fbpx Namsos kan bestå, men alt avgjøres på onsdag | Sykepleien Hopp til hovedinnhold

Namsos kan bestå, men alt avgjøres på onsdag

Fylkesleder i Notrdland
SPENNENDE: Det blir svært spennende å se om et knippe mennesker skal bestemme distriktenes fremtid, eller om vi fortsatt har et levende og velfungerende demokrati som blir tatt til etterretning, sier fylkesleder Gjertrud Krokaa fra NSF Nordland om onsdagens avstemming. Foto: Eivor Hofstad

Nord universitet har møtt massiv motstand mot å avvikle studiesteder og flytte studieplasser. Fredag ble det klart at Namsos kan bestå. Den 26. juni avgjøres både Namsos, Nesna og Sandnessjøens skjebne.

Det er ikke lenge siden Nord universitet ble en realitet. Det skjedde i 2016, og universitetet skulle stå på tre bein: Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag, med til sammen ni studiesteder.

Fra «viktig» til «ikke bærekraftig» på tre år

– Den gangen ble det slått fast at studiestedene skulle bestå fordi de var viktige for kompetanseutvikling og verdiskaping i regionene, sier Gjertrud Krokaa, fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Nordland.

Men tre år seinere har pipa fått en annen lyd:

I pressemeldingen fra Nord universitet i april i år, som fortalte om konstituert rektor Hanne Solheim Hansens rapport om nye forslag til studiestruktur, sto det at dagens organisering av universitetet med ni studiesteder ikke var bærekraftig, verken faglig eller økonomisk.

Opprinnelig forslag

Rapporten foreslo at dagens ni studiesteder gjøres om til to campuser, tre studiesteder og to utdanningssteder med nett- eller samlingsbaserte tilbud. Sykepleieutdanningene ble foreslått lagt til tre steder, i Bodø, Levanger og Mo i Rana.

Studiestedene ved Sandnessjøen, Nesna og Verdal er foreslått avviklet. Ved de to første har det hittil vært mulig å ta desentralisert sykepleierutdanning.

Rapporten foreslo også å legge ned sykepleierutdanningen og vernepleierutdanningen, samt paramedisin i Namsos, og flytte disse til Bodø og Levanger. I tillegg ble det foreslått å utrede fremtiden til farmasiutdanningen i Namsos.

Dette er prosessen:
  • Nord universitet ble etablert i 2016.
  • 24. april 2019: Konstituert rektor på Nord universitet, Hanne Solheim Hansen, presenterte sin rapport om endring av studiestedstruktur ved Nord universitet.
  • Rapporten foreslo at dagens ni studiesteder gjøres om til to campuser, tre studiesteder og to utdanningssteder med nett- eller samlingsbaserte tilbud.
  • Høringsperioden for rapporten var fra 3. mai til 15. juni.
  • 21. juni kom innstillingen fra konstituert rektor. Der ble Namsos foreslått å bestå.
  • 26. juni: Endelig behandling og vedtak skal gjøres.

Massiv motstand

Den 15. juni var høringsfristen over.

Av  263 høringssvar  som kom til Nord universitets forslag til ny studiestedstruktur, er de aller fleste negative.

Fylkesleder Gjertrud Krokaa forteller om et enormt engasjement rundt saken.

– Både politikere lokalt og sentralt, organisasjoner og forbund, ansatte, studenter, regionråd, ordførere, sykehus, kommuner, fylkesmannen og andre har engasjert seg mot forslaget. Det betraktes som en rasering av distriktene og muligheten til å rekruttere og opprettholde et faglig og forsvarlig helsetilbud i fremtiden, sier hun.

Kritikken

Flere av høringssvarene peker på at Nord universitet ikke har gjort et godt nok forarbeid og god nok analyse med hensyn til risiko, samfunnsoppdrag og hva som kan bli de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene av strukturendringene.

LES OGSÅ: Det er en sammenslåing som går på kvaliteten løs

Mange peker på at universitetet ikke har sett på eller beskrevet alternativer før forslagene ble lagt frem.

Også statsråd Iselin Nybø valgte å skrive et brev til universitetet der hun understreker hvor viktig det er å legge til rette for at alle delene i regionen har tilgang til god kompetanse og arbeidskraft. Hun ba styret vurdere konsekvensene av forslaget.

bildet viser styret ved Nord universitet
STYRET: Her er styret som skal avgjøre Nord universitets fremtidige struktur. Fra venstre: Espen Leirset, Aslaug Mikkelsen, Anders Söderholm, Jim Simonsen Jenssen, Vigdis Moe Skarstein, Reidar Bye, Roald Jakobsen, Emma Svarva Giskås, Mathias Lauritzen, Bjørg Tørresdal og Lisbeth Flataaker. Asbjørn Røiseland og Roar Tromsdal var ikke til stede ved fotograferingen. Foto: Nord universitet

Namsos får bestå

I en  ny innstilling  fra universitetet som kom fredag den 21. juni, er Namsos foreslått å bestå.

Statsråd Iselin Nybø sa da ifølge Khrono :

– Jeg er glad for at universitet har tatt de signaler som jeg kom med i brevet til styret, og at de har hørt på mange av tilbakemeldingene som har kommet i høringsrunden. Jeg er spesielt glad for at Namsos består.

I Namsos er 90 prosent av sykepleierne i kommunen og ved somatisk avdeling på sykehuset utdannet i Namsos. Tallet er 95 prosent for sykepleierne i Overhalla kommune.

Sølvi Sæther, fylkesleder for NSF Nord-Trøndelag, er glad for at rektoren har lyttet og snudd.

– Det var en fornuftig og helt nødvendig avgjørelse. I tillegg er det slik at studentene jobber mye ekstra. Ved en tilfeldig valgt uke på sykehuset i Namsos var 27 av vaktene dekket av sykepleierstudenter, sier hun.

bildet viser Sølvi Helene Sæther
GLAD: Sølvi Helene Sæther, fylkesleder for NSF Nord-Trøndelag, er glad for at rektoren har lyttet og snudd i sitt forslag om å flytte studieplasser ved Namsos. Foto: Kristin Henriksen/NSF

Avgjøres 26. juni

Uansett står den endelige avgjørelsen for døren onsdag 26. juni. Da skal styret stemme over innstillingen.

– Vi mangler 600 sykepleiere i Nordland og 700 i Trøndelag. Nærmere 80 prosent av rekrutteringen foregår ved desentraliserte studier. Nå blir det svært spennende å se om et knippe mennesker skal bestemme distriktenes fremtid, eller om vi fortsatt har et levende og velfungerende demokrati som blir tatt til etterretning, sier Gjertrud Krokaa fra NSF Nordland.

Les også:

Nord universitet skjærer ned – vil fjerne studiesteder for sykepleie

bildet viser Nord universitet
FRYKTER FOR DISTRIKTENE: Omstruktureringsplanene til Nord universitet får NSFs fylkesleder i Nordland til å frykte for rekrutteringen av sykepleiere til distriktene. Foto: Nord universitet

Nord universitet forslår å gjøre sju studiesteder i sykepleie om til tre i en ny rapport om fremtidig studiestruktur som rektor la frem i dag. – Kjempebeklagelig, sier NSFs fylkesleder i Nordland.

Nord universitet må både spare inn på kronene og samtidig styrke forskningsvirksomheten sin. Det får store konsekvenser for de ansatte, og litt mindre for studieplassene, blant annet innen sykepleie.

I dag er det sykepleierutdanning i Vesterålen, Bodø, Mo i Rana, Sandnessjøen, Namsos og Levanger. I tillegg har universitetet et fagmiljø i Lofoten.

Forslag

– Vi foreslår å samle fagmiljøene på tre steder: Bodø, Mo i Rana og Levanger, sier rektor Hanne Solheim Hansen.

Aktiviteten ved Sandnessjøen og Nesna er forslått nedlagt, og universitetet vil trappe kraftig ned ved Namsos og Vesterålen. Her åpnes det for desentraliserte studietilbud der søkergrunnlaget er til stede.

– Dette er kjempebeklagelig, når vi vet at Nordland mangler over 600 sykepleiere. Hvis vi ønsker at distriktene skal kunne opprettholde faglige forsvarlige helsetjenester, kreves det kompetanse. Hvordan det skal la seg gjennomføre med allerede kritisk mangel på sykepleiere, er en stor bekymring, sier Gjertrud Krokaa, Nordlands fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Legger ikke ned studieplasser

– Vi legger ikke ned antallet studieplasser. Vi samler fagmiljøene, men skal samtidig tilby samlingsbasert utdanning i regionene, sier rektor Hansen.

– Når dere sier at Sandnessjøen foreslås avviklet, blir altså ikke studieplasser lagt ned?

– Det har ikke vært gjort opptak i Sandnessjøen de siste to årene. Avvikling av Sandnessjøen vil derfor ikke ramme eksisterende studieplasser.

Bildet viser Hanne Solheim Hansen
INGEN NEDLEGGELSER: Rektor Hanne Solheim Hansen lover at ingen sykepleierstudieplasser skal legges ned. Foto: Nord universitet

– Antallet studieplasser er ikke vesentlig i dette, for hvis alle studieplassene skal konsentreres i Bodø og Mo i Rana, vil det ekskludere en rekke potensielle søkere fra distriktene, gjerne voksne og etablerte, innvender Gjertrud Krokaa og utdyper:

– De vil verken ha økonomisk eller ressursmessig mulighet til å pendle til Bodø. Nordland er stort geografisk, og det er dyrt å reise og bo. Det er dessuten studenter på desentralisert utdanning som blir værende ute i distriktene. En nedleggelse vil være ødeleggende for å opprettholde helsetjenestene i kommunene rundt omkring.

Forslaget vil ikke ramme dem som allerede er tatt opp ved studier på disse plassene. De vil få fullføre der de begynte. Samlingsbaserte studier kan bli flyttet til annen lokasjon etter dialog med studentene.

Opptak fra høsten 2020 vil som utgangspunkt bli tilpasset endret studiestedsstruktur.

Store konsekvenser for ansatte

Innstillingen til endring i studiesteder får store konsekvenser for en del av universitetets ansatte. 

– Vårt mål er at alle ansatte skal få tilbud om jobb ved Nord universitet, men dette kan for noen ansatte innebære at de får lengre reisevei eller får endret arbeidssted. Jeg har stor forståelse for at enkelte medarbeidere synes dette er vanskelig. Men alle ansatte skal få en forutsigbar og trygg oppfølging under omstillingen, sier Hansen.

Universitetet planlegger å bruke opptil tre år på omstillingen, slik at de får tid til å finne gode løsninger på de fleste endringene.

«Sterkere universitet»

«Bakgrunnen for at rektor i dag la frem forslag som innebærer endringer i aktiviteten, er målet om å utvikle et enda sterkere Nord universitet», heter det i pressemeldingen fra universitetet.

Forslaget innebærer følgende fremtidige struktur: 

  • To campuser: Bodø og Levanger. På disse campusene skal det satses på en videre utvikling og oppbygging av Nord universitets sterkeste fagmiljøer.
  • Studiesteder: Mo i Rana, Steinkjer og Stjørdal for spissede fagsatsinger .
  • Utdanningssteder for distribuerte utdanninger der søkergrunnlaget er til stede, for eksempel i Namsos og Stokmarknes.
  • Aktiviteten ved Nesna og Sandnessjøen foreslås avviklet.

Sparetiltak

Rapporten som rektor Hanne Solheim Hansen la frem i går, sikrer at Nord Universitet sparer rundt 50 millioner kroner i året. Fra før har det vært kjent at universitetet mangler mellom 24 og 43 millioner kroner frem til 2022 for å kunne gå i balanse.

– Dette handler om innsparinger, men hvor er konsekvensanalysen? Hva vil det i realiteten koste på sikt? Vi opplever stor sykepleiemangel også nasjonalt, og manglende kompetanse koster samfunnet dyrt, både i kroner og menneskelige lidelser, sier Krokaa.

Gertrud Krokaa
HENGER IKKE PÅ GREIP: – Det henger ikke på greip når det ikke er økonomisk bærekraftig å utdanne sykepleiere, samtidig som både kommuner og sykehus bruker milliarder på å leie inn sykepleievikarer, sier Gjertrud Krokaa. Foto: Kristin Henriksen/NSF

Hun mener man ikke utelukkende kan se på studiestruktur.

– Man må se på det overordnede samfunnsmessige behovet for arbeidskraft også. Vi må levere lovpålagte helsetjenester, og det kan vi ikke når det svikter i rekrutteringen, sier Krokaa.

Etterlyser kunnskapsdepartementet

Rektor Hanne Solheim Hansen sier i pressemeldingen fra universitetet at dagens organisering ikke er økonomisk bærekraftig og gir ikke rom for at universitet når sine mål.

– Nord universitet skal først og fremst møte sitt regionale ansvar gjennom å sikre et sterkt Nord universitet, sier hun.

– Jeg er klar over at universitetet, sykehus og kommuner har egne budsjett, men det er offentlige midler alt sammen. Det henger ikke på greip når det ikke er økonomisk bærekraftig å utdanne sykepleiere, samtidig som både kommuner og sykehus bruker milliarder på å leie inn sykepleievikarer, sier Gjertrud Krokaa.

Hun etterlyser at kunnskapsdepartementet, regjeringen og helseministeren kommer på banen, engasjerer seg i måloppnåelse for kompetanse i helsetjenestene og legger en nasjonal føring for dette.

– Det handler om forvaltning av offentlige midler. Det handler om å sørge for nok kompetanse og å investere i det, ikke bare skubbe andre foran seg i upopulære avgjørelser og fraskrive seg ansvaret, sier hun.

Ministeren lover ingenting

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø lover ingenting i sitt svar til Sykepleien på e-post:

– Det å utdanne sykepleiere er en viktig del av samfunnsoppdraget til universiteter og høyskoler. Det er et oppdrag Nord har og skal ha i fremtiden. Nå har rektor lagt frem et forslag til endringer i universitetets studiestedstruktur, men ifølge universitetet innebærer ikke forslaget færre studieplasser for sykepleierutdanningen. Forslaget til administrasjonen ved Nord skal nå på høring, og da kan alle komme med innspill til endringene. Etter høringsrunden vil styret ved Nord universitet fatte en avgjørelse i juni, skriver hun.

Lite kunnskapsutvikling

«Som et av de største sykepleiefaglige miljøene i Norge er det utfordrende at Nord universitet i liten grad bidrar til den kunnskapsutviklingen som skjer innen fagområdene. Fagmiljøene er spredt på sju studiesteder, med ulike kvaliteter og attraktiviteter og ofte uten kontakt med andre fakultet», heter det i rapporten som rektor fremla i går.

Rapporten hevder det er behov for å styrke den forskningsfaglige profilen og konsentrere den forskningsfaglige aktiviteten til færre miljøer.

Nye karakterkrav kan utelukke en av tre

I år er det kommet strengere karakterkrav for å komme inn på sykepleierstudiet. En test av de nye karakterkravene ved opptaket i 2018 tilsier at en tredjedel av studentene ikke ville ha vært kvalifisert til bachelorstudiet i sykepleie.

«Dette gir særlig utslag ved de mindre studiestedene. Faglig konsentrasjon av miljøene i Nord universitet vil også gi et bedre grunnlag for å møte de faglige og økonomiske utfordringene som vil følge av disse endringene», heter det i rapporten.

– Hvis det ikke er nok studenter, kan man vel ikke kreve at universitetet beholder tomme studieplasser, Gertrud Krokaa?

– Hvis det blir mangel på studenter, må man sørge for at sykepleiestudiet blir attraktivt og resulterer i et attraktivt yrke med gode arbeidsforhold og anstendig lønn. Det kan umulig hjelpe å ekskludere de voksne og etablerte studentene som nå mister muligheten.

– En sorgens dag

Marius Meisfjord Jøsevold, gruppeleder for SV i fylkestinget i Nordland, er også bekymret.

– I går var en sorgens dag. Både for Nesna, Sandnessjøen og for hele Utdannings-Norge, sier han.

– Jeg er kjempebekymret over denne innstillingen, vi har allerede stor sykepleier- og lærermangel, påpeker han.

Jøsevold tror ikke alle de som har tatt sykepleierutdanning i Sandnessjøen nødvendigvis ville ha tatt den samme utdanningen i Bodø.

– Mange er voksne og etablerte med familie, og kan ikke bare flytte for å utdanne seg. Studenter som flytter for å ta utdanning, slår seg gjerne ned i nærheten av studiestedet. Jeg tror kommunene som har rekruttert fra disse utdanningene, kommer til å merke at det blir vanskeligere å rekruttere både sykepleiere og lærere, sier han.

Forslaget fra rektor skal behandles første gang i Nord universitets styre den 30. april. Foreslått høringsperiode er 3. mai til 15. juni. Så vil styret få saken til endelig behandling i sitt møte 26. juni.

Adnuntius Mobilebanner 2 - Scrollblock