fbpx Pandemien: Mer å gjøre, økt belastning, ikke høyere lønn Hopp til hovedinnhold

Pandemien: Mer å gjøre, økt belastning, ikke høyere lønn

VENTET PÅ UTBETALINGENE: – I et av intervjuene, med en sykepleier på sykehus, kom det frem at sykepleierne gikk og ventet på å få utbetalt det som var lovet, sier Sintef-forsker Line Melby. (Sykepleierne på bildet har ikke noe med undersøkelsen å gjøre.) Illustrasjonsbilde: Heiko Junge/NTB

Mange sykepleierne har jobbet mer og fått nye oppgaver i koronatiden. Men svært få har fått mer lønn.

Det viser en spørreundersøkelsen som Sintef har gjort på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund.

Undersøkelsen har endt opp i rapporten «Sykepleieres erfaringer med første fase av koronapandemien fra mars til oktober».

Les mer fra undersøkelsen: – Yngre sykepleiere sliter mest i pandemien

Om undersøkelsen:
  • 35 143 sykepleiere har svart på spørreskjema i perioden 22. september til 19. oktober 2020.
  • I tillegg er 35 sykepleiere dybdeintervjuet (august–oktober).
  • Funnene i studien må forstås som et snapshot av erfaringene på det tidspunktet dataene ble samlet inn, altså fra den første fasen av pandemien, står det i rapporten.

Lengre arbeidstid, nye oppgaver

En av tre sykepleiere har opplevd å få endring av arbeidstid som følge av koronasituasjonen. Nesten halvparten av disse fikk lengre arbeidstid.

Særlig de i tredelt turnus har fått flere seint-tidlig-vakter, der det er mindre enn 11 timer fri mellom vaktene og færre fridager mellom vaktene.

En av fem av sykepleierne har hatt endring i fysisk arbeidssted.

  • 7 prosent er flyttet til en koronarelatert avdeling
  • 4 prosent er flyttet til en ikke‐koronarelatert avdeling
  • 5 prosent av sykepleierne har fått oppgaver knyttet til testing
  • 3 prosent er satt til smittesporing.

I tillegg:

  • 42 prosent har fått nye arbeidsoppgaver.

Én av tre av dem som har fått nye arbeidsoppgaver, har fått det på nytt arbeidssted. I kommunene gjelder det særlig helsesykepleiere og sykepleiere på legevakt.

– Sykepleierne i kommunene burde fått mer lønn

Ni prosent av utvalget oppgir at de har opplevd endringer i lønn som følge av koronasituasjonen.

Andelen er høyest i privat kommersiell sektor, men den er lavest i kommunene.

– Når vi ser hvem som har fått mer lønn, og tenker på trøkket som har vært i kommunene, så burde i hvert fall sykepleierne der ha fått mer lønn. Både lønn og kompetanseheving i kommunene er viktig, sier seniorforsker på Sintef, Line Melby.

Hun har vært prosjektleder for undersøkelsen.

– Lønnen i kommunene burde vært bedre, ikke minst for å beholde dem. Her må kommunene kjenne sin besøkelsestid og lønne dem deretter, mener forskeren.

Les mer om hva sykepleierne svarer: Halvparten av sykepleierne: Pandemien gjør ikke arbeidet mer meningsfylt

Har ventet på utbetalingene

Nesten halvparten av sykepleierne har arbeidet overtid og mertid med overtidsbetaling. Nesten like mange har hatt ekstravakter.

Samtidig svarer én av fire at de har arbeidet overtid eller hatt merarbeid uten overtidsbetaling som følge av koronasituasjonen.

– De kunne ventet i mange måneder på etterbetalingen. I et av intervjuene, med en sykepleier på sykehus, kom det frem at sykepleierne gikk og ventet på å få utbetalt det som var lovet. Kan hende sykepleierne har fått det de har rett på etter hvert, men det er jo kjedelig at det har tatt så lang tid, sier Melby.

En av fem av sykepleierne har også fått endringer i planlagt ferieavvikling.

Noen har ikke fått sammenhengende fri i så lang periode som planlagt. Andre oppgir at de har måttet startet ferien senere enn planlagt.

Mer belastende for noen

Over halvparten (58 prosent) av sykepleierne melder om endret arbeidsbelastning.

En av fem svarer at de har hatt en stor eller svært stor økning i arbeidsbelastningen.

Les også:

Får hodepine etter jobb fordi hun må gå fire timer uten å drikke

Bildet viser Tonje Sagvolden
TO MUNNBIND PER DAG: Tonje Marie Wallin Sagvolden ved Lilleborg helsehus i Oslo får hodepine etter jobb når hun må gå fire timer uten å drikke fordi munnbindene rasjoneres. (Foto: privat)

Streng rasjonering på smittevernutstyr. Trange skyllerom. Pasienter med tilgang til felleskjøkken, oppvask og mat. Frykt for økt tvang ved smitte. Sykepleierne i kommunene er bekymret for dårlig smittevern.

En sykepleier i Bergen er bekymret for det dårlige smittevernet hun opplever ved et lite sykehjem som har plass til 60 pasienter: 30 somatiske og 30 demensplasser, pluss dagavdeling. Hun vil være anonym, men Sykepleien kjenner hennes identitet.

– Munnbind var låst inn på styrers kontor

– Da Bergen strammet inn smittevernrutinene tidligere i høst, hadde vi ikke nok utstyr. Vi hørte på nyhetene at ansatte i sykehjem skulle bruke munnbind. Fikk ikke informasjon fra jobb, verken e-post eller tekstmelding. Munnbind var låst inn på styrers kontor, sier hun.

De første vaktene fikk de beskjed om å bruke to munnbind per vakt. Tre personer på jobb fikk seks munnbind de skulle klare seg med gjennom vakten. Men dette ble siden ordnet opp i.

– I starten av pandemien hadde vi ikke hansker med lang mansjett. Vi må nå bruke billige vinyl- og plasthansker i stell og spare på blå nitrilhansker. Nitril er tryggest angående gjennomtrengning av uønskede stoffer og mikroorganismer, de er mer elastiske og mer allergivennlige.

A4-plastark som visir

I dag har de hjemmelaget 3d-printet hodebånd som de skal feste gjennomsiktige A4-plastark (overheadplast) på som ansiktsvern for dem som har egne briller, dersom de får covid-19 inn. De uten egne briller bruker vanlige vernebriller.

– Jeg har ikke sett fungerende ansiktsvern eller hårnett i bruk, sier hun.

Ifølge kommuneoverlegen i Tingvoll, Bjarne Storset, kan overheadplast gjøre nytten som visir, skriver Aura Avis.

– Pasienter virrer rundt

Pasientene er delt opp i seks grupper med ti pasienter i hver. Oppholdsrom for hver gruppe er en liten spisestue med kombinert kjøkken/anretning. 

– Demente pasienter virrer rundt uten at vi har mulighet til å hindre tilgang til kjøkkenbenk, mat og oppvask.

– Har dere mulighet til å isolere pasienter med fastvakt dersom de skulle bli smittet?

– Ved utbrudd av covid-19 vet jeg ikke om vi ville fått fastvakt. 

Etter koronapandemien har sykehjemmet fått kodelås på tre gruppedører. Ved smitte kan de låse og hindre vandring mellom de tre gruppene med ti pasienter på hver. 

– Men jeg er redd for at en smittesituasjon vil gi økt tvangsbruk, og at det kan bli brukt isolering og låsing av pasientrom uten nok bemanning. Jeg frykter vi vil få dilemma mellom etikk og smittevern, sier sykepleieren.

Lite skyllerom uten ordentlig ren sone

Skyllerommet er lite og har ikke plass til å dele forskriftsmessig inn i ren og uren sone. 

– Vi går inn og ut forbi søppel og tøysekker for å komme til håndvasken. Eneste rene sone blir da en bleiekladd oppå dekontaminatoren hvor vi legger fra oss reint som vi tar ut av maskinen.

– Hittil har vi unngått smitte, men jeg er bekymret.

bildet viser munnbind, hansker og håndsprit
RASJONERING: Tonje Marie Wallin Sagvolden forteller under her hvordan rasjoneringen av munnbind og hansker påvirker helsa og jobben hennes ved Lilleborg helsehus i Oslo. Foto: Svetlana Akityeva/Mostphotos

To munnbind per dag og hodepine etter vakt

Tonje Marie Wallin Sagvolden jobber på Lilleborg, et av de fire helsehusene i Oslo hvor de har korttids- og rehabiliteringsplasser.

– Vi har ikke nok utstyr. Vi får to munnbind per vakt. Men hva om munnbindet blir fuktig, da skal det jo byttes. Og drikke kan jeg bare gjøre den ene gangen jeg har et munnbind å bytte til. Det vil si at vi går fire timer uten å drikke, sier hun.

Hun er helt skutt når hun kommer hjem og har mer hodepine enn før.

– Jeg har blitt nødt å innføre en ettermiddagshvil for å komme meg gjennom dagen, sier hun.

Hun har opplevd å komme på vakt og se at de har vært tomme for munnbind.

Gaffa rundt armene og lite hansker

Smittefrakker er uten strikk rundt armene, så personalet har med sin egen private teip som er sterk nok til å lage ordentlige mansjetter av. Sagvolden bruker gaffa.

Hansker har de heller ikke nok av.

– Dette rasjoneres, det er ikke nok til å ha en pakke av hver størrelse på hvert rom. På min siste vakt hadde jeg uflaks. På «mine» rom denne dagen sto valget mellom størrelse small og extra large. Jeg bruker medium. Så da var det bare å jobbe med hansker som var enten altfor trange eller som datt av.

– Jeg kan ikke akkurat si at vi føler oss trygge.

To munnbind per vakt hos hjemmesykepleien i Enebakk

Også i Enebakk kommune får hjemmesykepleierne to munnbind per vakt. 

– Vi bruker et før lunsj, og et etterpå, forteller en anonym sykepleier til Sykepleien.

– Jeg synes ikke det er greit. Det burde vært nytt munnbind for hvert pasientbesøk. Vi har det på i cirka fire timer, fra første pasient, i bilen, og til siste pasient.

– Hva gjør dere ved mistenkt covid-19-smitte hos pasient?

– Da er det fullt smitteregime inntil eventuelt negativt svar foreligger.

Streng rasjonering i Melhus

I Melhus kommune får de beskjed om at leverandører er tomme for både munnbind, hansker og smittefrakker, skriver Sonja Heggvold Engan på Sykepleiens Facebook-side. Hun jobber i hjemmesykepleien.

– Vi har hatt streng rasjonering på alt forbruksmateriell siden pandemien kom. Tillitsvalgte og verneombud er godt informert om ståa, men det oppfattes som at det er lite å gjøre noe med, sier Engan og legger til:

– Vi har hatt lavt smittetrykk av covid-19 i vår kommune, men smittevernutstyr er høyst nødvendig i mange andre situasjoner i hjemmetjenesten. For eksempel ved bistand rundt personlig stell og pleie, sårstell, håndtering av urin og avføring, ulike aseptiske og antiseptiske prosedyrer. Det er i senere år økt forekomst av ulike multiresistente bakterier som vi også må beskytte både oss selv og omgivelsene for.

Rådmannen sier de har kontroll

Rådmann Katrine Lereggen sier til Sykepleien at situasjonen har vært betydelig mer krevende i tidligere fase av pandemien, men at de opplever å ha kontroll per i dag.

– Ansatte i hjemmetjenesten har gjennom perioden hatt tilgang til nødvendig smittevernutstyr. Leder for hjemmetjenesten har i denne perioden kun mottatt ett avvik som omhandler mangel på smittevernutstyr, sier hun.

Avviket gjaldt engangsstellefrakk og ble løst ved å anvende dusjforklær, tøyfrakker og hyppig bytte av uniform. Kommunen har senere fått tilsendt et større antall stellefrakker gjennom den nasjonale ordningen for fordeling av smittevernutstyr og lagerkapasiteten vurderes i dag å være god.

– Det ligger smittevernutstyr lett tilgjengelig i alle bilene som anvendes av hjemmetjenesten, og hver avdeling har ferdig istandgjort test-kit, som enkelt kan tas med ut til den enkelte tjenestemottaker.

Mangel i tidlig fase

Rådmannen medgir at enkelte avdelinger opplevde mangel på smittevernutstyr, herunder sprit og munnbind i den tidlige fasen.

– Dette var en utfordring som ble løst ved at avdelingsleder utarbeidet en oversikt over lokalt lager og sikret en fordeling ut ifra behov. Pandemien har gjort det nødvendig å planlegge organiseringen og fordelingen av smittevernutstyr, slik at vi ikke lenger tar med hele esker med hansker eller munnbind ut til den enkelte tjenestemottaker, sier hun.

Rådmannen vurderer at kommunens smittevernlager er tilstrekkelig per nå.

– Men ved et stort og langvarig smitteutbrudd i våre tjenester, vil vi ha behov for påfyll. Melhus kommune har gjennom covid-19-pandemien også erfart at det er behov for å ha et større lager av smittevernutstyr enn det som tidligere har vært praksis hos oss. Vi har derfor lagt inn bestilling for åtte måneder for 2021, slik vi er bedt om av nasjonale helsemyndigheter, sier Lereggen.

Tom for hansker i forrige uke

Sonja Heggvold Engan er enig i at de har utstyr på lager en stund hvis det skulle oppstå et større utbrudd i kommunen.

– Men vi har ikke nok til bruk etter føre-var-prinsippet rundt om i hjemmene til tjenestemottakerne, både for pasientenes, pårørendes og personalets sikkerhet.

Hun opplever rasjoneringen slik:

– Vi skal ikke bruke munnbind inne hos brukerne med mindre det strengt tatt er enten påvist smitte, eller når vi krysser sonegrensene. Om vi skal bruke munnbind hver gang vi holder kortere avstand enn en meter til våre brukere i stellsituasjoner, vil lageret gå tomt på kort tid. Vi har også fått beskjed om at leverandør er tom for hansker, seinest i forrige uke, og at det er uvisst når det kan skaffes nye, sier Engan.