fbpx Frustrerte sykepleiere sier opp jobben Hopp til hovedinnhold

Frustrerte sykepleiere sier opp jobben

Bildet viser Karen Brasetvik
IKKE ENIGE: Fylkesleder Karen Brasetvik og ledelsen ved Sykehuset Østfold er ikke helt på linje når det gjelder å beskrive virkeligheten sykepleierne står i. Foto: Kari Anne Dolonen

NSF-fylkesleder Karen Brasetvik er bekymret for ansatte og pasientsikkerheten ved hjerteavdelingen ved Sykehuset i Østfold. Fylkesmannen har opprettet tilsynssak.

NSF varslet om at arbeidsbelastningen ved hjerteavdelingen ved Sykehuset i Østfold var bekymringsfull allerede for ett år siden.

– Situasjonen er bare blitt verre, sier fylkesleder Karen Brasetvik, som er bekymret for ansatte og pasientsikkerheten ved hjerteavdelingen ved Sykehuset i Østfold (SØ).

Halvparten har sagt opp

– Av 114 ansatte har nesten halvparten sagt opp, sier hun.

Tallene som Sykehuset Østfold opererer med er lavere.

– Det kan skyldes at de kun teller med fast ansatte. Jeg tror ikke de har tatt med vikariater i sine tall. Jeg tror heller ikke de har med sykepleiere som har sagt opp, men fått ny jobb ved en annen avdeling ved sykehuset, sier Brasetvik.

Foretakstillitsvalgte, Anita Talåsen Granli, sendte før jul en bekymringsmelding til Fylkesmannen som har opprettet tilsynssak. Saken er så langt ikke ferdig behandlet.

Høy turnover

Klinikksjef ved klinikk for medisin ved Sykehuset Østfold, Einar Gløersen, bemerket overfor Sarpsborg Arbeiderblad tilbake i januar 2017 at det «alltid har vært høy turnover blant sykepleiere i hjertemedisin». 

Også helseminister Bent Høie (H) ble utfordret på kritikkverdige forhold på Kalnes i spørretime på Stortinget 18. januar 2017. Han viste til samme svar som sykehuset hadde kommet med, skriver Fredriksstad Blad.

– Når nesten halvparten har sluttet, handler det om mer enn høy turnover. Hjerteavdelingen har mistet mange erfarne sykepleiere med mye kunnskap om sykepleie til hjertesyke pasienter. Det er alvorlig, understreker Brasetvik.

Hun er redd for at sykepleierne som slutter, også velger å forlate yrket.

– I så fall «forbruker» sykehuset sykepleierne. Det er skummelt når vi allerede har stor mangel i dag, sier Brasetvik.

31 har sluttet

NSF sier at halvparten av de ansatte har sagt opp ved hjerteavdelingen.

– Det er 31 medarbeidere som har sluttet. Det gir en turnover på 32,2 prosent. 12 av de 31 har begynt i andre avdelinger i Sykehuset Østfold, sier kommunikasjonssjef ved Sykehuset Østfold, Bjørn Hødal til Sykepleien.no.

– Teller dere annerledes?

– Vi har ikke telt med vikariater, siden det ligger i et vikariats natur at det er en tidsbegrenset ansettelse. Seks sommervikarer sluttet etter sesongen. Vi vet at to vil tilbake i år. De fire andre sommervikarene er selvfølgelig også velkommen tilbake til sommeren, sier Hødal.

Enkeltrom krever mer ressurser

Gjennom mange oppslag i medier er det blitt spekulert på om Norges nyeste sykehus allerede er for lite. Akuttmottaket må bygges ut, og problemet med korridorpasienter har også gitt mange medieoppslag.

– I tillegg er alle pasientrom enkeltrom. Det har mange positive effekter, men vi får meldinger fra våre medlemmer om at det er mer arbeidskrevende, sier Brasetvik og utdyper:

– På tosengsrom kunne sykepleieren observere begge, og det var lettere å observere endringer i tilstandene, ettersom sykepleieren var oftere inne på rommet. Sykepleierne sier at de nå jobber mer alene med de pasientene de har fått ansvar for. Det er derfor vanskeligere å rådføre seg med kolleger, sier hun.

Innføring av enkeltrom skulle få ned sykehusinfeksjoner.

– Det ville vært bra, men så vidt jeg kan se ligger Sykehuset Østfold høyt på statistikken over sykehusinfeksjoner. Hvorfor det er slik, vet jeg ikke. Det må ledelsen eventuelt svare på, sier Brasetvik.

Enerom skal ikke være mer krevende

Bjørn Hødal
TILBAKE TIL NORMALEN: Vi er trygge på at de tiltakene som er gjort gjennom hele 2017 og nå i 2018 vil snart få oss tilbake i en normal driftssituasjon, sier Bjørn Hødal. Foto: Sykehuset Østfold

– Er ledelsen enig i dette?

– Det er ikke gjort noen studier eller målinger som fastslår at bruk av enerom er mer ressurskrevende som vi kjenner til. Vi har forståelse for at dette fortsatt er en uvant arbeidsform for medarbeiderne, men totalt sett skal ikke enerom være mer ressurskrevende, sier kommunikasjonssjef ved Sykehuset Østfold, Bjørn Hødal til Sykepleien.no.

Han mener pasientlogistikken blir enklere, det er lettere å sette i verk smitteverntiltak og sykepleieren kan gjøre mer av dokumentasjonsarbeidet sammen med pasienten på rommet.

– På de områdene det tar mer tid, mener vi det er vel anvendt tid som øker kvaliteten i behandlingen, sier Hødal.

Ifølge kommunikasjonssjefen er overgangen fra flersengsrom til enerom bare én av en rekke store endringer på et døgnområde.

– Vi har innført en ny yrkesgruppe, servicemedarbeidere, som avlaster sykepleierne med vareforsyning og logistikk. Samtidig har sykepleierne fått ansvar for blodprøvetaking som er en ny oppgave. Vi har dessuten en modell med sengetun som gir kortere avstander innad i døgnområdet. Poenget er at man må se på totaliteten, sier Hødal.

Ønsker mer forskning

Han legger til at Høgskolen i Østfold har et forskningsprosjekt som følger pasienter og medarbeidere sin overgang til nytt sykehus, men med så mange endringer som er gjort, er det rom for mange forskningsprosjekt.

– Her bør engasjerte sykepleieforskere kjenne sin besøkelsestid. For overgang til enerom i kombinasjon med nye kliniske datasystemer griper langt inn i hvordan en sykepleier utøver sitt fag. Etter vår oppfatning er det et faglig løft, sier Hødal.

Nedgang i infeksjoner

En annen fordel med enerom skulle være å få ned sykehusinfeksjoner.

– Hvorfor har ikke det skjedd?

– Sykehusinfeksjoner har gått noe ned i det nye sykehuset, men hele potensialet er absolutt ikke hentet ut. Et nytt sykehus bør være blant de beste, og vi ligger midt på treet. At årsaken til det skulle være enerom, får være en analyse som står på Brasetviks regning. Vi sitter ikke på opplysninger som skulle tilsi en slik effekt, sier Hødal.

Han minner om at i det gamle sykehusbygget var det vanlig at hele sengeposter ble stengt om vinteren, som følge av mage- og tarminfeksjoner.

– Nå kan vi enkelt isolere smittepasienter, og vi har så langt ikke hatt slike utbrudd i nytt sykehus, sier han.

LES: Korridorpasientene Sykehuset Østfold ikke skulle ha

Korridorpasienter

På sykehuset er det et generelt problem med korridorpasienter.

– Det er en stor belastning for pasientene. Det er også en tilleggsbelastning for de ansatte. Internasjonal forskning anbefaler en beleggprosent på 85. På Sykehuset Østfold er planlagt belegg på over 90 prosent. Og faktisk belegg er på flere sengeposter over 100 prosent, ifølge informasjon jeg har fått. Da har man ikke mye å gå på når uforutsette ting skjer, sier NSF-fylkesleder Karen Brasetvik

Hun møter ikke mye forståelse fra ledelsen ved sykehuset.

– Sykehusdirektøren har sagt at: «i forhold til antall pasienter sykehuset behandler, er antallet korridorpasienter i snitt forsvinnende lite». Problemet er at korridorpasienter er ikke noe man har i snitt, det kommer ofte i bolker. Det blir som å si til en som har 40 i feber at det ikke er noen fare, for gjennomsnittstemperaturen er normal, sier hun.

Ansatt 50 nye sykepleiere

– Er sykehusets ledelse bekymret over situasjonen?

– Som vi sa i et intervju med NRK Østfold i begynnelsen av desember, deler vi NSFs bekymring for at unormalt mange har sluttet innenfor en kort tidsperiode. Det gir en krevende driftssituasjon i hjerteavdelingen. Tiden fremover vil også være utfordrende, men vi er trygge på at de tiltakene som er gjort gjennom hele 2017 og nå i 2018 vil snart få oss tilbake i en normal driftssituasjon, sier Hødal.

Han legger til at Sykehuset Østfold har ansatt 50 nye sykepleiere i avdelingen.

– Vår førsteprioritet er å gi dem en god start i sykehuset, sier han.

– Fylkesmannen har opprettet tilsynssak, hva håper dere utfallet blir?

– Vi går aldri med spesielle forhåpninger til utfallet av et tilsyn. Vi setter alltid pris på at en spesiell sak eller driften vår blir gått etter i sømmene av en tredjepart. Det er en viktig del av vår læring, vårt kvalitetsarbeid og for å opprettholde høy tillit i samfunnet rundt oss, sier Hødal.

Les også: