Lindring av problemer i munnhulen
Pasienter som behandles for kreft får ofte problemer med munnhule og tannhelse både i løpet av kreftbehandlingen og i tiden etter. De orale bivirkningene kan variere i omfang fra ubehag, til problemer som kan ha betydning for kreftbehandlingen og pasientens generelle helse. Men det fins tiltak som kan lindre plagene.
Munnhuleproblemer i forbindelse med kreftbehandling kan være akutte eller kroniske. De akutte oppstår i forbindelse med kreftbehandlingen og går tilbake etterpå. Hyppigst er sår i slimhinner og munntørrhet. De kroniske problemene oppstår også i behandlingsperioden, men går ikke tilbake etter endt behandling. Eksempel på dette kan være munntørrhet hos pasienter som har fått strålebehandling mot hode/halsområdet. Strålereaksjonene i slimhinner og hud går stort sett tilbake, mens munntørrheten ofte vedvarer og påvirker tannhelsen negativt. Mange behøver ekstra tiltak resten av livet for å kunne opprettholde en akseptabel tannhelse.
Akutte reaksjoner
De fleste munnhuleplager relatert til annen kreftsykdom enn hode/halskreft oppstår i behandlingsperioden og går tilbake etterpå.
Under strålebehandlingen vil det oppstå akutte reaksjoner, hvorav mucositt og munntørrhet er hyppigst forekommende. Stråleindusert mucositt er smertefulle, tidvis ulcererende områder i slimhinnene i strålefeltet. Sårheten sees vanligvis etter omtrent ti strålebehandlinger, og øker gradvis i intensitet mot slutten av strålebehandlingen. Strålereaksjonene vil så avta i ukene etter avsluttet strålebehandling.
Akuttreaksjonene kan ikke unngås, men kan reduseres og lindres ved at pasientene har gode munnhygienerutiner. I sluttfasen av strålebehandlingen vil mange pasienter ikke klare å gjennomføre tannpuss selv. Da er det viktig at pleiepersonellet yter praktisk hjelp.
Munntørrheten som oppstår ved cellegiftbehandling er vanligvis reversibel og slimhinnesårene som oppstår ved noen former for cellegift vil gå tilbake etter endt kreftbehandling. Vansker med tannpuss på grunn av smertefulle sår i slimhinnene, munntørrhet og kvalme er velkjent.
Sårbare for infeksjoner
Spyttsekresjonen kan reduseres på grunn av medisinbruken og dette fører til dårligere buffring av syre fra munnhulebakterier. Kariesaktiviteten kan derfor øke. Allerede etablert tannkjøttbetennelse, gingivitt eller periodontitt, kan blusse kraftig opp når kroppens forsvar mot infeksjon svekkes. I tillegg er det vist oppvekst av spesielt hissige mikroorganismer i munnhulen når immunforsvaret er svakt på grunn av leukocytopeni.(2) I denne situasjonen er det spesielt viktig å hemme bakterieveksten ved hjelp av god munnhygiene. Enkelt sagt skal det færre munnhulebakterier til for at det oppstår en infeksjon når man er påvirket av sykdom og immunsuppressiv behandling enn under normale forhold. Blir det vanskelig å pusse med en vanlig myk tannbørste, finnes det supermyke børster å få tak i på apotek, for eksempel TePe® special care. Vi har god erfaring med bruk av disse børstene til pasienter som har perioder med lave blodverdier, eller som har vonde slimhinnesår.
Avgjørende hygiene
I tillegg til tannpuss med børste anbefales det også for disse pasientgruppene milde munnskyllevæsker, ekstra tilskudd av fluor og stimulering av salivproduksjonen.
God munnhygiene er essensielt. Tannbørste er det enkleste og mest effektive redskapet til å rengjøre tenner og tunge.(3) Ved normale forhold er munnslimhinnene stort sett selvrensende på grunn av bevegelse av ansikts- og kjevemuskulaturen samt salivas stadige fukting og smøring av overflatene. Når det er mindre tunge- og muskelbevegelser samt mindre mengde, og ofte seigere saliva, øker opphopningen av plakk. Det krever at munnhygienen intensiveres. Pleiepersonell må ofte gå aktivt inn og utføre munnstell, slik at slimhinner blir renset i tillegg til tenner og tunge. I tillegg til tannbørste er låsbar pinsett og tupfere gode hjelpemidler. I perioder kan munnstell være vanskelig å gjennomføre på grunn av smerter eller kvalme. Skylling med en mild skyllevæske i en skyllesprøyte kan være lindrende samtidig som matrester og slim skylles ut. Prinsippet er at det er bedre å gjøre litt enn å unngå å gjøre noe.
Behov for forskning
Valg av midler til rensing og smøring av munnhulen baserer seg i stor grad på empiri og med noe støtte i den litteraturen som foreligger. En grundig gjennomgang av tilgjengelig litteratur på området gir ikke grunnlag for å hevde at en spesiell behandling er evidensbasert slik en gjerne skulle ønske. Det er altså behov for forskning på området.(4) Midlene som anbefales må ha en ønsket effekt samtidig som de ikke har påviselige negative effekter i den konsentrasjonen de brukes.
Munnskyllevæsker til denne pasientgruppen bør ikke inneholde alkohol og sterke smakstilsetninger. Det vil irritere slimhinnene ytterligere, og tolereres dårlig av pasientene. Sterke løsninger av klorhexidin (2 %) er eksempel på dette selv om den antibakterielle effekten er veldokumentert.
Erfaringer fra bruk
Mucositt kan oppleves forskjellig fra person til person. Smak og behag er som kjent også forskjellig. Derfor er vi stadig på jakt etter munnpleiemidler som virker lindrende ved såre og tørre slimhinner samtidig som smaken tolereres av flest mulige.
Hydrogenperoksidløsning 0,5 % (1 del hydrogenperoksid 3 % og 5 deler vann) er mild, og virker rensende og slimløsende.
Fysiologisk saltvann 0,9 % virker svakt rensende og slimløsende.
Andolex® munnskyllevæske inneholder benzydaminklorid. Har antiinflammatoriske og lokalanestetiske egenskaper.
Flux® dry mouth rinse lindrer munntørrhet. Egen klinisk erfaring viser at den også lindrer mucosittplager.
Glyserolblanding 17 % (1 del glyserol 85 % og
4 deler vann) bevarer fuktighet og kan bidra til lindring av
slimhinnesår.
Salivstimulerende og smørende sprayer produseres av flere fabrikanter og finnes på de fleste apotek. Det samme gjelder forskjellige typer geleer som kan gi fukt og lindring.
Typer munnpleiemidler
Mange pasienter under behandling opplever såre og sprukne lepper. God leppepleie er en viktig del av munnstellet. Mange gode, pleiende kremer finnes på de fleste apotek.
Bruk av tannkrem kan være utfordrende fordi de fleste typer har for sterk smak for pasienter med mucositt og munntørrhet. I tillegg har forskning vist av et vanlig brukt såpestoff i tannkrem, sodiumlaurylsulfat (SLS), virker uttørrende på slimhinner.(5) Vi anbefaler derfor tannkrem med nøytralt såpestoff til pasienter med munntørrhet og andre slimhinneproblemer.
Eksempler på denne typen tannkrem er Zendium®, Salutem®, Sensodyne®.
Mucosittplager krever hyppige tiltak, men avpasses i forhold til alvorlighetsgrad av plagene. Det er derfor fint om vi kan anbefale flere typer munnpleiemidler slik at pasientene kan variere i løpet av døgnet.
Denne saken står på trykk i siste utgave Kreftsykepleie 2–2016 som utkom med Sykepleien 8. september. Vil du lese flere saker innenfor ulike fagområder, finner du en oversikt over alle fagbladene på våre hjemmesider.
Referanser:
1. Skår R, Løes IM, Thorsen L, Afnan S, Løes S. Cytostatika og oral helse. Nor Tannlegeforen Tidende 2010;120(14):968-73
2. Maschmeyer G, Haas A. The epidemiology and treatment of infections in cancer patients. International Journal Antimicrob Agents. 2008; 31(3):1937.
3. Pearson LS, Hutton JL. A controlled trial to compare the ability of foam swabs and toothbrushes to remove dental plaque. Journal Advanced Nursing. 39(5):480-89.
4. Rubenstein EB, Peterson DE, Schubert M, Keefe D, McGuire D, Epstein J, Elting LS, Fox PC, Cooksley C, Sonis ST .Clinical practice guidelines for the prevention and treatment of cancer therapy-induced oral and gastrointestinal mucositis. Cancer 2004;100(S 9):2026-46.
5. Herlofson BB. Sodium lauryl sulfate: clinical and biological effects of a toothpaste detergent. Doktoravhandling. Oslo: Department of Oral Surgery and Oral Medicine, Department of Oral Biology, Dental Faculty, University of Oslo, 1996.
0 Kommentarer