fbpx Så mye overtid har sykepleiere jobbet under pandemien Hopp til hovedinnhold

Så mye overtid har sykepleiere jobbet under pandemien

Overtid i pandemiåret 2020.

En foreløpig overtidstopp for sykehusansatte sykepleiere ble nådd i vår, men tallene svinger kraftig gjennom pandemiåret.

I mars og april i år ble det registrert rundt 20 prosent flere overtidstimer for sykepleiere og spesialsykepleiere ved norske sykehus sammenliknet med fjoråret. Det viser tall Sykepleien har samlet inn fra helseforetakene (detaljer i egen faktaboks nederst i saken).

Over tid jevner tallene seg mer ut. For perioden januar til og med oktober ble det i 2020 registrert totalt 1 284 516 overtidstimer mot 1 221 148 året før i helseforetakene inkludert i undersøkelsen. Dette innebærer en økning på rundt fem prosent.

(Artikkelen fortsetter under diagrammene.)


 


 

– Rammer ulikt

– Tallene er klare på at det er en økning i overtidsbruken i sykehusene, kommenterer Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Overtiden følger utviklingen med pandemien. Dropp i sommer skyldes trolig lavere smittetrykk i samfunnet, samt at deler av elektiv virksomhet ikke var kommet i gang.

Larsen påpeker at selv om den samlede økningen fra 2019 til 2020 ikke er veldig stor i prosent, kan fordelingen av overtid ha vært svært ujevn.

– Belastningen gjennom økt overtid rammer ulikt og på en langt hardere måte enn det snitt-tall måtte indikere, sier hun.

– Økt overtid er krevende for dem som står i det, når vi vet at belastningen allerede i utgangspunktet er svært høy i sektoren.

225 prosents økning i mai

Tallene viser at overtidsbruken varierer kraftig gjennom året og også mellom de ulike helseforetakene.

Sykehuset i Vestfold (SiV) rapporterer for eksempel om 225 prosent flere overtidstimer mai 2020 sammenliknet med samme måned i 2019.

Det hører med til bildet, at mai var måneden med færrest registrerte overtidstimer for sykepleiere ved SiV i 2019.


 


 

Foretakstillitsvalgt for NSF ved SiV, Lise Nordahl, mener blant annet at lav tilgang på vikarer kan ha medvirket til overtidsøkningen i mai. Hun viser til at sykehuset valgte ikke å ta inn vikarer fra andre land av smittevernhensyn.

– Dette viste fort en sårbarhet for mangel på driftskritisk kompetanse og en økt arbeidsbelastning for ansatte ved enkelte seksjoner, sier Nordahl.

– Ansatte som til vanlig er dagarbeidere med lite overtid, har også i denne perioden jobbet overtid.

Hektisk

Nordahl forteller at perioden generelt har vært hektisk.

– Sykehuset har vært i beredskap, det er gjennomført mye opplæring av personell, innføring av ekstra poliklinikk, drift av egen koronapost, opprettholdelse av et eget koronamottak i akuttmottaket, ferieavvikling, sykdom og karantene. Dette i seg selv tilsier et økt behov for bemanning.

Et dypdykk i overtidstallene vil kunne gi verdifull informasjon om belastningen på de ansatte
Lise Nordahl, foretakstillitsvalgt ved Sykehuset i Vestfold

Overgang fra ordinære planer ved enkelte seksjoner til beredskapsplaner i mars og april, kan ifølge Nordahl også ha hatt innvirkning.

– Et dypdykk i overtidstallene vil kunne gi verdifull informasjon om belastningen på de ansatte, mener hun.

Må sees i sammenheng

Også hos Helse Vest regionale helseforetak har overtidsbruken blant sykepleiere svinget kraftig gjennom pandemiåret.

I april ble det registrert rundt 29 000 overtidstimer, mens tallet sank til under 18 000 måneden etter. Sammenliknet med fjorårets tall, jobbet sykepleierne i Helse Vest 33,6 prosent flere overtidstimer i april 2020.

Summerer man for perioden januar til og med november, er derimot antall overtidstimer så godt som likt i 2019 og 2020, det vil si rundt 238 000.


 


 

Direktør for medarbeider, organisasjon og teknologi i Helse Vest, Hilde Christiansen, påpeker at overtidsbruken på langt nær gir et komplett bilde av forholdene gjennom pandemien.

Blant annet mener hun tallene må sees i sammenheng med utviklingen i antall ansatte og vikarbruk.

– Tidlig i pandemien var det et betydelig antall medarbeidere i karantene. Det førte selvsagt til mer bruk av merarbeid og overtid og noe mer vikarbruk, sier hun.

Det er et betydelig antall ulike aktiviteter som har bidratt til disse tallene
Hilde Christiansen, direktør for medarbeider, organisasjon og teknologi, Helse Vest

Selv om vikarbruken i Helse Vest har vært høyere enn tidligere år (se diagram nedenfor), sier Christensen at Helse Vest har redusert bruken av innleide helsepersonellvikarer over tid.

– I vår var det nødvendig å øke bemanningen flere steder for å være i forkant, som tiltak for å redusere risiko neste og påfølgende uker. Helseforetakene gjennomførte samtidig opprettelse av covid-19 poster og luftveismottak for å nevne noe.


 

Frykt og usikkerhet

Christiansen mener overtidstallene i pandemiens tidlige fase også kan speile behov for nødvendig opplæring medarbeidere har gjennomført.

–Det er et betydelig antall ulike aktiviteter som har bidratt til disse tallene.

– Hva er det viktigste dere har lært under pandemien med tanke på personalpolitikk?

– Å respektere at medarbeidere kan bli redde og usikre og å ha tiltak som bidrar til faktakunnskap. Styrke oppmerksomheten på samspill og medvirkning på alle nivå. I starten av pandemien var mange rett og slett redde og bekymret, det var mye usikkerhet rundt behandlingsmetoder og ulike risiko, ikke nødvendigvis bare for seg selv, men for eventuell smitte overfor pasienter og kolleger.

Christiansen understreker at det er mange faggrupper som har stått ekstra på i dette spesielle året. Mange har strukket seg langt, ikke bare sykepleiere.

– For å nevne to gruppe som sjelden blir løftet frem: renholdere og helsesekretærer. Leger og ledere har også til tider vært under stort press. Laboratoriene har håndtert store analysevolum med krav om raske svarprosesser. Det må også legges til at det ikke har vært likt fordelt for alle, noen har kjent dette mer enn andre.


 


 

Redusert aktivitet – mer overtid

Tallene Sykepleien har hentet inn, viser ikke hvor stor overtidsbruken har vært for enkeltavdelinger og -ansatte, men, som NSF-leder Larsen påpekte, er det grunn til å tro at belastningen har vært svært ulikt fordelt.

En rapport Helsedirektoratet la frem i mai, viste at antallet planlagte døgnopphold innen somatikk i mars og april 2020 var 39 prosent lavere enn året før. Antallet planlagte polikliniske konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten sank med 29 prosent. 

Tross redusert aktivitet på visse områder i mars og april, var det altså i de samme to månedene at det ble registrert flest overtidstimer for sykehusansatte sykepleiere. 

Utvidede rammer

I høst gjennomførte Sintef i høst en større undersøkelse for NSF om sykepleieres erfaringer under den første fasen av koronapandemien.

Her svarte én av fem at de hadde hatt stor eller svært stor økning i arbeidsbelastningen.

I midten av mars inngikk NSF og Spekter en avtale om utvidede rammer for overtid på grunn av koronaepidemien. 

– Avtalene vi inngikk med Spekter har vært såpass mye i bruk at de påvirker tallene for 2020 så langt, sier Lill Sverresdatter Larsen i dag.

– Samtidig vil de også påvirke antall brudd på arbeidstidsbestemmelsene i og med at grensen før brudd skjer er flyttet.

Fakta
Slik gjorde vi det

Sykepleien ba norske helseforetak om innsyn i antall overtidstimer registerert hos dem per måned i 2019 og til nå i 2020 for sykepleiere og spesialsykepleiere.

Helse Vest regionale helseforetak leverte tall for alle sine helseforetak samlet (Helse Bergen, Helse Førde, Helse Stavanger og Helse Fonna). Sørlandet Sykehus leverte totaltall for hele perioden og er derfor ikke inkludert i diagram som viser utviklingen måned for måned. Vi har ennå ikke mottatt tall fra Finnmarkssykehuset.

Tall og grafer som presenteres i denne saken er basert på oversendt materiale fra helseforetakene, med forbehold om feil og mangler.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse