Forsvarer nedleggelse av studiesteder, tross kritikk

Mandag forsvarte rektor ved Nord universitet nedlegging av studiesteder i en åpen komitéhøring i Stortinget.

– Nord universitet vedtok en ny studiestedstruktur for å bli et sterkere universitet. Vi har brukt to år på å analysere og vurdere hvilken aktivitet vi skal ha hvor, for at vi skal kunne utdanne flere kandidater til regionen og nasjonen, og øke forskningsaktiviteten.

Det sa Hanne Solheim Hansen, rektor ved Nord universitet til Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget mandag.

Vil stoppe nedlegging

Bakgrunnen for den åpne høringen er at SV i et representantforslag ber regjeringen om å stoppe nedleggelsen av studiestedene på Nesna og i Sandnessjøen. Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) har tidligere sagt at hun ikke vil overprøve styrets beslutning, ifølge NTB.

I juni vedtok styret ved Nord universitet at lærerutdanningen på Nesna og sykepleierutdanningen i Sandnessjøen legges ned som studiesteder.

Beslutningen skapte sterke reaksjoner, blant annet hos studenter, ansatte og i lokalsamfunnet. Også sykepleien.no publiserte en rekke kritiske innlegg om nedleggelsen.

– 125 ansatte flyttes til Bodø og Mo i Rana. 100 års utdanning legges ned, og lokalsamfunn tvinges i kne. Dette er tragisk for Nesna og Helgeland, sa NSFs fylkesleder i Nordland, Gjertrud Krokaa, etter at styrevedtaket ble gjort i juni.

Les mer: Slutt på studier i Nesna og Sandnessjøen

Nord universitet beskyldes for å jukse med tall for sykepleierutdanningen

I representantforslaget ber SV om at endringen av studiestedsstruktur ved Nord universitet blir stoppet av regjeringen, og at Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med en plan for hvordan man kan styrke studiestedene slik at de kan bli mer betydningsfulle i sin region.

«En nasjonal sak»

I forslaget skriver de:

«Mangelen på lærere og sykepleiere rammer hele lokalsamfunn og folks grunnleggende velferdsbehov. Få ønsker å bo på en plass hvor helsetjenester og skole drives av ufaglærte. Således mener forslagsstillerne at tilbudsstrukturen i universitets- og høgskolesektoren ikke bare kan avgjøres lokalt, men er en nasjonal sak. Hvis dette får skje i Nord-Trøndelag og Nordland, kan det også skje i resten av landet,» heter det i forslaget som er fremmet av Audun Lysbakken, Mona Fagerås, Lars Haltbrekken og Kari Elisabeth Kaski.

De vil også at regjeringen legger fram en helhetlig plan for framtidig struktur for høyere utdanning i Norge.

Behandles i høst

Under høringen sto rektor ved Nord universitet fast på at nedleggelsen av studiestedene har vært en riktig beslutning:

– Den eneste måten vi kan sikre flere lærere og flere sykepleiere til regionen, er ved å samle vår aktivitet på Mo. Det betyr i praksis at vi skal ha en mye større sykepleierutdanning på Mo, som utdanner flere sykepleierkandidater.

– Vi skal ha en samlingsbasert lærerutdanning fremover, som skal ha sine samlinger på Mo i Rana for Helgelandsstudentene, sa hun, og la til at omstruktureringen er det rommet universitetet kan skaffe seg selv innenfor egne ressursrammer.

NSF Alstadhaug: – Har hatt stor betydning

Jorunn Hov fra NSF Alstadhaug sa til Utdannings- og forskningskomiteen at sykepleierutdanningen i Sandnessjøen har hatt særlig stor betydning for kommunehelsetjenesten.

– Men også for Helgelandssykehuset, avdeling Mosjøen og Sandessjøen, påpekte hun, og viste til at 76 prosent av sykepleierstudentene har kommet fra området sør fra Korkfjellet.

– De som ikke kan eller vil reise langt for å ta en utdanning, har mistet et tilbud, sa hun.

Hov presiserte at det er viktig å opprettholde et desentralisert utdanningstilbud i distriktene, slik at sykepleierkompetanse er tilgjengelig i hele landet, men at det å opprettholde studietilbud ikke må gå på bekostning av kvalitet og krav som settes til høyere utdanning.

– NSF Alstadhaug mener at den faglige kvaliteten på Sandnessjøen har vært god. Utdanningen har hatt et nært samarbeid med praksisfeltet, samt stått for viktige videreutdanningstilbud og bidratt til praksisnær forskning.

Det er mer kostbart å drive gode desentraliseringstilbud, sa Hov og pekte på små kull, frafallsproblematikk, krav til utstyr og utvikling av forskningsmiljøer.

– Derfor støtter vi NSF sentralt, som mener det settes inn særlige finansieringstiltak, deriblant å etablere en egen finansieringsordning som kompenserer for slike merutgifter, sa hun.

– Sentralisering av høyere utdanning svekker tilgangen på sykepleiere i distriktet. Derfor må tilbudet om deltidsutdanning og videreutdanning være der slik som før, avsluttet Hov.

Mener finansiering må økes betraktelig

Sykepleierforbundet sentralt har sendt et skriftlig høringsinnspill hvor de peker på flere utfordringer med små studie- og fagmiljø, på generelt grunnlag.

Blant annet nevnes det at små studie- og fagmiljø er kostbare og har lav inntjening på grunn av små kull og få kandidatpoeng, utdanningene krever kostbart utstyr og avanserte simuleringssenter på lik linje som større fagmiljø, og at det er utfordrende å utvikle gode fag- forskningsmiljøer, på grunn av lav publisering og liten innhenting av eksterne forskningsmidler.

I innspillet skriver Norsk Sykepleierforbund:

«For å møte disse utfordringene må finanseringen av sykepleierutdanningen økes betraktelig.»

Videre mener forbundet at rekrutteringen til utdanning- og forskningsstillinger i sykepleie må styrkes betraktelig gjennom øremerking av stipendiatstillinger og finansiering av førstelektorløp, at det settes av egne midler til investering i teknisk utstyr, simulerings og e-læringsverktøy.

Som Hov nevnte i sitt innspill, ønsker NSF også at det etableres en egen finansieringsordning som kompenserer for merutgifter til desentrale undervisningstilbud og praksisstudier i distriktene.

– Presedens på landsbasis

Studentorganisasjonen på Helgeland, Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland og ordføreren i Nesna blant dem som hadde meldt seg på høringen.

– Saken setter presedens på landsbasis, studieporteføljen diskuteres andre steder i landet og folk følger nøye med, sa Jenny Myklebust, som representerte Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland. Hun viste til at 70 prosent av lærerne i regionen er utdannet ved Campus Nesna:

– Raseringen av studietilbudet på Helgeland kan ikke fortsette. Vi må sikre opptak til neste høst, sa hun.

Etter høringen blir saken behandlet i Utdannings- og forskningskomiteen, før den senere i høst skal opp i Stortinget.

Diskusjon om styringspolitikk

Samme dag som det var høring i saken, varslet statsråd Iselin Nybø en utredning om styringspolitikken for universiteter og høgskoler, ifølge Khrono.

– Det vil være nyttig for Stortinget å diskutere hva Stortinget skal bestemme, hva regjeringen skal styre over og hva styrene selv skal kunne avgjøre, sier statsråd Iselin Nybø til Khrono.