fbpx Slutt på studier i Nesna og Sandnessjøen Hopp til hovedinnhold

Slutt på studier i Nesna og Sandnessjøen

Fylkesleder i Notrdland
FORBANNET: Gjertrud Krokaa er ikke overrasket, men forbannet over prosessen som har endt med at styret ved Nord universitet har vedtatt å legge ned to studiesteder: Sandnessjøen og Nesna. Foto: Eivor Hofstad

Studiestedene på Nesna og i Sandnessjøen blir avviklet, har styret ved Nord universitet vedtatt. – Et ikke overraskende, men trist vedtak, sier Gjertrud Krokaa, fylkesleder for NSF Nordland.

– 125 ansatte flyttes til Bodø og Mo i Rana. 100 års utdanning legges ned, og lokalsamfunn tvinges i kne. Dette er tragisk for Nesna og Helgeland, sier NSFs fylkesleder i Nordland, Gjertrud Krokaa, om styrevedtaket.

To studiesteder ved Nord universitet legges ned i en tid hvor det trengs 600 sykepleiere i Nordland og 700 i Nord-Trøndelag.

Styrevedtaket var ikke enstemmig. Studentmedlem Mathias Lauritzen stemte mot, men det var fordi han ønsket å beholde rektors opprinnelige forslag, hvor det også skulle trappes kraftig ned i Vesterålen og hvor flere utdanninger ved Namsos skulle legges ned.

Det siste ble imidlertid endret, slik at rektors endelige innstilling var å beholde aktivitet ved Vesterålen og Namsos.

– Jeg er selvfølgelig glad for at både Vesterålen og Namsos bevares, sier Krokaa.

«Det skal bo folk i husan»

Nord universitets forslag om å avvikle studietilbudet har vakt stor oppstandelse og møtt kraftig motstand i lokalbefolkningen, blant studenter, ansatte og opposisjonen på Stortinget.

Like før styret ved Nord universitet skulle diskutere omstrukturering og nedlegging av studietilbudet på Nesna og Sandnessjøen, leverte aksjonister 12 000 underskrifter mot nedlegging.

– Da vi skulle gå inn til styremøtet, ble vi møtt av sang fra bunadskledte mennesker. De sang «Det skal bo folk i husan», forteller Sølvi Sæther, fylkesleder for NSF Nord-Trøndelag.

Hun var til stede på hele styremøtet. Da styret vedtok avvikling av studiestedene Sandnessjøen og Nesna, reiste halve salen seg, inkludert de bunadskledte, og gikk stille ut med knyttede never.

– Det var en sterk markering som berørte veldig, sier Sæther.

Stor forståelse for ansatte ved Nesna og Sandnessjøen

Hun er veldig fornøyd med at heltidsutdanningen i sykepleie i Namsos opprettholdes med de andre helsefagene, men sier hun har stor forståelse for de ansatte og andre fra Nesna og Sandnessjøen.

Argumentene imot nedlegging har blant annet vært at lærerskolen i Nesna skårer høyt på både resultater og elevtilfredshet, og at skolene er viktige for lærerrekrutteringen i distriktet. For sykepleierutdanningens del er det vist at rundt 80–90 prosent av dem som tar utdanningen, blir i distriktet.

– Krevende sak

Styreleder Vigdis Moe Skarstein omtalte på styremøtet omstruktureringssaken som den mest krevende saken ved universitetet noensinne.

– Kanskje er dette en mer krevende sak enn det som tidligere er behandlet ved et norsk universitet, sa Skarstein.

Det er varslet aksjoner når studiestedene nå er vedtatt avviklet. På en pressekonferanse onsdag morgen sa Cathrine Hole i Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland at aksjonistene ikke vil gi seg før de får det de trenger.

– Vi ser at alle høringsuttalelsene vi har sendt inn, alle argumenter og innspill, ikke har blitt hørt. Vi kan ikke forstå at nedlegging er det beste alternativet, sa Hole.

Varslet omkamp

Politikere i SV, Senterpartiet og Rødt har varslet omkamp i Stortinget.

– Jeg er helt overbevist om at dette ikke bare handler om Nesna og Helgeland, men om hele Norge, sa SV-leder Audun Lysbakken onsdag morgen.

Han mener at nedlegging av studiesteder i distriktene ikke kommer til å stoppe med Nesna, og at spørsmålet er hvilket studiested som er neste i køen.

Nord universitet ble opprettet for tre og et halvt år siden da Høgskolen i Nesna og Høgskolen Nord-Trøndelag ble slått sammen med Universitetet i Nordland. Universitetet har studenter fordelt på ni studiesteder, men blir nå redusert til sju.

Omstillingsperioden vil bli på inntil tre år, og alle studentopptak i 2019 går som planlagt. Ifølge rektoren vil rundt 120 ansatte bli berørt.

Les også:

Forsørg en sykepleier

Illustrasjon: Marie Rundereim

Gratis sykepleie resten av livet. Døgnservice. Slå til!

«Jeg vil bli sykepleier fordi det er så bra betalt.» Dette er vel en setning som ingen noen gang har sagt eller hørt. Det som derimot er blitt sagt utallige ganger, er at vi sykepleiere skal få vår lønn i himmelen. Jeg er usikker på om det er så mange som er interessert i akkurat den dealen der.

At noen velger å bli sykepleier på grunn av lønna er like sannsynlig som at jeg blir landets nye dronning. Offisielt altså. Vi velger å bli sykepleiere fordi det er et spennende fag i stadig utvikling, fordi vi vil gjøre en forskjell og fordi vi har omsorg og interesse for folk og fe.

Undersøkelsen Sykepleien har utført, viser at de sykepleierne som opplever seg fornøyd med sin økonomiske situasjon, er de som lever i et forhold med noen som har betydelig større inntekt enn dem selv. Skal ikke så mye til, si.

Les her:   Kvinnelige sykepleiere tjener som oftest mindre enn sine partnere

Hva med singlesykepleieren?

Men hva med oss andre? Singelsykepleierne. Vi som frivillig eller ufrivillig lever og bor alene, med eller uten barn. Vi som ikke kan støtte oss på noen med feitere lommebok enn den tomme skinnfellen vi selv har i lommen. Må vi virkelig være avhengig av arv fra døde familiemedlemmer bare for å kunne kare til oss en plass i boligmarkedet?

Skal vi tro ferske tall, så er det mange av disse singelsykepleierne som sliter med å få endene til å møtes. I mange tilfeller ser disse endene ut til å være magnetiske motpoler.

Er det greit at en som har fullført en bachelorgrad må ta opp lån hvis vaskemaskinen ryker?

I Sykepleiens undersøkelse kan vi lese at singelsykepleiere ofte unnlater å gå til tannlegen, selv om tennene skriker etter hjelp. Ikke fordi de har tannlegeskrekk, men fordi økonomien rett og slett ikke tillater det. En stor prosentandel har heller ikke vært på en ukeslang ferietur på det de kan huske. Det nærmeste de har vært å stikke tærne i Middelhavet, er når de ufrivillig tråkker i en lunken pøl av urin under en lekkende kateterpose.

Har noen en plan?

I 2019, i et av verdens rikeste land, er dette godt nok? Er det greit at en som har fullført en bachelorgrad må ta opp lån hvis vaskemaskinen ryker? Kanskje burde det ikke være bare karakterer som avgjør om man kommer inn på sykepleierstudiet. Kanskje burde man også måtte krysse av på søknadsskjemaet om man er forsørget eller ikke?

Så, hva skal vi gjøre? Det ser jo ikke ut som kapteinen eller hennes besetning om bord på skuten Norge har de store planene for å gjøre hverdagen enklere eller mer levelig for landets singelsykepleiere, eller sykepleiere generelt. Dette på tross av at fete overskrifter med sykepleiermangel sees oftere og oftere i nasjonens aviser.

Frist en forsørger!

Nei, her må vi gjøre noe selv. Vi kan ikke akseptere at vår lønn skal utbetales i himmelen, ei heller at vi skal leve på luft og kjærlighet. Singelsykepleiere hadde forresten ikke kunnet leve av kjærlighet heller, de er jo single. Det måtte blitt luft og bare luft for vår del. Selv om dette nok hadde vært svært gunstig for den skrantende tannhelsen vår, så får det da være grenser.

Mitt forslag til løsning er å lansere en datingtjeneste for sykepleiere: Forsørgensykepleier.no. Her kunne vi ha fristet potensielle kandidater med blant annet livslangt forbruk av plaster og annet medisinsk materiell, eller i hvert fall så langt lageret på jobben vår rekker. Vedkommende kandidat hadde fått tilgang til medisinsk rådgivningstjeneste med døgnservice 365 dager i året. Alt dette kan bli ditt så lenge du kan bevise at årslønnen din er høyere enn det en sykepleier har. Du trenger ikke engang å ha lengre utdanning; ingeniørenes startlønn trumfer sykepleiere med intet mindre enn 100 000 kroner.

Ekte kjærlighet

Det som er positivt for oss singelsykepleiere, er at ingen blir sammen med oss på feil premisser. Vi blir valgt for den vi er og ikke på grunn av pengene vi har. Eller altså ikke har. Det må da være noe å tenke på midt oppi vår kjærlighetsløse, feriefraværende og ekstravaktjaktende tilværelse, vel?

Jeg innser at denne løsningen kanskje ikke er av de beste. Å lage en katalog med sykepleiere à la postordrebruder blir ikke heldig for noen involverte parter, men noe må helt klart gjøres. I dagens moderne samfunn skal verken sykepleiere eller andre yrkesgrupper føle at de må forsørges av andre for å få endene til å møtes uten å presse motpolene sammen.

For ingen er vel tjent med at vi ender opp med døgnville, tannløse sykepleiere som selvfølgelig ikke har råd til proteser eller implantater, og som ikke har fått en sydensolstråle på kroppen siden de var på Gran Canaria med mor og far som 15-åringer.