om det i koronatiden. Det gjelder veldig mange andre yrker også. Det er hyggelig med applaus, men det er ikke det som betaler regningene, sier Haugenes.

– Mer lønn kunne gjøre seg?

– Personlig har jeg det veldig fint. Jeg overlater temaet til ledelsen i Sykepleierforbundet, de gjør en god jobb for oss.

Han legger til:

– Koronaåret har vært spesielt. Uansett hva som skjer, vi må på jobb, selv om barna ikke kan gå i barnehagen.

– Noen har jo vært tettere på koronaen enn andre. I begynnelsen behandlet vi alle pasienter som om de hadde korona, for å være føre var. Dette har gradvis endret seg utover i pandemien med økt kunnskap og vaksinering. Vi endret litt på vår bemanning på dagtid og økte bemanningen på natt, sier Haugenes, som tidligere har vært lokal faggruppeleder.

– Guttene kom da vi viste hjertelungeredning på gata

Anestesisykepleiere er den spesialiseringen som tiltrekker seg flest menn.

– Det er mitt inntrykk, ja, sier Haugenes.

– Det er vel bra?

– Veldig. Godt for arbeidsmiljøet, hyggelig med en variert hverdag og varierte samtaletemaer på vaktrommet. Vi jobber tett og kjenner hverandre godt.

Han viser til Arendalsuka der sykepleierne viser seg frem på stand.

– Sist, for to år siden, var det mange unge gutter fra ungdomsskolen som ble nysgjerrige. Vi viste frem masse utstyr.

– Da kom guttene?

– De kom da vi viste hjertelungeredning på gata. De fikk prøve selv, men standen til Sykepleierforbundet på Arendalsuka er alltid svært populær og godt besøkt.

For Haugenes sto valget mellom intensiv- eller anestesisykepleie.

– Hva gjorde utslaget?

– Anestesi er litt mer intenst over kort tid. Jeg er veldig glad i det akutte og å utfordre meg selv.

– Tenker jeg er heldig som har et friskt barn hjemme

Haugenes blir snart tobarnsfar.

– Hvordan er det å møte barn som pasienter når du selv er blitt far?

– Det er annerledes. Du kan tenke på ditt eget barn, men jeg syns jeg balanserer det fint. Det er jobben min. Når jeg kommer hjem, kan jeg jo gi datteren min en ekstra god klem. Jobben er en tankevekker om at livet ikke er lett for alle og at jeg er heldig som har et friskt barn hjemme.

– Hvorfor har kollegene valgt deg som portrettmodell, tror du?

– Jeg er i hvert fall alltid opptatt av å gjøre en god jobb. Jeg gir hele meg i situasjonen jeg står i. Jeg er veldig glad i jobben min. Det tror jeg skinner gjennom. Jeg liker å hjelpe andre som er i krise og har det vanskelig, sier Per Christian Haugenes.

Allerede i april 2020 fikk Haugenes vite at han var utpekt som modell, og et maleri på en vegg i Kristiansand skulle avdukes i august i fjor. Av ulike grunner ble det utsatt et år, og et nytt maleri er skapt.

Kunstneren: – Sykepleierne er «keyworkers» i våre liv

Når Sykepleien snakker med kunstneren Naeem Searle, er bildet med navnet Exit i ferd med å bli hengt opp på Fløyheia i Arendal.

Det henger nå vis-à-vis bygget til statsforvaltningen i Agder, ved utgangen til den nye glassheisen på utsiktspunktet over byen, forteller han.

(Saken fortsetter under bildet.)

Gatekunstner Naeem Searle
VIL VISE SYKEPLEIER-IDENTITETEN: Naeem Searle vil fange modellens identitet og skape følelser. Han syns sykepleierne fortjener respekt – og mer lønn.    Foto: Raina Vlaskovska

– Hvordan har det vært å male den sørlandske anestesisykepleieren?

– Per Christian er en fin type, jeg kan skjønne hvorfor han er utvalgt. Han er profesjonell, og gir identitet til en yrkesgruppe som har stått på i et presset samfunn. Sykepleierne har aldri fått så mye oppmerksomhet som de siste to årene, og de trenger den oppmerksomheten. De er «keyworkers» i våre liv. Jeg føler at vi av og til er for utakknemlige. Gi dem heller den lønnsøkningen de trenger, sier Searle.

– De fortjener mer lønn, syns du?

– Absolutt! Gi dem det de ber om. Det er ikke en lett jobb de har, de står på dag inn og dag ut. Uten å klage. Jeg har i hvert fall aldri hørt dem klage når jeg har vært på sykehus. Hele poenget er at de er profesjonelle. De fortjener respekt.

«What makes a great nurse»

– Jeg ville fange tryggheten, medfølelsen og besluttsomheten hos en person som vil være med deg i dine tøffeste stunder. Da jeg traff ham, forsto jeg hvorfor folk liker ham. Jeg følte meg komfortabel i hans nærvær, selv om vi nettopp hadde møtt hverandre. Det var det lett å fortelle åpent om mine tanker, sier Searle og legger til på morsmålet:

– I imagine that's what makes a great nurse.

Bildet måler 3, 60 meter x 2, 40 meter, og er satt sammen av tre plater.

– Jeg måtte stå på en stige i dagevis, en slitsom prosess. Og jeg måtte være i et bygg der det var høyt nok under taket.

Samfunnsengasjerte gatekunstnere

Naeem Searle fikk oppdraget av Piece by Piece.

– Vi er en stor gruppe i Bergen som jobber med gatekunst. Vi er samfunnsengasjerte og sosialt orienterte, sier Searle, som har kunstnernavnet Nimi.

– Spesielt i år har vi i gruppen jobbet med å trygge ungdom som har slitt på grunn av koronaen. Det er utrolig at vi har stått så sammen i denne tiden. Derfor er det fint å hedre Per Christian Haugenes.

– Du liker å bruke farger?

– Ja, mye farger. Alltid. Jeg har integrert litt liv i bildet. Men å klare å fange opp hans identitet er det som betyr noe. Og å skape følelser, sier portrettøren.

Et blodig fotavtrykk er også med

– En spesiell farge du ville bruke denne gangen?

– Ja, den turkisgrønne. Den som sykepleieren er kledd i. Bildet er abstrakt impresjonisme, mens sykepleieren er konkret. Jeg ville vise det han er. I jobben hans møter du den fargen. Gatekunst må være heftig i fargene, sier han.

Diskret i bildets bakgrunn har han malt et fotavtrykk i rødt. Det er inspirert av fødselen til hans tredje barn, da han plutselig så et blodig fotavtrykk etter en av fødselshjelperne på gulvet i fødestuen.

– Men personalet var like rolig. Det viste meg at vi er del av naturen. Jeg trengte ikke bekymre meg over blodet, jeg følte meg trygg der. Jeg har en fantastisk respekt for sykepleierne, sier Naeem Searle.

Det er også en liten bit av et fly med i bildet, tipser han.

– Per Christian jobber jo også i Luftambulansen. Det er fint å ha litt småting inni bildet.

– Gatekunst er bra for byen

Naeem Searle er opprinnelig fra Sør-Afrika, men vokste opp i London. 1997–98 flyttet han til Bergen, der han utdannet seg til arkitekt.

Han ble opptatt av urbanisme, og liker å utøve gatekunsten i slitne byområder for å forsterke deres kulturelle kvalitet:

– Vi har sett, særlig i London, at slike områder har økt i verdi og gatekunsten vernes om, sier Searle og skryter også av Bergen:

– Byen har tatt imot oss gatekunstnere på en fantastisk måte, selv om vi også jobber ulovlig. Det har vært en naturlig utvikling fra å male over graffiti til å tenke at gatekunst er bra for byen. Og kunsten er blitt bedre og bedre, og det lages mer komplekse arbeider, sier Naeem Searle.

Sykepleier-modeller

Tidligere er disse blitt portrettert av ulike kunstnere i prosjektet The Art of Nursing, i regi av Piece by Piece på oppdrag av NSF:

Om nominasjonen

Dette utlyste Norsk Sykepleierforbund (NSF) i februar 2020:

Har du en kollega du mener fortjener å bli verdsatt? En som har banet vei og gått foran? Vært modig og stått i stormen, eller en som er faglig, dyktig og dedikert til yrket?

NSF vil markere sykepleieråret ved å hedre noen sykepleiere som vil bli portrettert av en gatekunstner ulike steder i landet.

Vi trenger forslag på gode rollemodeller; en tydelig, modig og stolt sykepleier som har gått foran.

Jordmor hedres med gatekunst: – Jeg har den kuleste jobben i verden

HEDRES MED MALERI: – Vi har mange fødsler, vi har for lite bemanning. Det er tøffe tak innimellom. Men vi får så mye tilbake, sier jordmor Sidsel Nyland, som er plukket ut for å bli portrettert. Bildet malt av Børge Brekke er inspirert av Løvenes konge. Foto: Arne Beck/Piece by Piece

– Jeg har den kuleste jobben i verden, sier jordmor Sidsel Nyland på Ahus, som nå er portrettert. To av døtrene vil ha samme yrke: – De sier jeg alltid er glad når jeg skal på jobb.

I dag, 24. september, avdukes bildet «Arrival» på flyplassen på Gardermoen. I ankomstområdet.

Det er jordmor Sidsel Nyland som er portrettert, med en fornøyd baby i hendene. Bak skimtes et foster flytende i havet. Graffitikunstneren Børge Brekke har malt bildet.

Nyland er tredje kvinne ut i Norsk Sykepleierforbunds (NSF) gatekunstprosjekt.

Hedrer sykepleiere og jordmødre i 2020

Det er sykepleiernes og jordmødrenes år i år, har Verdens helseorganisasjon erklært. Bakgrunnen er at det er 200 år siden Florence Nightingale ble født. Med gatekunstprosjektet vil NSF gjøre noe ekstra ut av det – for å hylle yrkesgruppen forbundet er til for.

Utvalgte sykepleiere er valgt av sine egne til å bli portrettert. Les om kriteriene nederst i saken.

Tidligere portretterte er intensivsykepleier Anniken Maamoen fra Oslo universitetssykehus og Irene Vågen, som jobber i geriatrien på Os utenfor Bergen.

– Jeg jobber mest natt

Sidsel Nyland (53) jobber på Akershus universitetssykehus (Ahus).

– Jeg har akkurat stått opp etter nattevakt, sier hun når Sykepleien ringer henne, noen dager før avdukingen.

INGEN LIKE DAGER: – Jobben blir aldri rutine, sier Sidsel Nyland, som stadig røres av fødselsøyeblikk. Foto: Privat

– Jeg jobber mest natt.

– Hvorfor det?

– Det fungerer for meg, det er et bra team og en annen stemning enn på dagtid. Det er hyggelig å jobbe natt, tro det eller ei.

– Du tåler å skifte døgnrytmeskifte?

– Ja, man må klare å sove på dagtid.

– Artig å bli kjent med kunstneren

Nyland ble jordmor i 1994. Hun jobbet først på Aker sykehus, som ble nedlagt 2004.

– Da måtte jeg velge hvilket sykehus jeg ville gå til. Jeg valgte Ahus, siden jeg bor på Gardermoen.

Hun kan se flytårnet fra stuevinduet sitt.

– Jeg er født og oppvokst her, så fly er jeg vant til, forteller hun.

– Hvorfor ble du valgt av dine egne for å bli portrettert, tror du?

– Det vet jeg ikke, jeg har ikke fått vite noe om det. Jeg tenker at alle kunne ha blitt valgt ut. Men jeg føler meg litt beæret, og jeg syns prosjektet er spennende. Det var artig å bli kjent med kunstneren.

Som altså er Børge Brekke. Les om hvordan han har jobbet med bildet nede i saken.

FERDIG: Børge Brekke foran sitt verk. Bildet er ti kvadratmeter. Foto: Arne Beck/Piece By Piece

Følger opp gravide med fødselsangst

– Hvordan ble dere kjent?

– Først hadde vi noen telefonsamtaler. Han ville vite hva som er viktig for meg. Så kom han hjem til meg og tok bilder av meg.

Brekke fikk blant annet vite at en jordmor ikke bare tar imot barn.

Siden 2004 har Sidsel Nyland drevet med Embla-samtaler. Det vil si at hun følger opp gravide som er redde for å føde, eller som har belastninger i livet som gjør at de trenger ekstra oppfølging.

– Det kan være mange årsaker til fødselsangst, forklarer Nyland.

Døtrene skal bli jordmødre

– Hva vil du si om jordmoryrket?

– Jeg pleier å si at jeg har den kuleste jobben i verden.

To av hennes tre døtre går på sykepleieutdanningen for å bli jordmor.

– «Vi vil ha samme jobb som deg, du gleder deg jo alltid til å gå på jobben», sier de til meg. Det er ikke alle forunt å ha det gøy på jobben etter så lang tid, sier hun.

– Det er vel slitsomt og?

– Det er det jo. Vi har mange fødsler, vi har for lite bemanning, vi har for lite plass. Det er tøffe tak å stå i innimellom.

Men hun legger fort til:

– Vi får så mye tilbake i denne jobben. Derfor er jeg ikke lei av å jobbe turnus etter så mange år. Jeg kan fortsatt bli rørt av vakre, nydelige fødeøyeblikk.

– Det viktige for en jordmor er å være nær og oppbyggede, så den fødende glemmer instrumentene i føderommet. At det er mye duppedingser er bra i fødslene der det trengs, sier hun.

– Vi må overvåke flere fødsler enn før

Det er altså over 25 år siden hun ble jordmor. Antallet barn hun har tatt imot er firesifret.

– Har det skjedd endringer i yrket?

– Absolutt. Samfunnet har endret seg, mange gravide har tilleggssykdommer. Det gjør at vi må overvåke flere fødsler enn før. Det har kommet mer teknologi inn i jordmorfaget, selv om det å føde ikke er en sykdom.

– Hva er de tilleggssykdommene?

– Det er blitt flere med annen kulturell bakgrunn, som ikke har samme oppfølging fra barnsbein. De vet ikke selv om sykdommene, det dukker opp når de blir gravide. Det er livsstilssykdommer. Høy bmi (kroppsmasseindeks), svangerskapsdiabetes.

– Epidural er bra til sitt bruk

– Hva tenker du om det?

– Vi overvåker mer. Flere fødsler blir igangsatt, det kan bli en lengre og mer smertefull prosess for den fødende. Epiduralbruk har økt veldig de siste ti årene. Med sine fordeler og ulemper.

Hun utdyper:

– Epidural er bra til sitt bruk, spesielt der fødselen går i langdrag. Men vi har badekar på alle fødestuer, så friske gravide kan også bruke vann som smertelindring og føde i vann om de ønsker. Det er bra at fødekvinner har flere valgmuligheter.

Redde for å tape kontroll under fødsel

– Når jeg har Embla-samtaler, er mange kvinner redde for tap av kontroll. Vi jobber oss frem til fødselsplaner, der kvinnen føler at hun har en viss grad av kontroll og med mål om å legge kontroll til side, og å stole på den som skal hjelpe – altså jordmoren. Vi jobber med naturen, så absolutt forutsigbarhet er vanskelig å oppnå, sier Nyland.

– Kvinner må tørre å stole på kroppen sin. Men historier i sosiale medier skaper mer og unødvendig redsel, mener Nyland.

Ser seg selv som en personlig trener

– Det handler om å se på fødselen som en normal prosess, og hvordan man ser på seg selv som damer.

– Hvordan da?

– Jeg er opptatt av at de skal kjenne mestringsfølelse, at de skal tørre å føde, stole på kroppen sin. At de kan, i stedet for å tenke risiko, eller dette får jeg ikke til. Jeg ser meg selv som en personlig trener eller coach. Jeg ser til at kvinnen finner energi og tenker «det skal bli spennende å se på hva det er å føde».

– Og nå blir du og kollegene dine hyllet?

– Jeg syns det er hyggelig. Vi fikk jo mye oppmerksomhet da koronaen kom. Kanskje samfunnet ser på oss med en annen type respekt. Det er fint.

Å være ledsager i koronatid

– Koronaen har holdt fedrene unna fødsel og barsel. Det er vel trist?

– Vi ser at det er vanskelig, Ledsager er absolutt en viktig støttespiller. Det merket vi særlig i starten da vi var usikre på retningslinjene.

Nå er reglene slik på Ahus, forteller Nyland:

– Friske ledsagere får være med på fødsel. De kan også være med på barselhotellet, hvis vi har ledig dobbeltrom. Oppfyller ikke kvinnen kriteriene for å komme på barselhotellet, må hun ligge på barselavdelingen. Der får ledsager kun komme på besøk.

Håndterer dødfødsler og setefødsler

– Har du mistet noen barn under fødsel?

– Ikke i fødsel, men jeg har tatt imot kvinner der vi ikke har funnet fosterlyd. Det er en viktig oppgave å få en dødfødsel til å bli en så god fødselsopplevelse som mulig. Den skal være verdt å huske, selv om det betyr masse sorg. Man har født et barn, og det skal være med de berørte resten av livet, sier Sidsel Nyland.

– Hva med setefødsler?

– Det syns jeg er kult. Det er mange tøffe damer som tør å føde i sete, de må vi heie på. Det er gynekolog som forløser, men vi er der og gjør det samme som ellers, sier Sidsel Nyland.

Kunstneren: Inspirert av Løvenes konge

Sidsel Nyland får ikke se portrettet av henne selv før under selve avdukingen. Der får hun også treffe kunstneren Børge Brekke igjen.

Sykepleien snakker med ham dagen før:

– Hva syns du om oppdraget?

– Helt fantastisk. Jeg elsker å få oppdrag. Jeg liker å løse oppgaver og å finne løsninger oppdragsgiveren ikke har tenkt på. Dette var midt i blinken, sier graffitikunstneren.

EN FRYD: – Jordmoren står der mellom det ufødte og det fødte liv. Det var en fryd å jobbe med bildet, sier graffitikunstner Børge Brekke. Foto: Arne Beck/Piece By Piece

Motivet er inspirert av filmen Løvenes konge, der nyfødte Simba vises frem for flokken for første gang.

– I begynnelsen skulle bildet heter «delivery», forteller Brekke.

– Da tenkte jeg mer på mor, barn, masse blod og instrumenter.

Men tittelen ble endret til «arrival», og kunstneren vendte blikket mot barnet og jordmoren.

– Det var de som ble hovedpersonene. Mødre og fedre og sykehusmiljø ble uvesentlig. Jordmoren står der mellom det ufødte og det fødte liv. Det var en fryd å jobbe med.

Mellom det ufødte og det fødte

Havet er bakgrunn i bildet.

– Vi er utviklet i vann, og bor på en vannplanet, sier Brekke.

Modell for barnet er hans egen sønn som nyfødt, som han har et fotografi av.

– Jeg syns motivet ble selvforklarende: Å være mellom det ufødte og det fødte. Å vise den viktige rollen det er å bringe barnet til verden. Den biten gir meg frysninger på ryggen, sier Brekke.

Ofte festes kunsten han direkte på veggen. Denne gangen kunne han jobbe uavhengig av været.

– Jeg har jobbet i fred og ro i atelieret, en sjelden luksus. Jeg kunne konsentrere meg over tid og nyte prosessen.

Den varte cirka 14 dager.

Bildet er på ti kvadratmeter. Nå skal bildet henge en stund på Gardermoen.

– Hvor det ender, vet ikke jeg. NSF har bestilt og betalt bildet, sier graffitikunstneren.

Feirer med gratis webinar

Avdukingen av kunstverket skjer på stiftelsesdagen til Sykepleierforbundet, som ble etablert i 1912. Dermed fyller NSF 108 år i år.

NSF markerer dagen med et åpent og gratis webinar. Her vil blant annet helseminister Bent Høie dele tanker om fremtidens helsetjeneste. Komikerne og sykepleierne Ole Soo og Lars Berrum skal formidle hvordan det er å jobbe som sykepleier i dag.

Om nominasjonen i gatekunstprosjektet


Dette utlyste Norsk Sykepleierforbund (NSF) i februar 2020:

  • Har du en kollega du mener fortjener å bli verdsatt? En som har banet vei og gått foran? Vært modig og stått i stormen, eller en som er faglig, dyktig og dedikert til yrket?
  • NSF vil markere sykepleieråret ved å hedre noen sykepleiere som vil bli portrettert av en gatekunstner ulike steder i landet.
  • Vi trenger forslag på gode rollemodeller; en tydelig, modig og stolt sykepleier som har gått foran.
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.