Forhandler om sykepleiernes pensjon

Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio, og Unio-leder Ragnhild Lied
I SLUTTSPURT: Hva skal en sykepleier leve av når hun eller han går ut av yrkeslivet? Sjeføkonom Erik Orskaug og Unio-leder Ragnhild Lied forhandler om pensjonsordningen på vegne av Sykepleierforbundet.  

Disse to skal sikre sykepleierne en god pensjonsordning også i framtiden. Nå forhandler Unio på harde livet. Også særaldersgrensen er tema.

Unio-leder Ragnhild Lied og sjeføkonom Erik Orskaug i Unio er i sluttspurten i forhandlingene om en ny offentlig tjenestepensjon. Det blir en hektisk uke.

Nå gjelder det å sikre sykepleierne – blant andre – en god pensjonsordning for framtiden.

Humøret er fortsatt bra:

– Det er godt klima i forhandlingene, sier Unio-lederen.

Mer enn det kan hun ikke røpe om hva som foregår i forhandlingsrommet akkurat nå.

Planen er å ha en avtale på plass 2. mars – i god tid før vårens tariffoppgjør starter.

Hva er tjenestepensjon?

Folketrygden gjelder for alle. Offentlig tjenestepensjon kommer i tillegg for ansatte i helseforetak, kommuner og stat.

Flertallet av sykepleiere er medlemmer i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og har offentlig tjenestepensjon.

Tjenestepensjonen er avtalt med arbeidsgiverne. Hver arbeidstaker trekkes hver måned 2 prosent av bruttolønnen som går til pensjonskassen. Arbeidsgiver betaler også, med en enda høyere sats.

Dagens ordning garanterer en pensjon på to tredeler av din egen sluttlønn – forutsatt at du har minst 30 års opptjeningstid. Dagens modell kalles en bruttoordning.

Den nye ordningen, som det nå forhandles om, kalles en påslagsmodell. Det vil si at yngre sykepleiere vil tjene opp pensjon i alle årene de jobber. Sluttlønnen blir ikke lenger avgjørende for pensjonen.

Les mer om dagens tjenestepensjon for sykepleiere

Hvem er det som forhandler?

Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon begynte 7. februar.

Det er disse som forhandler:

  • Regjeringen ved arbeids- og sosialdepartementet.
  • Hovedorganisasjonene for arbeidstakerne: Unio, LO, YS og Akademikerne.
  • Hovedorganisasjonene for arbeidsgiverne: Spekter og KS.
  • Forhandlingene ledes av arbeidsminister Anniken Hauglie.

Unio-leder Ragnhild Lied forhandler om pensjonsordningen på vegne av alle medlemmene i Unio, deriblant Norsk Sykepleierforbund (NSF).

I tillegg til sykepleiere har Unio-lederen lærere, politi, forskere, fysioterapeuter og enda flere yrkesgrupper å tenke på.

– Det er mitt ansvar å passe på balansen mellom de ulike gruppene i Unio. Både de som av ulike grunner må gå av tidlig, og de som vil og kan jobbe lenger, sier Ragnhild Lied.

Levealdersjustering – gjelder allerede

Ett ord er nødvendig å forstå hvis du skal henge med i pensjonsdebatten: Levealdersjustering.

Levealdersjusteringen ble innført i 2011, og medførte fra da av kutt i alles alderspensjon. Både i folketrygden og tjenestepensjonen.

Grunnen til at dette ble bestemt, er at befolkningen i Norge lever lenger. Andelen pensjonister øker. For å sikre et såkalt bærekraftig system for de neste generasjoner, innførte Stortinget levealdersjusteringen.

Det betyr:

  • Alderspensjonen blir justert etter forventet levealder for den enkeltes  årskull. Hvis vi lever lenger og lenger, blir pensjonskuttet stadig større.
  • Reduksjonen i pensjon kan kompenseres ved at folk står lenger i arbeid. Dette vil sikre at pensjonssystemet kan forbli bærekraftig, ifølge styresmaktene.

Må tilpasses den nye folketrygden

– Hva dreier egentlig disse forhandlingene seg om?

– Å videreføre en god offentlig tjenestepensjon som bedre samsvarer med den nye folketrygden, sier Erik Orskaug.

Som sjeføkonom i Unio deltar han på alle forhandlingsmøtene som foregår nå.

Den nye folketrygden han snakker om, har fått nye opptjeningsregler.

Pensjonsreformen har vært en lang prosess. Målet med omleggingen av pensjonssystemet i Norge er å få flere til å jobbe fullt og lenger.

Dagens pensjonsordning er god for de eldste

– Dagens bruttoordning er fremdeles god for dem som går av nå og noen år framover, sier Orskaug.

Det er for de yngste det er viktigst å få på plass en ny avtale.

– For dem som går av om 20 år, må vi få til en offentlig tjenestepensjon der man kan kompensere for levealdersjusteringen raskest mulig.

– Hvorfor det?

– Fordi dagens bruttoordning ikke gir opptjening etter 67 år for dem som har full opptjening. Framover må folk jobbe lenger for å få en like god pensjon som dagens. Da er det viktig med opptjening hele tiden, slik at vi kan kompensere for levealdersjusteringen, som jo kutter i pensjonen,

Hva gjelder for hvilken aldersgruppe?

– Hvordan angår endringene dere forhandler om nå de ulike aldersgrupper?

Erik Orskaug deler det opp slik:

  • De som er født før 1963, vil antakelig beholde dagens ordning. Altså der sluttlønn teller.
  • De som er født i 1963 og framover, må omfattes av overgangsregler.
  • De som er født på slutten av 1980-tallet, vil bare ha den nye pensjonsordningen det forhandles om nå.

– Hva er ditt viktigste budskap til de yngste?

– De som ikke har fått med seg at man må stå lenger i arbeid for å få like god pensjon som i dag, har ikke fulgt med i timen. Det er jo det som er logikken i den nye folketrygden, om du liker det eller ikke, sier sjeføkonomen i Unio.

Lønner seg ikke å jobbe lenge for alle

I den nye folketrygden er det to effekter av å stå lenger i arbeid, påpeker han:

  1. Jobber du ett år ekstra, tjener du opp mer pensjon.
  2. Tar du ut pensjonen senere, blir den høyere, fordi du får færre år å dele pensjonsbeholdningen på.

– Men effekten av å jobbe ett år ekstra har vi ikke i dagens bruttoordning etter 67 år, sier Orskaug.

Han forklarer med et eksempel:

Offentlig ansatte som er født i 1983, må arbeide 1,7 år lenger enn de som jobber i privat sektor for å få en like god pensjon.

– Dagens ordning gir ikke samme mulighet som de har i privat sektor til å kompensere for levealdersjusteringen, sier Orskaug.

Og hva skjer med særaldersgrensen …?

Sykepleiernes særaldergrense er lovfestet. Det betyr at underordnete sykepleiere har rett og plikt til å pensjonere seg når de er 65 år. Grensen er satt av hensyn til de ansattes helse.

For sykepleiere som er ledere, har administrative stillinger eller underviser er aldersgrensen 70 år.

– Hva skjer med særaldersgrensen?

– Det er et av de vanskeligste temaene i forhandlingene. Men de som har særaldersgrense i dag, skal være trygge på at ordningene blir videreført, sier sjeføkonom Orskaug.

Han legger til at disse forhandlingene ikke dreier seg om hvem som skal ha særaldersgrense, eller ved hvilket år.

– Vi snakker mye om særaldersgrensen

– Men også de som har særaldersgrense, må kompensere for levealdersjustering. Derfor er de med særaldersgrense i samme båt som dem som har 70 år som aldersgrense. De må også ha et nytt system. Dette er komplisert, og dette snakker vi mye om. Vår ambisjon er at særaldersgrensene blir en del av avtalen, sier Orskaug.

Andre yrkesgrupper i Unio har også særaldersgrense, for eksempel politi, fysioterapeuter og gymlærere.

Mange sykepleiere blir uføre – hva med dem?

Hva skjer med alderspensjon for uføre? Det er sykepleiere opptatt av, forteller Orskaug:

– Det er dessverre mange sykepleiere som går ut av yrket som ufør. Unio vil at alderspensjon til uføre skal være del av forhandlingene som pågår. Regjeringen på sin side skal komme med en sak til Stortinget om uføres alderspensjon i folketrygden.

– Spørsmålet er hva som skjer når uføre går over fra uføre- til alderspensjon når de er 67 år: Hvor mye alderspensjon skal de ha?

Orskaug påpeker at evalueringen av pensjonsreformen så langt viser at de yrkesaktive står lenger i arbeid for å kompensere for levealdersjusteringen.

– Men de uføre kan jo ikke gjøre det samme. Dermed bør de skjermes for levealdersjustering, sier Orskaug.

AFP: Ulik ordning i privat sektor

Både privat og offentlig sektor har AFP, som står for avtalefestet pensjon. Det mange ikke vet, er at selv om navnet er likt, så er ordningen ulik i de to sektorene.

– Bare offentlig sektor har AFP som tidligpensjonsordning for årene 62 til 66 år, opplyser Orskaug.

Partene er enige om at AFP endres til en tilleggspensjon, slik det er i privat sektor. Det betyr at man kan ta ut pensjon fra man er 62 år, og samtidig fortsette å jobbe.

Viktig spørsmål: Hvem kan få AFP når de er 62?

– NHO vil at den offentlige AFP-ordningen skal bli mest mulig lik den i privat sektor. Hva syns du om det?

– I privat sektor gir AFP et betydelig livsvarig tillegg til folketrygden. Men hvis du ikke tilfredsstiller AFP-kravene når du er 62 år, vil du få en lav samlet pensjon resten av livet. Det er alvorlig for den de gjelder.

Kvalifikasjonsreglene er derfor viktige, poengterer han:

– Spørsmålet er hvordan dette vil slå ut for alle våre grupper for eksempel i kommunal sektor. De som ikke kvalifiserer til AFP, må kompenseres på annen måte, sier Orskaug.

 – Unio har mange ulike grupper med ulike ordninger og ulike behov?

– Ja, det gjør jo forhandlingene krevende. Men vi skal nok finne løsninger som er bra nok for alle, både de som har aldersgrense 70 år og de som har lavere aldersgrense, mener sjeføkonomen i Unio, Erik Orskaug.

– Jobb full tid

Unio-leder Ragnhild Lied vet godt at for sykepleierne er det viktig at særaldersgrensen ivaretas:

– Men ordningen må tilpasses den nye folketrygden, som er vedtatt av Stortinget og som allerede har trådt i kraft. Samtidig må vi ta hensyn til at folk lever lenger, og levealdersjusteringene gjør at pensjonen da blir dårligere.

– Hva er ditt råd til en ung sykepleier som vil ha en god pensjon?

– Jobb fullt, unngå deltid mest mulig. Det er viktigere enn noen gang. Det må også arbeidsgiverne forstå. De må legge til rette for at det er mulig, sier Ragnhild Lied.

Lang vei til en ny pensjonsavtale

Målet er å ha klar en pensjonsavtale til 2. mars. Så skal den forankres blant medlemmene. Det gjør de ulike forbundene vanligvis på forskjellig måte. Noen har tradisjon for uravstemning, andre ikke.

Detaljer om løpet framover er del av diskusjonene som pågår. 

Men til slutt må regjeringen sende avtalen til Stortinget.

Les også: