Spesialsykepleiere: Glede over flere studieplasser, frustrasjon over timingen

Operasjonssykepleier Kikkhullsoperasjon Operasjon Oslo universitetssykehus OUS Ullevål
VIL HA FLERE SPESIALSYKEPLEIERE: 30 nye studieplasser kan stå klare til høsten. Utfordringen er at beskjeden kom i juni.

Høgskolene og universitetene jubler over at de får utdanne flere spesialsykepleiere, men sliter med å finne praksisplasser på bare ukers varsel.

– En gledelig melding, men den kom på et lite egnet tidspunkt.

Det sier Lars Aune Svarthaug, ansvarlig for videreutdanningen i anestesisykepleie ved NTNU, studiested Gjøvik.

Han snakker om regjeringens opptrappingsplan for spesialsykepleiere i anestesi, barn, intensiv, operasjon og kreft (ABIOK).

Les også: regjeringen oppretter 80 nye studieplasser for spesialsykepleiere

– Kunne gjerne tatt ti

I midten av juni ble det kjent at 30 nye plasser kan opprettes allerede fra høsten. De ulike utdanningsstedene må søke om å få tildelt plassene.

– Fra universitetets side kunne vi godt tatt imot ti studenter på vår utdanning i anestesi, intensiv og operasjon, sier Svarthaug.

– Problemet er å skaffe dem praksisplasser. Dette er kliniske videreutdanninger som i stor grad baserer seg på en-til-en-praksis.

Han lurer på hvordan regjeringen tenker at utdanningene og helseforetakene skal skaffe praksisplasser på så kort varsel.

– Vi vil prøve så godt vi kan, men hadde vi fått denne beskjeden for to måneder siden, ville situasjonen vært en helt annen, sier han.

Ber om å få plasser i akuttsykepleie

Også på Oslomet er det praksisplassene det står på.

Ingrid Narum, prodekan og fungerende instituttleder ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, sier de har vært i dialog med Oslo universitetssykehus, men de har ikke mulighet for å stille flere praksisplasser enn allerede avtalt.

Hun avventer nå svar fra Akershus universitetssykehus.

Oslomet har også spurt Kunnskapsdepartementet om det er mulig å bruke noen av plassene til akuttsykepleie, en type kompetanse det også er stort behov for i helsevesenet. Om de kan det, er ennå ikke avklart.

Georg Førland, instituttleder ved Institutt for helse- og omsorgsvitskap på Høgskulen på Vestlandet, sier fristen er kort, men at de høyst sannsynlig kommer til å søke om ekstra studieplasser. Hvor mange kan han ennå ikke si. Det avhenger blant annet av tilgangen på praksisplasser.

Har ikke opptak

På Universitetet i Tromsø sier Rita Stenseth, fagansvarlig for master i sykepleie, studieretning anestesisykepleie, at de gjerne skulle hatt alle de 30 ekstra studieplassene til utdanningene i ABIOK. Men at de ikke kommer til å søke om noen av dem.

– Problemet vårt er at vi har opptak hvert annet år, og neste er i 2020, sier hun.

– Vi har diskutert muligheten for et mellomopptak, men det blir for knapt med tid.

Fristen for Samordna opptak er over, og de måtte eventuelt ha lyst ut et ekstra opptak i ferietiden.

– Vi er takknemlig for at antallet studieplasser økes. For både utdanningene og pasientene er det gode nyheter, sier hun.

– Men vi skulle gjerne hatt bedre tid.

Vil ha plassene så fort som mulig

Iselin Nybø, statsråd for forskning og høyere utdanning, sier det kan være utfordrende å skaffe praksisplasser på kort tid.

– Derfor har vi henvendt oss til alle institusjonene som tilbyr ABIOK-utdanning, for å få en nasjonal oversikt over mulighetene institusjonene har til å øke opptaket, sier hun.

– Dette er utdanninger som helseforetakene ønsker flere av, og da må de også bidra til at nok praksisplasser opprettes. Jeg har løpende kontakt med min kollega Bent Høie om viktigheten av at helseforetakene skaffer praksisplasser til utdanningene.

Hun sier de i utgangspunktet ønsker at plassene skal opp så fort som mulig.

Bildet viser Iselin Nybø.
VIL HA FLERE STUDIEPLASSER FORT: Iselin Nybø sier at det å skaffe praksisplasser kan være utfordrende.

Støtte til videreutdanning, ikke master

Både på Universitetet i Tromsø og på Høgskulen på Vestlandet tilbys ABIOK-utdanningene som master, med mulighet for å søke om å hoppe av etter tre semestre og få godkjent videreutdanning. Georg Førland skulle ønske de ekstra studieplassene som tilbys nå, var finansiert som masterløp og ikke bare videreutdanning.

Dette er også i tråd med innspill Norsk Sykepleierforbund har gitt til Kunnskapsdepartementet.

Iselin Nybø sier behovet for ABIOK-sykepleiere er stort, og helsetjenesten ønsker at de kommer raskt ut i jobb.

Hun påpeker at ABIOK-utdanningene på 90 studiepoeng og 120 studiepoeng skal være likeverdige alternativ som svarer på de helhetlige kompetansebehovene i spesialisthelsetjenesten.

– Jeg har blitt enig med helseminister Bent Høie om at det skal utformes nasjonale retningslinjer for hver av utdanningene i ABIOK-sykepleie. Det er viktig for oss at det skal være mulig å avslutte ABIOK-utdanning etter 90 studiepoeng med fullført videreutdanning.

Men hun sier at det selvsagt ikke er til hinder for at utdanningene utformes som masterprogram med totalt 120 studiepoeng.

– Helseforetakene har behov for begge deler.

Master i intensivsykepleie: Får støtte til tre semestre, utdanningen er på fire

Bildet viser Signe Østrem Furre.
IRRITERT: Signe Østrem Furre reviderer en prosedyre i masteroppgaven hun skriver i intensivsykepleie. Den har ikke vært revidert siden rundt 2005.

Helse Stavanger betaler for 3 av 4 semestre for at Signe Østrem Furre skal bli intensivsykepleier. Hun opplever at hun gjør gratisarbeid for arbeidsgiver.

Til sommeren har Signe Østrem Furre en master i intensivsykepleie. Det siste semesteret finansierer hun selv.

– Jeg ble tilbudt en utdanningsstilling på tre semestre med 80 prosent lønn og tok imot den, forteller hun.

– Men da jeg signerte kontrakten, hadde jeg ikke innsikt i hva en mastergrad innebærer, og hvor viktig masteroppgaven jeg skriver er for arbeidsgiver.

På Universitetet i Stavanger tilbys intensivsykepleie kun som masterutdanning, på fire semestre.

Les også: – Vil neppe tjene penger på at jeg ble anestesisykepleier

– Ikke et reelt valg

Signe Østrem Furre, i likhet med mange i kullet hennes, mener sykehuset burde gitt lønn for det fjerde og siste semesteret.

Det sier Helse Stavanger nei til. Da kontrakten ble underskrevet, trodde sykehuset at studentene kunne velge mellom å ta videreutdanning på tre semestre eller masterutdanning på fire semestre.

– Men det var ikke et reelt valg, sier Furre.

– Siden det fra høsten 2017 kun var mulig å velge master.

Dette ble sykehuset kjent med først i 2018.

Les også: