fbpx Glede over flere studieplasser, frustrasjon over timingen Hopp til hovedinnhold

Spesialsykepleiere: Glede over flere studieplasser, frustrasjon over timingen

Operasjonssykepleier Kikkhullsoperasjon Operasjon Oslo universitetssykehus OUS Ullevål
VIL HA FLERE SPESIALSYKEPLEIERE: 30 nye studieplasser kan stå klare til høsten. Utfordringen er at beskjeden kom i juni. Foto: Marit Fonn

Høgskolene og universitetene jubler over at de får utdanne flere spesialsykepleiere, men sliter med å finne praksisplasser på bare ukers varsel.

– En gledelig melding, men den kom på et lite egnet tidspunkt.

Det sier Lars Aune Svarthaug, ansvarlig for videreutdanningen i anestesisykepleie ved NTNU, studiested Gjøvik.

Han snakker om regjeringens opptrappingsplan for spesialsykepleiere i anestesi, barn, intensiv, operasjon og kreft (ABIOK).

Les også: regjeringen oppretter 80 nye studieplasser for spesialsykepleiere

– Kunne gjerne tatt ti

I midten av juni ble det kjent at 30 nye plasser kan opprettes allerede fra høsten. De ulike utdanningsstedene må søke om å få tildelt plassene.

– Fra universitetets side kunne vi godt tatt imot ti studenter på vår utdanning i anestesi, intensiv og operasjon, sier Svarthaug.

– Problemet er å skaffe dem praksisplasser. Dette er kliniske videreutdanninger som i stor grad baserer seg på en-til-en-praksis.

Han lurer på hvordan regjeringen tenker at utdanningene og helseforetakene skal skaffe praksisplasser på så kort varsel.

– Vi vil prøve så godt vi kan, men hadde vi fått denne beskjeden for to måneder siden, ville situasjonen vært en helt annen, sier han.

Ber om å få plasser i akuttsykepleie

Også på Oslomet er det praksisplassene det står på.

Ingrid Narum, prodekan og fungerende instituttleder ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, sier de har vært i dialog med Oslo universitetssykehus, men de har ikke mulighet for å stille flere praksisplasser enn allerede avtalt.

Hun avventer nå svar fra Akershus universitetssykehus.

Oslomet har også spurt Kunnskapsdepartementet om det er mulig å bruke noen av plassene til akuttsykepleie, en type kompetanse det også er stort behov for i helsevesenet. Om de kan det, er ennå ikke avklart.

Georg Førland, instituttleder ved Institutt for helse- og omsorgsvitskap på Høgskulen på Vestlandet, sier fristen er kort, men at de høyst sannsynlig kommer til å søke om ekstra studieplasser. Hvor mange kan han ennå ikke si. Det avhenger blant annet av tilgangen på praksisplasser.

Har ikke opptak

På Universitetet i Tromsø sier Rita Stenseth, fagansvarlig for master i sykepleie, studieretning anestesisykepleie, at de gjerne skulle hatt alle de 30 ekstra studieplassene til utdanningene i ABIOK. Men at de ikke kommer til å søke om noen av dem.

– Problemet vårt er at vi har opptak hvert annet år, og neste er i 2020, sier hun.

– Vi har diskutert muligheten for et mellomopptak, men det blir for knapt med tid.

Fristen for Samordna opptak er over, og de måtte eventuelt ha lyst ut et ekstra opptak i ferietiden.

– Vi er takknemlig for at antallet studieplasser økes. For både utdanningene og pasientene er det gode nyheter, sier hun.

– Men vi skulle gjerne hatt bedre tid.

Vil ha plassene så fort som mulig

Iselin Nybø, statsråd for forskning og høyere utdanning, sier det kan være utfordrende å skaffe praksisplasser på kort tid.

– Derfor har vi henvendt oss til alle institusjonene som tilbyr ABIOK-utdanning, for å få en nasjonal oversikt over mulighetene institusjonene har til å øke opptaket, sier hun.

– Dette er utdanninger som helseforetakene ønsker flere av, og da må de også bidra til at nok praksisplasser opprettes. Jeg har løpende kontakt med min kollega Bent Høie om viktigheten av at helseforetakene skaffer praksisplasser til utdanningene.

Hun sier de i utgangspunktet ønsker at plassene skal opp så fort som mulig.

Bildet viser Iselin Nybø.
VIL HA FLERE STUDIEPLASSER FORT: Iselin Nybø sier at det å skaffe praksisplasser kan være utfordrende. Foto: Marte Garmann

Støtte til videreutdanning, ikke master

Både på Universitetet i Tromsø og på Høgskulen på Vestlandet tilbys ABIOK-utdanningene som master, med mulighet for å søke om å hoppe av etter tre semestre og få godkjent videreutdanning. Georg Førland skulle ønske de ekstra studieplassene som tilbys nå, var finansiert som masterløp og ikke bare videreutdanning.

Dette er også i tråd med innspill Norsk Sykepleierforbund har gitt til Kunnskapsdepartementet.

Iselin Nybø sier behovet for ABIOK-sykepleiere er stort, og helsetjenesten ønsker at de kommer raskt ut i jobb.

Hun påpeker at ABIOK-utdanningene på 90 studiepoeng og 120 studiepoeng skal være likeverdige alternativ som svarer på de helhetlige kompetansebehovene i spesialisthelsetjenesten.

– Jeg har blitt enig med helseminister Bent Høie om at det skal utformes nasjonale retningslinjer for hver av utdanningene i ABIOK-sykepleie. Det er viktig for oss at det skal være mulig å avslutte ABIOK-utdanning etter 90 studiepoeng med fullført videreutdanning.

Men hun sier at det selvsagt ikke er til hinder for at utdanningene utformes som masterprogram med totalt 120 studiepoeng.

– Helseforetakene har behov for begge deler.

Master i intensivsykepleie: Får støtte til tre semestre, utdanningen er på fire

Bildet viser Signe Østrem Furre.
IRRITERT: Signe Østrem Furre reviderer en prosedyre i masteroppgaven hun skriver i intensivsykepleie. Den har ikke vært revidert siden rundt 2005. Foto: Privat

Helse Stavanger betaler for 3 av 4 semestre for at Signe Østrem Furre skal bli intensivsykepleier. Hun opplever at hun gjør gratisarbeid for arbeidsgiver.

Til sommeren har Signe Østrem Furre en master i intensivsykepleie. Det siste semesteret finansierer hun selv.

– Jeg ble tilbudt en utdanningsstilling på tre semestre med 80 prosent lønn og tok imot den, forteller hun.

– Men da jeg signerte kontrakten, hadde jeg ikke innsikt i hva en mastergrad innebærer, og hvor viktig masteroppgaven jeg skriver er for arbeidsgiver.

På Universitetet i Stavanger tilbys intensivsykepleie kun som masterutdanning, på fire semestre.

Les også:   – Vil neppe tjene penger på at jeg ble anestesisykepleier

– Ikke et reelt valg

Signe Østrem Furre, i likhet med mange i kullet hennes, mener sykehuset burde gitt lønn for det fjerde og siste semesteret.

Det sier Helse Stavanger nei til. Da kontrakten ble underskrevet, trodde sykehuset at studentene kunne velge mellom å ta videreutdanning på tre semestre eller masterutdanning på fire semestre.

– Men det var ikke et reelt valg, sier Furre.

– Siden det fra høsten 2017 kun var mulig å velge master.

Dette ble sykehuset kjent med først i 2018.

Mener ordningen er gunstig

Helga Strand Vestbø, kommunikasjons- og stabssjef i Helse Stavanger, sier sykehuset har besluttet å støtte hele masterutdanningen fra og med 2018-kullet, i tråd med at studieløpet er lagt om.

Det er forståelig at det kan oppleves som urettferdig.

Helga Strand Vestbø

– Studentene på tidligere kull har inngått en avtale om tre semestre etter gjeldende ordning da kontrakten ble inngått, sier hun.

– Det er forståelig at det kan oppleves som urettferdig for dem som er på gammel ordning. Men Helse Stavanger mener likevel at dette har vært en gunstig ordning også før denne endringen.

Hun sier kontraktene siden 2014 har åpnet for at studentene kan fullføre en mastergrad i et fjerde semester, selv om finansieringen har vært på 80 prosent lønn i tre semestre.

– Det gjelder selvsagt også for 2017-kullet, sier hun.

Det er hva Helse Stavanger ønsker å si om saken.

Et kull får betalt, det andre ikke

Camilla Flendalen, også hun intensivsykepleierstudent, reagerer på at Helse Stavanger fremstiller det som at studentene hadde et valg.

– Vi må ta master for å få godkjent utdanningen som intensivsykepleiere, påpeker hun.

– Det er riktig at vi skrev under kontrakt om lønn i tre semestre. Men det gjorde også kullet etter oss, som begynte i 2018. Likevel får de betalt for fire semestre. Arbeidsgiver har erkjent at de ikke hadde noe valg om å ta tre.

– Vi er altså to kull, som tar et helt identisk studium, der det ene kullet får betalt for tre, mens det andre får betalt for fire semestre. Det er forskjellsbehandling og ikke en god personalpolitikk.

Omregnet i kroner og øre er det snakk om rundt 150 000 kroner for hver enkelt student.

– Ville være klokt å gi lønn

Nina Horpestad, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Rogaland, er kontaktet i saken. Hun sier NSF ikke er part, siden det dreier seg om en avtale mellom studentene og arbeidsgiver.

Men hun mener Helse Stavanger ville gjort klokt i å gi 2017-kullet lønn for fire semestre.

En god arbeidsgiver ville i denne situasjonen også gitt lønn i fjerde semester.

Nina Horpestad

– Juridisk har sykehuset sitt på det tørre, og det er godt mulig de har handlet i god tro, sier hun.

– Men en god arbeidsgiver ville i denne situasjonen også gitt lønn i fjerde semester.

Helse Stavanger har påpekt at studentene først rettet en formell henvendelse da studiet nærmet seg slutten, altså nesten to år etter at de skrev under på kontrakten.

– Men det var da 2017-kullet ble kjent med at de ble behandlet annerledes enn 2018-kullet, påpeker Horpestad.

– Sånn jeg ser det, har studentene gjort det de skulle ut fra de rammene de hadde.

Bildet viser Nina Horpestad, fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund i Rogaland.
JURIDISK PÅ DET TØRRE: Nina Horpestad sier Helse Stavanger har jussen på sin side, men ikke personalpolitikken. Foto: Jan Inge Haga

Jobber ved siden av

For å finansiere påbyggingen til master, er Signe Østrem Furre avhengig av økonomisk støtte fra mannen. Hun sier det er en risiko å ta. I tillegg er hun gravid, fem måneder på vei.

– Det var ikke helt planlagt, og for å være sikker på å få full utbetaling under svangerskapspermisjonen, har jeg fått fast stilling på legevakten hver tredje helg.

Med ett barn hjemme, ett til på vei, mann som jobber offshore og 15–16 prosent stilling i tillegg til fulltidsstudier, gleder hun seg til å bli ferdig.

– Men jeg synes helseforetaket behandler sine ansatte feil, sier hun.

– I lov om spesialisthelsetjenesten og i funksjonsbeskrivelsen for intensivsykepleiere står det at vi skal drive med forskning og kunnskapsbasert praksis. Det krever kompetanse, men den kompetansen er ikke helseforetaket villig til å betale for.

Reviderer prosedyre

Utover i det fjerde – og ulønnede – semesteret, er hun blitt mer og mer irritert.

– Jeg ser at sykehuset har et stort behov for oppgavene vi skriver, sier hun.

Jeg får ikke lønn for å gjøre jobben og ikke ekstra lønn for å ha master når jeg er ferdig.

Signe Østrem Furre

Furre skriver om postoperativ urinretensjon og reviderer en prosedyre avdelingen har for dette.

– Den vi har i dag, stammer fra et internt kvalitetsforbedringsprosjekt rundt 2005 og er ikke blitt revidert siden, sier hun.

– Hele avdelingen er med, men jeg får ikke lønn for å gjøre jobben og ikke ekstra lønn for å ha master når jeg er ferdig.

Når Furre er ferdig intensivsykepleier, får hun 35 000 mer i året som spesialsykepleier. Det ville hun også fått med en intensivsykepleierutdanning på tre semestre.

Helse Stavanger har mastertillegg, men gir det ikke til sykepleiere med master i intensiv, operasjon eller anestesi, fordi de får tillegg som spesialsykepleiere.

Vurderer heller kommunen

Det at hun ikke får betalt for det fjerde mastersemesteret, og heller ikke lønnsuttelling for påbygging til mastergrad, gjør at Signe Østrem Furre vurderer å jobbe andre steder enn i Helse Stavanger når hun er ferdig med bindingstiden.

– Selv om reiseveien er lengre til sykehuset, er det der jeg har lyst til å jobbe. Men når de ikke gir støtte til hele utdanningen, og heller ikke ekstra lønn for masterkompetanse, er det mer fristende å søke jobb i kommunen. Der er det mulig å få lik, eller bedre, lønn enn på sykehuset.