fbpx Så mye overtid har sykepleiere jobbet under pandemien Hopp til hovedinnhold

Så mye overtid har sykepleiere jobbet under pandemien

Overtid i pandemiåret 2020.
STORE VARIASJONER: Våren 2020 var det mange sykepleiere som måtte jobbe overtid. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

En foreløpig overtidstopp for sykehusansatte sykepleiere ble nådd i vår, men tallene svinger kraftig gjennom pandemiåret.

I mars og april i år ble det registrert rundt 20 prosent flere overtidstimer for sykepleiere og spesialsykepleiere ved norske sykehus sammenliknet med fjoråret. Det viser tall Sykepleien har samlet inn fra helseforetakene (detaljer i egen faktaboks nederst i saken).

Over tid jevner tallene seg mer ut. For perioden januar til og med oktober ble det i 2020 registrert totalt 1 284 516 overtidstimer mot 1 221 148 året før i helseforetakene inkludert i undersøkelsen. Dette innebærer en økning på rundt fem prosent.

(Artikkelen fortsetter under diagrammene.)


 


 

– Rammer ulikt

– Tallene er klare på at det er en økning i overtidsbruken i sykehusene, kommenterer Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Overtiden følger utviklingen med pandemien. Dropp i sommer skyldes trolig lavere smittetrykk i samfunnet, samt at deler av elektiv virksomhet ikke var kommet i gang.

Larsen påpeker at selv om den samlede økningen fra 2019 til 2020 ikke er veldig stor i prosent, kan fordelingen av overtid ha vært svært ujevn.

– Belastningen gjennom økt overtid rammer ulikt og på en langt hardere måte enn det snitt-tall måtte indikere, sier hun.

– Økt overtid er krevende for dem som står i det, når vi vet at belastningen allerede i utgangspunktet er svært høy i sektoren.

225 prosents økning i mai

Tallene viser at overtidsbruken varierer kraftig gjennom året og også mellom de ulike helseforetakene.

Sykehuset i Vestfold (SiV) rapporterer for eksempel om 225 prosent flere overtidstimer mai 2020 sammenliknet med samme måned i 2019.

Det hører med til bildet, at mai var måneden med færrest registrerte overtidstimer for sykepleiere ved SiV i 2019.


 


 

Foretakstillitsvalgt for NSF ved SiV, Lise Nordahl, mener blant annet at lav tilgang på vikarer kan ha medvirket til overtidsøkningen i mai. Hun viser til at sykehuset valgte ikke å ta inn vikarer fra andre land av smittevernhensyn.

– Dette viste fort en sårbarhet for mangel på driftskritisk kompetanse og en økt arbeidsbelastning for ansatte ved enkelte seksjoner, sier Nordahl.

– Ansatte som til vanlig er dagarbeidere med lite overtid, har også i denne perioden jobbet overtid.

Hektisk

Nordahl forteller at perioden generelt har vært hektisk.

– Sykehuset har vært i beredskap, det er gjennomført mye opplæring av personell, innføring av ekstra poliklinikk, drift av egen koronapost, opprettholdelse av et eget koronamottak i akuttmottaket, ferieavvikling, sykdom og karantene. Dette i seg selv tilsier et økt behov for bemanning.

Et dypdykk i overtidstallene vil kunne gi verdifull informasjon om belastningen på de ansatte

Lise Nordahl, foretakstillitsvalgt ved Sykehuset i Vestfold

Overgang fra ordinære planer ved enkelte seksjoner til beredskapsplaner i mars og april, kan ifølge Nordahl også ha hatt innvirkning.

– Et dypdykk i overtidstallene vil kunne gi verdifull informasjon om belastningen på de ansatte, mener hun.

Må sees i sammenheng

Også hos Helse Vest regionale helseforetak har overtidsbruken blant sykepleiere svinget kraftig gjennom pandemiåret.

I april ble det registrert rundt 29 000 overtidstimer, mens tallet sank til under 18 000 måneden etter. Sammenliknet med fjorårets tall, jobbet sykepleierne i Helse Vest 33,6 prosent flere overtidstimer i april 2020.

Summerer man for perioden januar til og med november, er derimot antall overtidstimer så godt som likt i 2019 og 2020, det vil si rundt 238 000.


 


 

Direktør for medarbeider, organisasjon og teknologi i Helse Vest, Hilde Christiansen, påpeker at overtidsbruken på langt nær gir et komplett bilde av forholdene gjennom pandemien.

Blant annet mener hun tallene må sees i sammenheng med utviklingen i antall ansatte og vikarbruk.

– Tidlig i pandemien var det et betydelig antall medarbeidere i karantene. Det førte selvsagt til mer bruk av merarbeid og overtid og noe mer vikarbruk, sier hun.

Det er et betydelig antall ulike aktiviteter som har bidratt til disse tallene

Hilde Christiansen, direktør for medarbeider, organisasjon og teknologi, Helse Vest

Selv om vikarbruken i Helse Vest har vært høyere enn tidligere år (se diagram nedenfor), sier Christensen at Helse Vest har redusert bruken av innleide helsepersonellvikarer over tid.

– I vår var det nødvendig å øke bemanningen flere steder for å være i forkant, som tiltak for å redusere risiko neste og påfølgende uker. Helseforetakene gjennomførte samtidig opprettelse av covid-19 poster og luftveismottak for å nevne noe.


 

Frykt og usikkerhet

Christiansen mener overtidstallene i pandemiens tidlige fase også kan speile behov for nødvendig opplæring medarbeidere har gjennomført.

–Det er et betydelig antall ulike aktiviteter som har bidratt til disse tallene.

– Hva er det viktigste dere har lært under pandemien med tanke på personalpolitikk?

– Å respektere at medarbeidere kan bli redde og usikre og å ha tiltak som bidrar til faktakunnskap. Styrke oppmerksomheten på samspill og medvirkning på alle nivå. I starten av pandemien var mange rett og slett redde og bekymret, det var mye usikkerhet rundt behandlingsmetoder og ulike risiko, ikke nødvendigvis bare for seg selv, men for eventuell smitte overfor pasienter og kolleger.

Christiansen understreker at det er mange faggrupper som har stått ekstra på i dette spesielle året. Mange har strukket seg langt, ikke bare sykepleiere.

– For å nevne to gruppe som sjelden blir løftet frem: renholdere og helsesekretærer. Leger og ledere har også til tider vært under stort press. Laboratoriene har håndtert store analysevolum med krav om raske svarprosesser. Det må også legges til at det ikke har vært likt fordelt for alle, noen har kjent dette mer enn andre.


 


 

Redusert aktivitet – mer overtid

Tallene Sykepleien har hentet inn, viser ikke hvor stor overtidsbruken har vært for enkeltavdelinger og -ansatte, men, som NSF-leder Larsen påpekte, er det grunn til å tro at belastningen har vært svært ulikt fordelt.

En rapport Helsedirektoratet la frem i mai, viste at antallet planlagte døgnopphold innen somatikk i mars og april 2020 var 39 prosent lavere enn året før. Antallet planlagte polikliniske konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten sank med 29 prosent. 

Tross redusert aktivitet på visse områder i mars og april, var det altså i de samme to månedene at det ble registrert flest overtidstimer for sykehusansatte sykepleiere. 

Utvidede rammer

I høst gjennomførte Sintef i høst en større undersøkelse for NSF om sykepleieres erfaringer under den første fasen av koronapandemien.

Her svarte én av fem at de hadde hatt stor eller svært stor økning i arbeidsbelastningen.

I midten av mars inngikk NSF og Spekter en avtale om utvidede rammer for overtid på grunn av koronaepidemien. 

– Avtalene vi inngikk med Spekter har vært såpass mye i bruk at de påvirker tallene for 2020 så langt, sier Lill Sverresdatter Larsen i dag.

– Samtidig vil de også påvirke antall brudd på arbeidstidsbestemmelsene i og med at grensen før brudd skjer er flyttet.

Slik gjorde vi det

Sykepleien ba norske helseforetak om innsyn i antall overtidstimer registerert hos dem per måned i 2019 og til nå i 2020 for sykepleiere og spesialsykepleiere.

Helse Vest regionale helseforetak leverte tall for alle sine helseforetak samlet (Helse Bergen, Helse Førde, Helse Stavanger og Helse Fonna). Sørlandet Sykehus leverte totaltall for hele perioden og er derfor ikke inkludert i diagram som viser utviklingen måned for måned. Vi har ennå ikke mottatt tall fra Finnmarkssykehuset.

Tall og grafer som presenteres i denne saken er basert på oversendt materiale fra helseforetakene, med forbehold om feil og mangler.

Les også:

Kreftsykepleieren som ble malt av AFK: – Jeg gikk på en smell

MODELLEN: Gro Kiil Larsen lånte en gammeldags sykepleieruniform og hoppet i bassenget. Det ble det gatekunst av, signert AFK. Foto: Arne Beck - Piece by Piece

– AFK har en kraftfull stemme, og han er på vår side, sier Gro Kiil Larsen om kunstneren som malte henne. På dypt vann, gispende etter luft.

Gro Kiil Larsen (43) Larsen er den fjerde som er blitt portrettert i gatekunstprosjektet til Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Kunstverket Breathe avdukes på rådhuset i Tromsø 14. desember. Prosjektet er en markering av det internasjonale sykepleier- og jordmoråret 2020.

Les om kriteriene for å bli valgt nederst i saken.

Bildet ble noe helt annet

 – Hvorfor ble du pekt ut, tror du?

– Det har jeg også lurt på, sier Gro Kiil Larsen til Sykepleien noen dager før avdukingen.

– Det er mange andre som strekker seg mye og som har mange gode pasientmøter. Men det handler vel om de pasientmøtene og evnen til å se hele mennesket? sier hun.

Portrettet Breathe, malt av gatekunstneren AFK, viser noe helt annet enn det hun hadde forestilt seg da det hele startet.

PUSTEVANSKER: – Bildet Breathe viser noen som ikke puster bra, sier Gro Kiil Larsen, som selv møtte veggen som sykepleier. Gatekunstneren AFK har malt henne.  Foto: Arne Beck - Piece By Piece

Dette skriver NSF om bildet:

«Breathe gir assosiasjoner til året hvor pusten ble tatt fra oss alle, og er også en påminnelse om at livet er en balansegang mellom å ta hensyn til seg selv og til de rundt seg – eller som de sier på fly: Fest din egen maske før du hjelper andre. AFK avdekker en utfordring for mange sykepleiere: Følelsen av å gispe etter luft».

Tidligere er intensivsykepleier Anniken Maamoen, sykepleier i geriatrien Irene Vågen og jordmor Sidsel Nyland blitt portrettert av ulike kunstnere i prosjektet The Art of Nursing, i regi av Piece by Piece på oppdrag av NSF.

Hun gikk på en smell, ble sykemeldt

Gro Kiil Larsen er kreftsykepleier. Hun har jobbet mange år i spesialisthelsetjenesten, også med kreftpasienter. I tre år har hun jobbet i Tromsø kommune, blant annet på lindrende enhet. I 2018 ble hun avdelingsleder.

– Og så gikk du på en smell?

– Jeg gjorde det. Det viste seg at det er jeg ikke alene om, sier hun.

Hun understreker at dette ikke bare er hennes historie, men en fellesnevner for mange som jobber med folk.

– Bildet er kanskje spesielt aktuelt når det første koronaåret nå ebber ut. Som sykepleier har man det emosjonelle aspektet, i tillegg til å skulle stresse rundt. Når man alltid må skynde seg og ikke rekker å lande oppgaver, og samtidig skal være emosjonelt til stede, så er det oppskriften på å lage trøbbel for folk.

Larsen ble sykemeldt et års tid. Nå har hun akkurat skiftet arbeidsgiver og har blitt lærer på Fagskolen. Der underviser hun helsefagarbeidere som videreutdanner seg.

Larsen er fra Lyngen, men bor i Tromsø.

«Viste det så godt at jeg drukna?»

– Du ble valgt ut – og så traff du AFK?

– Ja, å ha en verdensberømt kunstner hjemme i stuen min hadde jeg ikke sett for meg.

Larsen er en av få som kjenner hans identitet, for AFK har valgt å være anonym.

For å bli kjent snakket de to mye på telefon. Prosjektet utviklet seg. Hun ble med på AFKs tolkning av fortellingen. Det innebar at hun dro til Bergen for å bli fotografert på dypet i svømmehallen.

For det var det med den smellen, som kom 8. mars 2019.

– Da jeg snakket med AFK første gangen, lakk det ut av meg. Jeg hadde flere ganger uttrykt til ledere at jeg tror ikke jeg klarer mer. Men også de jobber under press, og er avhengig av at arbeidstakerne leverer. Og de vet for lite om hvordan de skal forebygge utbrenthet. Så jeg holdt ut litt til.

Men AFK hørte etter:

– AFK sa: «Fortell mer.» Så det gjorde jeg. Men jeg ble overrasket da han ringte tilbake og oppsummerte. «Hjelpe meg, viste det så godt at jeg drukna på jobb», tenkte jeg.

Hoppet i bassenget med uniformen på

Hun fikk lånt seg en gammeldags sykepleieruniform, kjole med forkle. Hun tok den med til Bergen og kledde den på seg før hun hoppet i bassenget.

I GANG: Klar for innsats i Bergens svømmehall AdO arena, oppkalt etter svømmeren Alexander Dale Oen. Foto: Arne Beck - Piece by Piece

– Er du komfortabel med dykking?

– De var tålmodige med meg, jeg hostet og harket. Men jeg hadde lyst til å være med på ideen, det handlet om noe som er større enn meg sjøl. Budskapet gjelder flere enn meg, sier Larsen.

– AFK har en kraftfull stemme, og han er på vår side. Jeg har aldri opplevd at noen har vært så interessert i dette temaet, brukt sin innflytelse for å kjempe for noe som ikke handler om en selv.

AFK: Fryktet klisjeene

Kunstneren selv sier det sånn til Sykepleien:

– Da jeg hørte om oppdraget, ville jeg være med fra første øyeblikk, for jeg brenner for grupper som ofte blir glemt. Enten det er sykepleiere, bønder, flyktninger …

– Hvordan gikk du frem?

– Det eneste jeg hadde fått vite om Gro, var at hun er kreftsykepleier og en herlig person. Jeg var litt bekymret for at prosjektet kunne lede til klisjeer: Gro med pasient, et kreftsykt barn … Jeg ringte henne. Det tok ikke lang tid før hun åpnet opp og fortalte at hun hadde møtt veggen. Hun ga meg hele historien, sier AFK.

Etter den første samtalen tenkte han på ideer noen dager:

– Jeg fant ut at jeg ville vise henne fallende. Ville få til en undervannsfotoshoot. Jeg luftet ideen for henne, og hun ble veldig rørt. Mens hun var på det laveste, hadde hun en drøm om det samme jeg beskrev til henne. Da visste jeg at vi hadde truffet noe.

AFK forteller at Larsen var litt engstelig før fotoshooten under vann.

– Men hun ville gjøre det for alle dem som problemstillingen gjelder for.

Etter at bildene var tatt, jobbet han med komposisjonen på datamaskin. Da han var fornøyd, malte han bildet ferdig i løpet av tre uker. Maleriet er 2,5 x 2,5 meter.

Kan uttrykke seg om tabuområder som anonym

AFK står for «away from keyboard», et uttrykk bruk i spillverdenen.

– Hvorfor vil du være anonym?

– Det er nyttig siden jeg lager ulovlige verk. Dessuten gir det frihet til å uttrykke meg om tabuområder, uten at det blir en personlig påkjenning, sier AFK, som bor i Bergen.

Han er blant annet kjent for å ha malt bildet Making a Martyr av Sylvi Listhaug etter at hun gikk av som justisminister.

– Målet mitt med maleriet Breathe er å løfte stemmen til Gro, som er stemmen for mange, og å ta opp en diskusjon om at sykepleierne er overbelastet. Helsesektoren fungerer ikke på sitt beste i en profittbasert modell. I koronatid akselererer problemet. Man ser det godt i England, der privatiseringen ødelegger helsesystemet.

Han legger til:

– Jeg vil at folk skal tenke over hvem som skal ta vare på dem når sykepleierne blir så overbelastet at de ikke orker mer. Breathe handler en del om selvhjelp, og om pandemien vi er oppi nå.

– Jeg krysser virkelig fingrene for at problemet tas opp på et nasjonalt nivå og blir diskutert på alvor, sier AFK.

Ble foreslått av datteren

Gro Kiil Larsen har to sønner og to døtre. Det var den yngste datteren, som er medisinstudent, som foreslo at moren burde bli portrettert i gatekunstprosjektet.

Larsen tror ikke hun kommer tilbake i sykepleieryrket.

– Selv om jeg vet at jeg trengs, og jeg har masse etterspurt kompetanse, så går det ikke. Jeg har ikke helse til det.

– Kunne noe blitt gjort annerledes, så du hadde sluppet den smellen?

– Kan godt hende. Det er viktig at både kolleger og ledere har kunnskap om gode arbeidsforhold, både fysisk og psykisk. Ferske sykepleiere må utrustes med kunnskap om grenser og egenomsorg. De må lære om håndtering av traumer, som kan være både små og store hendelser, sier hun.

Les også: Vil ta vare på hjelperne

– Ballene blir flere og flere

Larsen sammenlikner jobben som sykepleier med å stå i håndballmål:

– Ballene blir flere og flere, og målstengene lenger og lenger fra hverandre. Når belastningen blir for stor og oppgavene for mange, går det galt for alle.

– Vi er backstage når alle andre har gått. Vi er prisgitt at kollegene er oppmerksomme. Men kollegene har ikke alltid tid eller evne til å være der når du trenger det. Det er heller ikke gitt at du som sykepleier ønsker å uttrykke at du strever.

Jobber uten pasienter

Veien hennes tilbake til arbeidslivet ble å jobbe uten lederansvar og uten pasienter. Før hun byttet arbeidsplass, var hun studentkoordinator i kommunen.

– Jeg tok ut tredjeårsstudenter i refleksjonsgrupper, der temaet var å stå stødigere i jobben. Studentene syns veiledning og refleksjonsgrupper burde være obligatorisk i utdanningen, og når man er nyutdannet og har begynt å jobbe.

Maleriet er Gro Kiil Larsen strålende fornøyd med:

Breathe viser noen som ikke puster bra. Målet må være å forbedre vilkårene for dem som er her nå, og for dem som er på vei inn i yrket. Ellers kunne bildet bare hete Drown. Men vi kan ikke skremme noen bort fra yrket.

Nettopp derfor må dette til, mener hun:

– Både sykepleiere og lederne deres må utrustes med kunnskap om sunne arbeidsforhold, men også om de mentale belastningene.

Om nominasjonen

Dette utlyste Norsk Sykepleierforbund (NSF) i februar 2020:

Har du en kollega du mener fortjener å bli verdsatt? En som har banet vei og gått foran? Vært modig og stått i stormen, eller en som er faglig, dyktig og dedikert til yrket?

NSF vil markere sykepleieråret ved å hedre noen sykepleiere som vil bli portrettert av en gatekunstner ulike steder i landet.

Vi trenger forslag på gode rollemodeller; en tydelig, modig og stolt sykepleier som har gått foran.