Reagerer på helsesøster og helsebror uten helsesøsterutdanning

– Jeg har registrert at det av og til dukker opp noen som kaller seg helsesøster eller helsebror uten å være det, sier Kristin Waldum-Grevbo, leder for Landsgruppen av helsesøstre.

– Jeg mener det er uheldig, fordi de gir inntrykk av å ha en kompetanse de ikke har.

Derfor bad helsesøstrene Helsedirektoratet vurdere lovligheten i at ansatte i skolehelsetjenesten uten helsesøsterutdanning kaller seg helsesøster eller helsebror.

– Gir inntrykk av å være sykepleier

– Selv om helsesøster ikke er en beskyttet tittel, er det fastsatt i forskrift om rammeplan for helsesøster et krav om autorisasjon som sykepleier og ett års relevant yrkespraksis for å bli tatt opp på utdanningen, opplyser avdelingsdirektør Eva Margrete Bjerkmann i Helsedirektoratet.

– Det kreves også etter forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunene en helsesøsterutdanning for å være fagansvarlig for helsesøstertjenesten. Ansatte i helsesøstertjenesten som ikke er autorisert sykepleier kan verken kalle seg helsesøster eller være fagansvarlig.

Hun sier at den som bruker yrkestittelen helsesøster gir inntrykk av å være autorisert sykepleier.

– Å gi inntrykk av å være sykepleier uten å ha autorisasjon eller lisens kan være straffbart etter helsepersonelloven, sier hun.

– Og selv om det ikke er straffbart for en sykepleier å bruke yrkestittelen helsesøster, vil bruk av tittelen uten å inneha utdanningen kunne medføre et brudd på forsvarlighetskravet etter helsepersonelloven.

Gjelder også helsebror

Eva Margrethe Bjerkmann sier dette også gjelder bruk av tittelen «helsebror».

– Tittelen «helsebror» vil lett kunne forveksles med en mannlig utgave av en helsesøster, påpeker hun.

– Dette kan gjøre at pasienter og samarbeidende personell får inntrykk av at vedkommende oppfyller kravene som stilles til en helsesøster, og derunder autorisasjon som sykepleier.

Yrkestittelen «helsebror» vil derfor kunne komme inn under bestemmelsene i helsepersonelloven om bruk av beskyttet tittel, og kan utløse straffansvar.

Bjerkmann understreker at ingen må uriktig benytte titler eller annonsere virksomhet på en slik måte at det kan gis inntrykk av at vedkommende har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning.

– En bedre løsning kan være å vise til hva slags yrke eller utdanning vedkommende faktisk har.

Ville nå guttene

I Mandal har Kjell Isungset kalt seg helsebror, men han understreker at han har vært helsebror med hermetegn. Isungset er utdannet barnevernspedagog.

– Vi var opptatt av å nå guttene, sier han.

– Vi drev en forsterket skolehelsetjeneste og mandater var å øke oppmerksomheten rundt psykisk helse. Det er ikke til å komme fra at feltet barn og unges psykiske helse har et flertall av kvinner.

– Kan du forstå at helsesøstrene vil beskytte tittelen sin?

– For så vidt. Men jeg har aldri utgitt meg for å være helsesøster. Jeg har vært veldig tydelig på at det jeg kan noe om, er det som er over snippen.

Isungset, som nå er pensjonert, sier prosjektet med å få flere gutter til skolehelsetjenesten var en suksess. Guttene kom, og ordningen skapte oppmerksomhet blant politikere og i media. Men han fikk også noen reaksjoner på tittelen som helsebror mens han var i jobb. Han kan forstå at helsesøstre vil beskytte tittelen sin. Men han er mest opptatt av å få flere menn til å jobbe med barn og unges psykiske helse.

– Det er noe som bør frem, sier han.

Har utdannet seg til tittelen

Helsesøsterleder Kristin Waldum-Grevbo er blant dem som reagerte på at Isungset kalte seg helsebror.

– Om en barnevernspedagog som jobber på skole, kaller seg helsebror fordi det gir lettere kontakt med elevene. Er det et så stort problem?

– Jeg vil snu det på hodet, sier Kristin Waldum-Grevbo.

– Om jeg begynner å kalle meg barnevernspedagog, er det ok? For meg, som er helsesøster, er det litt provoserende at noen tar en tittel som jeg har utdannet meg til å få.

Morsom greie

Det fins også sykepleiere som blir kalt helsebror. Øyvind Marsteen er psykiatrisk sykepleier i skolehelsetjenesten i Bømlo kommune. Han forteller at det var elevene som begynte å kalle han helsebror.

– Det er blitt en litt morsom greie, de hilser gjerne «hei, helsebror» når de møter meg i gangen, sier han.

I møte med barn og unge kan han med et smil omtale seg selv om helsebror, ellers bruker han sykepleier.

– Jeg kan forstå at helsesøstre reagerer på bruk av tittelen helsebror hvis man verken har sykepleier- eller helsesøsterutdanning. Dette har med forventning til kompetanse å gjøre. De fleste elever er nok vant med å assosiere skolehelse med helsesøster. Helsesøstre har tradisjonelt vært kvinner, og det er ikke mer komplisert enn at elevene kan synes det er rart å kalle en skjeggete mann for «søster». En bør ikke legge mer i dette, mener han.

Vi spør Kristin Waldum-Grevbo:

– At barn og unge kaller mannlige ansatte helsebror på fleip, skal de korrigeres?

– Det vil jeg ikke slå ned på, sier hun og smiler litt.

– Det som er viktig er hvordan de ansatte selv presenterer seg, både overfor barn og unge og utad. Det er bekymringsfullt hvis en profesjon må bruke andres tittel for å inngi tillit, da bør de heller jobbe med hvordan de kan presentere sin egen kompetanse.

Personlig egnethet

Øyvind Marsteen forstår at helsesøstre vil beskytte tittelen helsesøster og helsebror, men er ikke med på at det bare er helsesøstre som kan forebyggende helsearbeid.

– Jeg er ikke helsesøster, og er bevisst på det. Helsesøstre har spisskompetanse på områder som ikke jeg har. Samtidig kan det jo hende at andre, med annen utdanning og erfaring, kan være et fint supplement for å dekke behov som stadig er i endring. Og personlig egnethet er jo uansett den viktigste faktoren i møte med mennesker. Jeg har tro på at flerfaglighet er bra for best mulig tjenester, men samtidig er det viktig at det alltid er helseperspektivet som må veie tyngst.

– Konstruert for jobben

Kristin Waldum-Grevbo understreker at både barnevernspedagoger, psykiatriske sykepleiere og ansatte med andre typer utdanning kan gjøre en god jobb med forebyggende helsearbeid blant barn og unge.

– Dette handler ikke om at kompetansen deres ikke er relevant, men at de har en annen type kompetanse enn en helsesøster eller helsebror, påpeker hun.

– Men en sykepleier med videreutdanning kan vel fint tilegne seg samme ferdigheter og kompetansen som en med helsesøsterutdanning?

– Nei. Utdanningen er den eneste videreutdanningen innen forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot barn og unge mellom 0 og 20 år. De siste årene har det vært mye snakk om psykisk helse, men fysisk, psykisk og seksuell helse henger sammen. En konsultasjon for å få prevensjon kan fort dreie seg om psykisk helse og motsatt.

Waldum-Grevbo viser til at utdanningen som helsesøster er konstruert for å jobbe i helsestasjon- og skolehelsetjenesten.

– Derfor oppleves det litt rart at jeg stadig må forsvare at det er viktig med helsesøsterkompetanse i disse tjenestene. At jeg mener det er viktig med en generalistutdanning som helsesøster betyr ikke at jeg samtidig nedvurderer andres kompetanse. Men jeg mener det er viktig med helsesøsterkompetanse, og jeg mener de som ikke har denne kompetansen ikke skal kalle seg helsesøster eller helsebror.

Vil ha ny tittel

Kristin Waldum-Grevbo vil ha en spesialistgodkjenning av helsesøstre, og mener problemstillingen med at andre yrkesgrupper bruker deres tittel, aktualiserer behovet for en slik ordning.

– En spesialistgodkjenning vil innebærer at samfunnet bedre vil vite hva man kan forvente av en helsesøster, sier hun.

– Dessuten vil vi at det formaliseres krav til re-godkjenning, på linje med det legene har. Slik vil vi sikre at helsesøstre er faglig oppdaterte og at kompetansen de har er mest mulig lik.

Som del av dette arbeidet jobber også helsesøstrene med å få ny tittel, som ikke er knyttet til kjønn.