fbpx 60 nye studieplasser ved sykepleierutdanningene Hopp til hovedinnhold

60 nye studieplasser ved sykepleierutdanningene

Sykepleierstudenter i praksis. Kvinne ligger med bandasje i sykeseng, mannlig student jobber konsentrert med en bandasje rundt foten.
PRAKSIS: Praksisplasser er avgjørende for studietilbudet. – Finansieringen må være på plass, også for praksisplasser i kommunehelsetjenesten, sier Martin Ottesen Wichstad i NSF Student.  illustrasjonsfoto: Stig Weston

Regjeringen setter av penger til 60 nye studieplasser ved sykepleierutdanningen i statsbudsjettet. Sykepleierforbundet mener det viktigste er å hindre frafall.

Fem studiesteder får midler til totalt 60 nye studieplasser i regjeringens forslag til statsbudsjett. Det kan i teorien gi 240 nye ferdigutdannede sykepleiere om noen år.

Pengene er strategisk fordelt på Nord universitetet, Høgskolen i Molde, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskolen i Innlandet.

– Regjeringen er opptatt at vi skal ha et bærekraftig velferdssamfunn. Vi bidrar derfor med penger til flere studieplasser som vil være med på å ruste oss for fremtiden, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding.

Praksisplasser

Det finnes i dag 4941 studieplasser for sykepleiere.

Nestleder i studentorganisasjonen til Norsk Sykepleierforbund, Martin Ottesen Wichstad, er først og fremst opptatt av at kvaliteten blir ivaretatt når det opprettes flere.

– Det som er viktig er å sikre seg gode og relevante praksisplasser. Finansieringen må være på plass, også for praksisplasser i kommunehelsetjenesten. Det er også viktig å sørge for gode praksisveiledere som bidrar til godt læringsutbytte.

LES OGSÅ: Vil jobbe med kvaliteten på utdanningen

Tynset

Mens fire utdanningssteder får ti studieplasser hver, skal Høgskolen i Innlandet få 20 plasser. De er tenkt lagt til Tynset i Nord-Østerdalen, et område med stor sykepleiermangel.

– Det er jo gledelig, sier Ingrid Guldvik, dekan ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap.  

Hun har allerede fått grønt lys for nye praksisplasser fra Sykehuset Innlandet.

 – Behovet for sykepleiere er stort i Innlandet som i resten av Norge. Vi håper at vi kan få noen folk som vil bo og jobbe her videre.

Heltidsstudiene i sykepleie ved Høgskolen i Innlandet er plassert i Elverum og Kongsvinger. Disse hadde grovt regnet dobbelt så mange søkere som studieplasser ved siste opptak.

Et anslag forteller at det trengs rundt 100 sykepleiere i Nord-Østerdalen de nærmeste fem årene.

– Nå må vi se nærmere på hva som ligger i regjeringens forslag og se hvordan vi kan bidra til å dekke bedre opp i disse områdene, sier Guldvik.

Frafall

Forbundsleder Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund beskriver justeringen av antall studieplasser som «helt ok».

– Det som er viktig er å redusere frafallet. De må skje ved å opprette flere hele, faste stillinger, sikre godt arbeidsmiljø og ikke minst god lønn. Vi må slutte å utdanne to for å få én sykepleier, sier hun.

Les også:

Forsvarer nedleggelse av studiesteder, tross kritikk

Bildet viser Hanne Solheim Hansen
INGEN NEDLEGGELSER: Rektor Hanne Solheim Hansen lover at ingen sykepleierstudieplasser skal legges ned. Foto: Nord universitet

Mandag forsvarte rektor ved Nord universitet nedlegging av studiesteder i en åpen komitéhøring i Stortinget.

– Nord universitet vedtok en ny studiestedstruktur for å bli et sterkere universitet. Vi har brukt to år på å analysere og vurdere hvilken aktivitet vi skal ha hvor, for at vi skal kunne utdanne flere kandidater til regionen og nasjonen, og øke forskningsaktiviteten.

Det sa Hanne Solheim Hansen, rektor ved Nord universitet til Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget mandag. 

Vil stoppe nedlegging

Bakgrunnen for den åpne høringen er at SV i et  representantforslag ber regjeringen om å stoppe nedleggelsen av studiestedene på Nesna og i Sandnessjøen. Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) har tidligere sagt at hun ikke vil overprøve styrets beslutning, ifølge NTB.

I juni vedtok styret ved Nord universitet at lærerutdanningen på Nesna og sykepleierutdanningen i Sandnessjøen legges ned som studiesteder. 

Beslutningen skapte sterke reaksjoner, blant annet hos studenter, ansatte og i lokalsamfunnet. Også sykepleien.no publiserte en rekke kritiske innlegg om nedleggelsen. 

– 125 ansatte flyttes til Bodø og Mo i Rana. 100 års utdanning legges ned, og lokalsamfunn tvinges i kne. Dette er tragisk for Nesna og Helgeland, sa NSFs fylkesleder i Nordland, Gjertrud Krokaa, etter at styrevedtaket ble gjort i juni.

Les mer: Slutt på studier i Nesna og Sandnessjøen

Nord universitet beskyldes for å jukse med tall for sykepleierutdanningen

I representantforslaget ber SV om at endringen av studiestedsstruktur ved Nord universitet blir stoppet av regjeringen, og at Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med en plan for hvordan man kan styrke studiestedene slik at de kan bli mer betydningsfulle i sin region.

«En nasjonal sak»

I forslaget skriver de:

«Mangelen på lærere og sykepleiere rammer hele lokalsamfunn og folks grunnleggende velferdsbehov. Få ønsker å bo på en plass hvor helsetjenester og skole drives av ufaglærte. Således mener forslagsstillerne at tilbudsstrukturen i universitets- og høgskolesektoren ikke bare kan avgjøres lokalt, men er en nasjonal sak. Hvis dette får skje i Nord-Trøndelag og Nordland, kan det også skje i resten av landet,» heter det i forslaget som er fremmet av Audun Lysbakken, Mona Fagerås, Lars Haltbrekken og Kari Elisabeth Kaski.

De vil også at regjeringen legger fram en helhetlig plan for framtidig struktur for høyere utdanning i Norge.

Behandles i høst

Under høringen sto rektor ved Nord universitet fast på at nedleggelsen av studiestedene har vært en riktig beslutning:

– Den eneste måten vi kan sikre flere lærere og flere sykepleiere til regionen, er ved å samle vår aktivitet på Mo. Det betyr i praksis at vi skal ha en mye større sykepleierutdanning på Mo, som utdanner flere sykepleierkandidater.

– Vi skal ha en samlingsbasert lærerutdanning fremover, som skal ha sine samlinger på Mo i Rana for Helgelandsstudentene, sa hun, og la til at omstruktureringen er det rommet universitetet kan skaffe seg selv innenfor egne ressursrammer.

NSF Alstadhaug: – Har hatt stor betydning

Jorunn Hov fra NSF Alstadhaug sa til Utdannings- og forskningskomiteen at sykepleierutdanningen i Sandnessjøen har hatt særlig stor betydning for kommunehelsetjenesten.

– Men også for Helgelandssykehuset, avdeling Mosjøen og Sandessjøen, påpekte hun, og viste til at 76 prosent av sykepleierstudentene har kommet fra området sør fra Korkfjellet. 

– De som ikke kan eller vil reise langt for å ta en utdanning, har mistet et tilbud, sa hun.

Hov presiserte at det er viktig å opprettholde et desentralisert utdanningstilbud i distriktene, slik at sykepleierkompetanse er tilgjengelig i hele landet, men at det å opprettholde studietilbud ikke må gå på bekostning av kvalitet og krav som settes til høyere utdanning.

– NSF Alstadhaug mener at den faglige kvaliteten på Sandnessjøen har vært god. Utdanningen har hatt et nært samarbeid med praksisfeltet, samt stått for viktige videreutdanningstilbud og bidratt til praksisnær forskning.

Det er mer kostbart å drive gode desentraliseringstilbud, sa Hov og pekte på små kull, frafallsproblematikk, krav til utstyr og utvikling av forskningsmiljøer.

– Derfor støtter vi NSF sentralt, som mener det settes inn særlige finansieringstiltak, deriblant å etablere en egen finansieringsordning som kompenserer for slike merutgifter, sa hun.

– Sentralisering av høyere utdanning svekker tilgangen på sykepleiere i distriktet. Derfor må tilbudet om deltidsutdanning og videreutdanning være der slik som før, avsluttet Hov.

Mener finansiering må økes betraktelig

Sykepleierforbundet sentralt har sendt et skriftlig høringsinnspill hvor de peker på flere utfordringer med små studie- og fagmiljø, på generelt grunnlag.

Blant annet nevnes det at små studie- og fagmiljø er kostbare og har lav inntjening på grunn av små kull og få kandidatpoeng, utdanningene krever kostbart utstyr og avanserte simuleringssenter på lik linje som større fagmiljø, og at det er utfordrende å utvikle gode fag- forskningsmiljøer, på grunn av lav publisering og liten innhenting av eksterne forskningsmidler.

I innspillet skriver Norsk Sykepleierforbund:

«For å møte disse utfordringene må finanseringen av sykepleierutdanningen økes betraktelig.»

Videre mener forbundet at rekrutteringen til utdanning- og forskningsstillinger i sykepleie må styrkes betraktelig gjennom øremerking av stipendiatstillinger og finansiering av førstelektorløp, at det settes av egne midler til investering i teknisk utstyr, simulerings og e-læringsverktøy.

Som Hov nevnte i sitt innspill, ønsker NSF også at det etableres en egen finansieringsordning som kompenserer for merutgifter til desentrale undervisningstilbud og praksisstudier i distriktene.

– Presedens på landsbasis

Studentorganisasjonen på Helgeland, Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland og ordføreren i Nesna blant dem som hadde meldt seg på høringen. 

– Saken setter presedens på landsbasis, studieporteføljen diskuteres andre steder i landet og folk følger nøye med, sa Jenny Myklebust, som representerte Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland. Hun viste til at 70 prosent av lærerne i regionen er utdannet ved Campus Nesna:

– Raseringen av studietilbudet på Helgeland kan ikke fortsette. Vi må sikre opptak til neste høst, sa hun.

Etter høringen blir saken behandlet i Utdannings- og forskningskomiteen, før den senere i høst skal opp i Stortinget.

Diskusjon om styringspolitikk

Samme dag som det var høring i saken, varslet statsråd Iselin Nybø en utredning om styringspolitikken for universiteter og høgskoler, ifølge Khrono

– Det vil være nyttig for Stortinget å diskutere hva Stortinget skal bestemme, hva regjeringen skal styre over og hva styrene selv skal kunne avgjøre, sier statsråd Iselin Nybø til Khrono.

LES OGSÅ: