fbpx Brannvesenet rykker ut på stadig flere helseoppdrag Hopp til hovedinnhold

Brannvesenet rykker ut på stadig flere helseoppdrag

Bildet viser en brannbil med en politibil i bakgrunnen
KOMMER FORTERE FREM: – Legevakta er ikke til stede som før, og ambulansetjenesten har ofte et høyere aktivitetsnivå enn brannvesenet. Da kan det hende brannvesenet i enkelte tilfeller må rykke ut fordi de er nærmest den akutte hendelsen og kan gi førstehjelp til ambulansen kommer, sier avdelingsdirektør Steinar Olsen i Helsedirektoratet. Foto: Sandnes1970/Mostphotos

Brannvesenet i Norge rykker ut på stadig flere oppdrag som gjelder hjertestans og sykdom.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) frykter at det kan gå ut over helsehjelpen folk får.

– Bekymringen er todelt. At dette er en utvikling som brann- og redningsmannskapene opplever som krevende, og det andre er dersom befolkningen nå ikke får den helsehjelpen de har krav på, sier direktør Cecilie Daae i DSB til  NRK.

– Er ikke helsepersonell

I fjor rykket brannvesenet ut på 6505 helseoppdrag som hjertestans, slag og bæreoppdrag. Ifølge direktoratet er det nesten tusen flere enn året før.

Helseoppdrag er nå det brannvesenet rykker oftest ut på. Like bak kommer transportulykker, brannhindrende tiltak, brann i bygninger og brann i marka.

– Vi gjør så godt vi kan, men vi er ikke helsepersonell. Det er klart det er mange tilfeller man skulle ønske man var fullt utdannet sykepleier. Da hadde man jo kunnet gjøre en enda bedre jobb, sier utrykningsleder Øystein Dølen ved Hvittingfoss brannstasjon.

Nærmest den akutte hendelsen

Daae mener brannmannskapene trenger en helt annen type kompetanse og opplæring hvis de skal fortsette å rykke ut på så mange helseoppdrag. Hun vet ikke årsaken til at antallet helseoppdrag har økt de siste årene, men avdelingsdirektør Steinar Olsen i Helsedirektoratet mener det kan skyldes sentralisering i kommunene.

– Legevakta er ikke til stede som før, og ambulansetjenesten har ofte et høyere aktivitetsnivå enn brannvesenet. Da kan det hende brannvesenet i enkelte tilfeller må rykke ut fordi de er nærmest den akutte hendelsen og kan gi førstehjelp til ambulansen kommer, sier han.

Les også:

Sykepleiere på brannbil er en dårlig løsning

Mens vi venter på ambulansen. Sykepleier Nina Øyer Devik og utrykningsleder Frank Aspnes i Brannvesenet Midt IKS
OMDISKUTERT: Sykepleier Nina Øyer Devik og utrykningsleder Frank Aspnes i Brannvesenet Midt IKS er klare hvis det skjer noe akutt i Røyrvik kommune. Men Fagforbundet er ikke begeistret. Foto: J. Bernard O'Sullivan

Tiltaket med sykepleiere på brannbiler vil kunne føre til et svekket akuttmedisinsk tilbud, skriver Kurt Rønning.

Intensjonen er utvilsomt god, men er sykepleiere på brannbil framtidas løsning for å opprettholde tilfredsstillende akuttmedisinsk beredskap? Fagforbundet tror ikke det og peker på andre og bedre løsninger. Sykepleiens artikkel fra Røyrvik kommune reiser flere viktige spørsmål. Kommunen har overtatt det regionale ansvaret for akuttberedskapen. Det skjer etter at helseforetaket ikke lengre opprettholder sin beredskap.

Velger bort ansvarsområder

Fagforbundet er bekymret over en utvikling hvor helseforetakene kan velge seg bort ifra pålagte ansvarsområder. Det er prisverdig at kommuner tar ansvar når de ser at beredskapen og forsvarligheten ikke er god nok. I tettbygde strøk gis fullverdige og profesjonelle prehospitale tjenester, mens innbyggere i mindre kommuner må ta til takke med deltidsansatte brannfolk og helsepersonell som har andre primæroppgaver. Fagforbundet har stort fokus på at du skal ha gode tjenester uansett hvor i landet du bor. Vi er engstelig for at den utviklingen vi ser i blant annet Røyrvik truer et grunnleggende krav om likeverdige tjenester.

Fagforbundet har vært en sterk pådriver når det gjelder Norsk Luftambulanses prosjekt «Mens vi venter på ambulansen» (MVPA). Forbundet har bidratt med mange millioner kroner til prosjektet. Dette startet flere år tilbake, da vi allerede på den tid så at det var områder som hadde behov for å styrke daværende beredskap. Prosjektet var ment å styrke beredskapen og ikke bidra til at allerede bestående ordninger skulle svekkes. Det vi opplever nå er at ambulansestasjoner, dag- og døgnbiler blir lagt ned og erstattet med blant annet akutthjelpere. Realiteten er at vi står igjen med et svekket akuttmedisinsk tilbud.

Nye samarbeidsformer

Det er bra at myndighetene ser på mulige samarbeidsformer mellom kommuner og helseforetak når det gjelder akuttmedisinsk beredskap. Det er også en forutsetning i Samhandlingsreformen. Helseforetak og kommune skal inngå en samarbeidsavtale på det akuttmedisinske området. Vi forutsetter at dette prosjektet er behandlet i samsvar med krav til avtale.

I nasjonal veileder for avtaleinngåelsen vises det til at man skal sikre et helhetlig og likeverdig tilbud, og at dette samlet sett blir tilgjengelig og av god kvalitet. Det framgår ikke av veilederen at helseforetaket kan fraskrive seg ansvar, men det er nettopp det som skjer ved inndragelse av dag-bil. For Fagforbundets del er det viktig med klare grenseoppganger om hva som er prehospitale tjenester (spesialisthelsetjenesten) sitt ansvar og hva som er kommunens ansvar. Disse ansvarsgrensene er satt av nasjonale politiske myndigheter. De kan ikke endres i form av lokale ordninger. Ansvaret knyttet til den ordningen som Røyrvik kommune i samarbeid med helseforetaket igangsetter nå, blir i denne forbindelsen uklart. 

Nødvendig trygghet

Fagforbundet mener at dette kan organiseres på en bedre måte som ivaretar helseforetakets ansvar og samtidig gir befolkningen nødvendig trygghet for et likeverdig tilbud. Det framgår av artikkelen at det er behov for ressurser også innenfor prosjektet i Røyrvik. Prosjektet gir ikke noen automatisk innsparing, men skal inntil videre belastes kommunen og ikke foretaket. Flere steder i landet er det innført enmannsbetjente enheter bemannet med paramedisinere som enten opptrer alene eller i samarbeid med lokal legevakt. Disse rykker ut i egne utrykningskjøretøy. Disse er ansatte i helseforetaket og arbeider innenfor foretakets ansvarsområde. Erfaringene med slike enheter er etter det Fagforbundet kjenner til gode.

Fagforbundets forslag ivaretar befolkningens trygghet i form av akuttmedisinsk kompetanse, samtidig som etterlengtet sykepleierkompetanse brukes der denne er mest nødvendig. At høyt faglig kompetente medarbeidere trekkes ut ifra sin primærområder i mange timer og dager må også kompenseres. Til slutt blir spørsmålet om ikke prosjektet går i null og at det i stedet for et vinn-vinn prosjekt blir et tapsprosjekt hvor sykepleierfaglig kompetanse innenfor kommunens primærområder går tapt og befolkningen får et dårligere akuttmedisinsk tilbud.