Foreslår ny tittel for helsesøstre

Nyheter
Kristin Waldum-Grevbo, faggruppeleder i Landsgruppen for helsesøstre, og Frank Oterholt. leder i Sentralt Fagforum, NSF
SPENT: Hva vil styret i faggruppen velge? Faggruppeleder Kristin Waldum-Grevbo og Frank Oterholt, leder av arbeidsgruppen, får snart svaret.

En arbeidsgruppe lanserer tre forslag til ny tittel for helsesøster. Hvilke røper de ikke ennå. Men helsesøster og ‑bror er ikke på listen.

Arbeidsgruppen, ledet av Frank Oterholt, skal legge frem sine forslag for styret i Landsgruppen av helsesøstre (LaH).

Hva de tre forslagene er, er foreløpig hemmelig.

– Det skal vi først fortelle til faggruppens styre. Så skal styret finne ut hva det vil gå for, sier Oterholt, som er leder av Sentralt Fagforum i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Sykepleien vil rapportere om resultatet så snart det blir kjent.

Faggruppeleder Kristin Waldum-Grevbo er også med i arbeidsgruppen.

Et gammelt tema

Helsesøster-tittelen har vært diskutert i årevis, på mange arenaer. Først og fremst har ønsket om et navnebytte vært knyttet til kjønn. Problemet, mener mange, er at menn kvier seg for å bli helsesøstre:

– Helt siden 1960-tallet har navnebytte vært tema på generalforsamlinger i faggruppen, forteller Waldum-Grevbo.

De to understreker at et navnebytte ennå ikke er gitt: Først må styret eventuelt velge et av alternativene, deretter må NSF anbefale ny tittel for myndighetene, som igjen må godkjenne den.

– Skremmer guttene

Kristin Waldum-Grevbo ble faggruppeleder for helsesøstrene i 2014. I et intervju med Sykepleien samme år sier hun at det er stemning for navneendring. Helsesøsterstudentene hadde klaget: Tittelen skremmer guttene fra yrket.

«Vil navneendring skje i din tid som leder?», ble hun spurt i intervjuet.

«Ja», var svaret.

NSF vedtok kjønnsnøytrale titler

I 2015 vedtok NSFs landsmøte å innføre kjønnsnøytrale titler for spesialsykepleiere som ikke har dette.

LES: Ut med jordmor og helsesøster

Forbundsstyret satte ned en arbeidsgruppe som skulle følge opp arbeidet med å endre helsesøstertittelen. Høsten 2017 startet arbeidet, altså ledet av Frank Oterholt, som er leder i Sentralt Fagforum i NSF.

NSF har valgt å avvente å gjøre noe med jordmortittelen.

LES hvorfor vedtaket ikke er et farvel til jordmortittelen

Arbeidsgruppen har utenom Oterholt bestått av tre fra faggruppen, inkludert Waldum-Grevbo og tre fra NSF sentralt; henholdsvis fra kommunikasjonsavdelingen, forhandlingsavdelingen og fagpolitisk avdeling.

– Vi har vært opptatt av å ha en ryddig og grundig prosess. Vi har sett på saken fra alle bauger og kanter, sier Waldum-Grevbo.

Har spurt alle helsesøstrene

– Vi har belyst ulike utfordringer, som omdømme, konsekvenser for tariff og hva myndighetenes rolle er i dette, sier Oterholt.

Til å hjelpe seg har de brukt rådgivningsfirmaet Burson Marsteller til å lage en kommunikasjonsplan.

– Den har gitt bakgrunn for å lage spørreskjema til en undersøkelse blant alle helsesøstrene i faggruppen, forteller Oterholt.

60 prosent av helsesøstrene har svart. Dette kom frem:

  • Den største gruppen av de spurte, 41,7 prosent, ønsker å endre tittelen.
  • Hovedbegrunnelsen deres er at dagens tittel er kjønnsspesifikk, den gjør det vanskelig å rekruttere menn og den er gammeldags.
  • Helsesøstertittelen appellerer minst til yngre deler av helsesøstergruppen.

Mange vet ikke at helsesøstre er spesialsykepleiere

Helsesøsterittelen blir også kritisert av respondentene fordi den ikke reflekterer innholdet i yrket.

– Tittelen viser ikke fagkompetansen til helsesøstre og sier ikke noe om at helsesøstre er sykepleiere med spesialutdanning, påpeker Waldum-Grevbo.

Mens 82 prosent av befolkningen vet at jordmødre er sykepleiere med spesialutdanning, er det bare 56 prosent som vet at helsesøstre er det. Blant politiske beslutningstakere er tallene 80 prosent for helsesøstre og 88 prosent for jordmødre.

Dette er tall fra kartlegging gjort på bestilling av NSF, ifølge de to.

Sykepleier-ordet er med

– Et navnebytte er først og fremst et ønske fra helsesøstrene selv, understreker Frank Oterholt.

– Men her er også et kjønnsperspektiv.

Onsdag skal altså arbeidsgruppen fortelle styret i faggruppen om forslagene.

– Vi har tre forslag, sier Oterholt.

– Alle har kanskje ordet sykepleier i seg?

– Ja.

– Så dere foreslår ikke helsesøster og -bror?

– Nei.

– Helsesøster er en kraftfull merkevare

– Vi håper vi får et resultat som vi kan anbefale overfor myndighetene. Vi vet at tittelen helsesøster er en kraftfull merkevare, sier Oterholt.

Han viser til at andre titler for helsesøstre allerede er tatt i bruk:

– En mannlig helsesøster i Oslo kaller seg helsebror. På Gjøvik bruker de tittelen helserådgiver. Det er viktig at vi kommer på banen nå, mener Oterholt.

LES: Helsebror for gutta

– Og det er viktig at det er sykepleier i tittelen?

– Ja. Vi fikk også en god del forslag i undersøkelsen.

Også Sykepleien har tidligere fått forslag fra leserne. Eksempler er: Helseterapeut, helsepedagog, sunnhetssykepleier og helsesykepleier. Helsesøsteren som hadde foreslått alle disse titlene, ble trukket som vinner blant innsenderne og fikk 500 kroner. Dette var i 2009.

Les hva leserne foreslo som kjønnsnøytrale titler for helsesøster og jordmor

– Men dette er ikke en konkurranse, understreker Frank Oterholt.

– Nå er vi opptatt av å høre hva styret i faggruppen sier, sier han.

Les også: