Livskvalitet i tennene

Munnhulen er en del av kroppen som mange helsearbeidere nedprioriterer. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt.

Stikkord

Tannbehandling er ikke en del av det ordinære helsetilbudet i Norge, fordi tenner ikke blir ansett som en del av kroppen. Svært uheldig mener forskere.

– Helsemyndighetene er med på å skape et problem som enkelt kunne vært unngått, og som bidrar til å forringe livskvaliteten for mennesker i en utsatt situasjon, sier instituttleder for radiografi og tannteknikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Trude Myhrer. Sammen med forskningskolleger har hun gjort en studie av tannhelse og livskvalitet etter hjerneslag.

Resultatet av studien «Tannhelse og livskvalitet hos personer som har erfart hjerneslag» viser at kun fem prosent av de slagrammede ble informert om tannstell i rehabiliteringsperioden. En tredel oppga at de opplevde redusert tannhelse etter slaget.

– Ved å sørge for godt stell av munnhulen og tennene i rehabiliteringsfasen økes muligheten til god livskvalitet også etter hjerneslag, sier Myhrer.

 

Behov for hjelp

– Eldre hjemmeboende med nedsatt funksjonsevne som er avhengig av hjemmetjenester vil kunne ha behov for hjelp til daglig munnstell. Forskning viser at munnhulen er en del av kroppen som mange helsearbeidere nedprioriterer, sier Myhrer.

 I den grad den pleietrengende får informasjon om eller oppfordring til å ta tannbehandling, blir det ofte opp til dem selv å sørge for at dette skjer.

– Dermed får en dårlig munnhygiene fortsette fritt og helsesituasjon forringes raskere enn strengt tatt nødvendig, sier hun.

Eldre i institusjon har krav på gratis behandling, men det er ingen automatikk i systemet som sørger for at de kommer til den behandlingen de har behov for.

 

Lite forskning

Hensikten med studien var å kartlegge de slagrammedes egne oppfatninger omkring tannhelse og tygge- og svelge-funksjonene, og sammenhengene mellom disse og den generelle livskvaliteten. Det er tidligere forsket lite på dette feltet. Man har likevel antatt at mennesker som har gjennomgått et hjerneslag gjerne får økte problemer knyttet både til spising, drikking og daglig munnhygiene. Årsaken er lammelser i ansikt, munn, tunge, samt redusert førlighet til å betjene bestikk og tannbørste.

 

Studien

* Studien «Tannhelse og livskvalitet hos personer som har erfart hjerneslag» er gjort i tilknytning til forskningsgruppa «Aldring, helse og velferd» ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Gruppa ledes av professor Astrid Bergland.  

* Studien ble gjort ved en spørreundersøkelse blant medlemmer av Norsk forening for slagrammede.

* Studien omfattet sosiodemografiske variabler, generell livskvalitet, tannhelserelatert livskvalitet og selvopplevd tannhelse, munntørrhet, matkonsistens, samt tidsbruk og trygghet i spisesituasjoner.

* Studien viste at den enkeltfaktoren som påvirker opplevelsen av livskvalitet mest, er graden av munntørrhet.