fbpx Ny 113-nettside skal redde liv Hopp til hovedinnhold

Ny 113-nettside skal redde liv

Førstehjelpsdemonstrasjon
LIVREDDING: Demonstrasjon av førstehjelp i forbindelse med lansering av en ny nettside som skal hjelpe med å gi riktig livreddende førstehjelp. Siden er en del av «Sammen redder vi liv»-dugnaden. Foto: NTB Scanpix, Tore Meek

Fra nå av er ikke 113 bare et nummer, men også en nettside med komplett og oppdatert førstehjelpsinformasjon. Målet er å redde minst 200 flere liv i året.

I de kritiske minuttene før helsepersonell ankommer ved akuttmedisinske hendelser kan innsatsen til de som tilfeldigvis befinner seg i nærheten, utgjøre forskjellen på liv og død.

Nå lanserer Helsedirektoratet Norges offisielle nettsted for førstehjelp  113.no. På nettsiden finner man informasjonen som trengs for å være i stand til å yte riktig førstehjelp. Det er Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (Nakos) som på vegne av helsemyndighetene har utviklet nettsiden.

Ikke for å avlaste 113

– Det aller viktigste vi kan gjøre, er å være med på å redde liv. Årlig får 3500 personer i Norge hjertestans utenfor sykehus. Ved å jobbe sammen og raskt gi livreddende førstehjelp kan vi redde 200 flere liv hvert år, sier direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet til NTB.

Han sier at tjenesten ikke er til for å avlaste 113, men for å få hele akuttkjeden til å fungere best mulig.

– Den viktigste brikken i den kjeden er deg og meg. Ofte er det som skjer de første minuttene, helt avgjørende, sier Guldvog, som understreker at det viktigste fremdeles er å ringe 113 ved en akuttsituasjon.

Kan redde liv

Ifølge en landsrepresentativ undersøkelse nylig utført av Norstat er det et stort forbedringspotensial i befolkningens kunnskap om og evne til å gi førstehjelp.

Halvparten av de spurte i undersøkelsen svarer at de ikke kan gi riktig førstehjelp, og en firedel sier at de er redde for å gjøre noe galt hvis de måtte gi førstehjelp.

På nettsiden er det informasjon om hva man skal gjøre i forskjellige førstehjelpssituasjoner, som hvordan man bruker en hjertestarter, hvordan man legger en person i stabilt sideleie, og hvilke symptomer man skal se etter for å gjenkjenne slag og hjerteinfarkt.

Man kan også sjekke hvor nærmeste hjertestarter befinner seg, og hva et førstehjelpsskrin bør inneholde.

– Et savn

Folk som jobber med akuttmedisin, ser hvor nyttig det er at de som er hos pasienten, er trygge på at de kan gjøre noe, sier professor og overlege i anestesi, Jo Kramer-Johansen ved legeambulansen i Oslo og Nakos.

– For publikum har det kanskje vært forvirrende at det har vært mange nettsider med råd og tips. Jeg tror det har vært et savn etter en nettside med et offentlig stempel, sier han til NTB.

Kramer-Johansen mener nettsiden kan brukes til å få frisket opp kunnskapene og til å få inspirasjon til å trene praktisk på livreddende førstehjelp. Men han understreker at når noen blir akutt syke, er det nødtelefonen som gjelder.

Les også:

Blir den neste helsedirektøren en sykepleier?

Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet.
INGEN SJEFLEGE: Bjørn Guldvog mener det kreves en helt ny organisering av helsemyndighetene hvis man skal få en nasjonal sjefsykepleier i Norge. – Vi har jo ikke noen nasjonal sjeflege eller sjeftannlege heller, sier han. Foto: WESTON, STIG

Helsedirektør Bjørn Guldvog tror ikke Norge får en nasjonal sjefsykepleier med det første. Da ser han det som mer naturlig at den neste helsedirektøren kan være en sykepleier.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) ønsker en nasjonal sjefsykepleier og har internasjonal støtte, blant annet fra WHO og Nursing Now-kampanjen, for sitt krav. Likevel virker ønskedrømmen langt unna: Verken Helsedirektoratet eller Helse- og omsorgsdepartementet har noen tro på at Norge kan få en nasjonal sjefsykepleier.

Den norske modellen

Siden cirka 2012 har Norge hatt en person med sykepleierbakgrunn som representerer norske helsemyndigheter ved internasjonale møter i sammenhenger hvor Chief Nurse Officers (CNO) fra ulike land er til stede. Det er snakk om møter i WHO- og EU-sammenhenger.

Men vi har ingen nasjonal sjefsykepleier i den betydningen som NSF ønsker: Nemlig en koordinerende enhet for sykepleietjenesten som skal sikre en helhetlig og systematisk oppfølging av kvalitet på sykepleien i Norge.

Les også: Den nasjonale sjefsykepleieren finnes ikke

Slik gjøres det i Norden:

Sverige:

Sverige har et lignende system som Norge, der en person tar seg av «chief nurse officer»-oppgavene internasjonalt. Charlotta George har denne rollen nå. Hun jobber med ansvar for pasientsikkerheten på avdeling for kunnskapsstyring innen «hälso- och sjukvården», hos Socialstyrelsen. Les mer her.

Finland:

Finland har ingen nasjonal sjefsykepleier, men en rådgiver på departementsnivå. Les mer her.

Danmark:

Danmark har ingen sjefsykepleier eller CNO, verken nasjonalt eller internasjonalt. Men Dansk Sygeplejeråd vil gjerne ha det. Les mer her.

Mål for både WHO og NSF

Både WHO og NSF (gjennom den internasjonale sykepleierorganisasjonen ICN) er med i den internasjonale Nursing Now-kampanjen.

Et av delmålene til kampanjen er at 75 prosent av medlemslandene skal ha en nasjonal sjefsykepleier eller Chief Nurse Officer (CNO) innen utgangen av 2020.

NSFs hovedmål for «innsatsområde 2» i denne landsmøteperioden har vært «En kompetent, tydelig, rett bemannet og godt koordinert sykepleietjeneste, med fokus på faglig kvalitet, pasientsikkerhet, aktiv brukermedvirkning og tilgjengelighet.»

For å oppnå dette målet er det å jobbe for å få på plass en nasjonal sjefsykepleie et viktig element.

Bildet viser de nordiske sykepleierlederne
WORKSHOP I STOCKHOLM: I begynnelsen av mars møttes de nordiske sykepleierorganisasjonene i Sykepleiernes Samarbeid i Norden, hvor nasjonal sjefsykepleier/CNO var tema for en workshop. Eli Gunhild By til venstre i andre rekke og Silje Anine Bell som inntil nylig representerte Norge som CNO bak henne. Foto: Susanne Bloch Kjeldsen/Dansk Sygeplejeråd

Helsedirektoratet tror ikke på endringer

Men ifølge avdelingsdirektør Erlend Tuseth Aasheim i Helsedirektoratet virker det ikke som det er noen umiddelbare planer om å utvikle rollen som CNO til å bli nasjonal sjefsykepleier:

– Det vil ikke gjøres endringer i hvordan funksjonen utøves. For øvrig er Helsedirektoratet av den oppfatning at dette innrettes noenlunde likt i de skandinaviske landene, skriver han.

Heller ikke helsedirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet har noen tro på at Norge vil få en nasjonal sjefsykepleier med det første:

– Da ser jeg det som mer naturlig at den neste helsedirektøren kan være en med sykepleierfaglig bakgrunn.

– Å ja?

– Ja, for der går kanskje utviklingen i en mer profesjonsnøytral retning. Jeg tror ikke det er et krav at man må være lege for å ha denne stillingen, men det har alltid vært slik. I noen situasjoner er raske medisinfaglige vurderinger viktig for statsråden eller departementet. Uansett er dette noe departementet bestemmer, sier helsedirektøren.

Han sitter i en åremålsstilling frem til 2024.

– Har ikke noen sjeflege heller

Bjørn Guldvog mener det kreves en helt ny organisering av helsemyndighetene hvis man skal få en nasjonal sjefsykepleier i Norge.

– Vi har jo ikke noen nasjonal sjeflege eller sjeftannlege heller, sier han.

Guldvog peker på at i Sverige er det Socialstyrelsen, og i Danmark er det Sundhetsstyrelsen som har det ansvaret som Helsedirektoratet har i Norge med å representere internasjonalt i fora der CNO, CMO (Chief Medical Officer) og CDO (Chief Dental Officer) er til stede.

Andre land har organisert seg annerledes.

– I Storbritannia har de for eksempel ikke et Helsedirektorat, men egne sjefsrådgivere i departementet som representerer de ulike profesjoner i kraft av CNO-, CMO- og CDO-stillingene. Her i Norden er det mer profesjonsnøytralt. I Sverige er for eksempel lederen av Socialstyrelsen ikke en lege, sier Guldvog.

Mer politisk i WHO

De siste år har det skjedd endringer der WHO blir mer politisk. I år var det derfor ikke lenger Guldvog som representerte Norge som delegasjonsleder når statsråden ikke var til stede i det årlige møtet i helseforsamlingen, men departementsråd Bjørn Inge Larsen.

– Kan det tenkes at CNO-funksjonen til Helsedirektoratet også overføres til departementet da, og vil man i så fall videreføre at dette er en person med sykepleierbakgrunn?

– Helsedirektoratet vil fremdeles understøtte Norges delegasjon til WHO på faglige områder, slik vi har gjort før. Vi tilbyr vår deltakelse, både i forberedelsene og i delegasjonen. Det er opp til departementet å løpende vurdere hva som er hensiktsmessig representasjon under WHO-møtene, sier Guldvog.

– Behøver ikke være flau

Sykepleien sender følgende spørsmål til Helse- og omsorgsdepartementet:

– Er det ikke litt flaut at Norge ved utgangen av 2020 vil være blant de 25 prosent land som ikke har en nasjonal sjefsykepleier?

– Jeg mener Norge på ingen måte behøver å være flau over kvaliteten på sykepleietjenesten her i landet, svarer statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet, som selv er utdannet sykepleier.

Ingen planer om å endre organiseringen

– Hva synes du om å ha en slik nasjonal sjefsykepleier som NSF ønsker – sykepleiere utgjør jo over halvparten av landets helsepersonell?

– For å skape pasientens helsetjeneste er sykepleiere helt avgjørende. I Norge er det helseforetakene som har ansvar for sykepleiertjenesten i sykehus og kommunene for de kommunale tjenestene. Vi har ingen planer om å endre denne organiseringen, svarer Erlandsen og legger til:

– Regjeringen har satt i verk en rekke tiltak for å styrke sykepleiernes kompetanse og mulighet for fagutvikling. Vi bruker i år omtrent 1,5 milliarder til ulike tiltak i «Kompetanseløft 2020». Kompetanse blir også viktig i nye nasjonale helse- og sykehusplanen som skal legges frem i løpet av året.

NSF vil ikke gi seg

– NSF er helt enig med Erlandsen i at kvaliteten på sykepleietjenesten i Norge er god, men vi vil ikke gi oss med kravet om en nasjonal sjefsykepleier for det, sier NSF-leder Eli Gunhild By og fortsetter:

– For å klare å ha oversikt over sykepleietjenesten er det klokt å organisere det slik at en nasjonal sjefsykepleier har det overordnede ansvaret for systematisk oppfølging av kvaliteten på tjenesten.

By henviser også til at generaldirektøren i WHO, Tedros Adhanom Ghebreyesus, har erklært at han ønsker at hvert land har en nasjonal sjefsykepleier, blant annet for å sikre verden mot sykepleiermangelen.