fbpx Årets lønnsforhandlinger er i gang Hopp til hovedinnhold

Årets lønnsforhandlinger er i gang

Penger og bankkort, i lommen på en sykepleieruniform
KREVER LØNNSVEKST:– Vi har vist moderasjon i flere år, og betalte for høye strømpriser i fjor. Det får holde, sier Unio-leder, Ragnhild Lied. Foto: Marit Fonn

I dag, 11. mars, leverte LO sine krav til NHO. Uansett resultat er det disse forhandlingene som i stor grad legger føringer for alle andre tarifforhandlinger – også sykepleiernes.

Samtidig som LO har startet årets tarifforhandlinger, avholder Unio sin årlige inntektspolitiske konferanse.

– Det er rom for god reallønnsvekst i 2019, sier Unio-leder Ragnhild Lied i en pressemelding.

LO har startet

LO holdt sitt representantskapsmøte 19. februar, hvor de vedtok sin tariffpolitiske uttalelse for årets oppgjør. Forhandlingene starter med kravoverlevering i dag, 11. mars.

Blir partene enige innen 14. mars, blir resultatet behandlet i LOs og NHOs respektive organer. Dersom LO og NHO ikke blir enige innen 14. mars, blir det brudd og mekling. Dersom det blir mekling, vil den sannsynligvis skje i slutten av mars – med mulig meklingsfrist 31. mars.

Her kan du lese LOs tariffpolitiske uttalelse.

Unio krever reallønnsvekst

Unios inntektspolitiske konferanse skal gi en indikasjon på forventninger i forbindelse med det forestående lønnsoppgjøret. Den fungerer med andre ord som et oppspill til arbeidet i Unios forhandlingsutvalg.

Ifølge Unio-leder Ragnhild Lied er det nå, etter noen magre år, klart for reallønnsvekst.

– Det er ingen grunn til å holde igjen på reallønnsveksten, den har vært lav lenge. Vi har vist moderasjon i flere år og betalte for høye strømpriser i fjor. Det får holde, sa Ragnhild Lied.

Industrien går ikke så bra

Norsk Industri holdt også et innlegg på Unios konferanse.

– Dilemmaet er at industrien ikke går så bra, mens resten av Norge går helt greit. Og så er det frontfaget – altså industrien – som bestemmer. Jeg skjønner at dere synes det er utfordrende, direktør Knut E. Sunde.

Høyt sykefravær

Områdedirektør Tor Arne Gangsø i KS sa i sitt innlegg at det er utfordrende at så mange som 50 prosent av de kommuneansatte jobber deltid.

– I tillegg er sykefraværet høyere nå enn da IA-avtalen ble etablert i 2001 – spesielt stort er det i pleie og omsorg og i barnehager, sa han.

Gangsø understreket imidlertid at kommunesektoren må ses på som en kompetansebedrift.

Noen ord og uttrykk

Når forhandlingene pågår, bruker partene en rekke ord og uttrykk som det kan være verdt å lære seg eller å få repetert. Da blir det lettere å forstå hva arbeidsgivere og arbeidstakerforeningene faktisk snakker om:

Frontfaget

Frontfagsmodellen tar utgangspunkt i at norsk økonomi på lang sikt er tjent med at lønnsveksten holdes innenfor rammene som konkurranseutsatt industri (frontfagene) kan tåle. Lønnsoppgjøret gjennomføres derfor først i industrien mellom LO og NHO. Resultatet av disse forhandlingene er retningsgivende for de andre tariffområdene. Blant annet i offentlig sektor, der Unio er forhandlingspart.

Hovedtariffoppgjør 

Hovedtariffavtalen gjelder vanligvis for to år. Ved et hovedtariffoppgjør forhandles det om alle elementene i hovedtariffavtalen (overenskomsten) for eksempel lønn, pensjon og fellesbestemmelser. 

Mellomoppgjør 

Årets oppgjør er et mellomoppgjør. Det gjennomføres året mellom to hovedtariffoppgjør. Her forhandles det i hovedsak om regulering av lønn for det andre avtaleåret.

Lønnsglidning 

Lønnsglidningen er forskjellen mellom den totale lønnsøkningen i en bestemt periode og tariffmessige, avtalte lønnstillegg i samme periode. Det gjelder for eksempel ansiennitetsopprykk eller personlig tillegg ved ansettelse.

Lønnsoverheng 

Overhenget er forskjellen mellom lønnsnivået du har ved utgangen av et kalenderår og gjennomsnittslønnen det samme året. Det vil si lønnen du hadde i desember, minus gjennomsnittlig månedslønn for kalenderåret. Tillegg som gis sent på året, gir større overheng. Ved beregning av overhenget opererer man med kalenderår, mens tariffperioden vanligvis er fra 1. mai til 30. april.

Rammen

Rammen for lønnsoppgjøret er den totale kostnaden for oppgjøret. I rammen kan det ligge generelle lønnstillegg, tillegg til spesielle grupper og bedring av fellesbestemmelser. Det blir også beregnet overheng og glidning, som er en del av rammen. Deler av lønnsrammen kan også avsettes til lokale forhandlinger.

Generelt tillegg 

Det generelle tillegget er et lønnstillegg som gis til alle. Det kan gis som kronetillegg, prosenttillegg eller en kombinasjon.

Kilde: NSF

Les også:

– Kampen mot tidstyvene er viktigere enn lønnskampen

Marianne Trydal vil heller ha mindre lønn og beholde helsa, enn å bli syk med fet inntekt. Hun gikk ned 50 000 i året da hun begynte i ny og mer sykepleiefokusert jobb.

Lisa Norby som sluttet på sykehjemmet på grunn av tidstyvene, har fenget Sykepleiens lesere. I skrivende stund har historien og Sykepleiens tidstyvundersøkelse nådd 181 440 personer via delinger på Facebook.

 

– Misbruk av ressurser

Marianne Trydal
Foto: Privat

– Kampen mot tidstyvene er viktigere enn lønnskampen. Arbeidsforholdene må være første prioritet. Det hjelper ikke med høy lønn hvis vi blir sjuke, sier hun når Sykepleien ringer henne opp.

Med slike arbeidsforhold som er beskrevet i artikkelen i Sykepleien, synes hun ikke det er rart en får høyt sykefravær hos kvinner.

Holdt ut et år

Selv holdt hun ut et år i kommunehelsetjenesten ved en rehabiliteringsavdeling i Oslo kommune.

– Det var mye kjøkkentjeneste og matlaging som tok oppmerksomheten vekk fra pasientene. I tillegg var det dårlig grunnbemanning. Det blir stadig flere oppgaver å gjøre som krever større kompetanse, uten at det følger med økt bemanning, sier Trydal.

Til slutt gikk hun tilbake til spesialisthelsetjenesten selv om hun gikk ned 50 000 kroner i lønn. Nå jobber hun ved avdeling for nevrorehabilitering ved Akershus universitetssykehus.

– Penger er ikke alt, sier Trydal.

Unge forsvinner

Hun legger til at hvis helsevesenet skal klare å rekruttere nye sykepleiere og holde på dem, må sykepleierne få konsentrere seg om det faglige samtidig som de ikke må slite seg ut.

– Jeg kjenner til flere unge sykepleiere som forsvinner nå på grunn av dette. Det er her Norsk Sykepleierforbund (NSF) må sette inn støtet.

–  Hva bør NSF gjøre?

– De bør ha mindre fokus på lønn og mer på å øke grunnbemanningen og ha et godt arbeidsmiljø med høy kompetanse.

–  Men det ene utelukker vel ikke det andre? Man kan vel kreve både god lønn og høy faglighet i miljøet?

– Jo, men hver gang vi har fått økt lønna vår, kommer disse innsparingene i neste runde. Det blir som om vi biter oss sjøl litt i halen, sier Trydal.

Flere slutter

Sykepleiens undersøkelse viste at halvparten av sykepleierne synes de får for lite tid til pasientene på grunn av andre oppgaver som dokumentasjon, møter, renhold og kjøkkentjeneste. Sykepleierne ved sykehjem og i hjemmetjenesten er minst fornøyde med situasjonen. Du kan lese hele temaet både på nett og i Sykepleien nummer 12 som i disse dager kommer i postkassen til landets sykepleiere.

Mange kjenner seg igjen i Lisa Norbys historie, og flere har gjort som henne, viser tilbakemeldingene.

Isabella Larsen skriver på Sykepleiens facebookside at «det er mange som slutter på grunn av tidstyver nå, bare synd det ikke kommer ordentlig frem».

Kjell Åge Vannes har en klar oppfatning av både årsak og løsning. Han skriver: «Det er KUN fordi sjukepleien er et kvinnedominert yrke at dette går an. Misbruk av høgskoleutdanna yrkesgruppe, og verre kjem det til å bli om ikkje NSF slutter med å tvinne tommeltotter og gjer noko».