Bruker heller humor og omsorg enn å gi sovemedisin

«Honk-honk» lyder den røde nesen når sykepleier Bente Gulbrandsen klemmer på den.

Fire av damene på skjermet avdeling på Madserudhjemmet snur seg, ler vantro. Hva i all verden er dette? Klovnen følger opp med en klukkende og smittende latter. Tre av damene ler hjertelig. Den fjerde rynker brynene og ser ikke ut til å ha sansen for figuren som skaper sirkus.

På noen sekunder er det hele over. Like raskt som klovnen dukket opp, er den borte. Roen senker seg. 

Avbrekk

– Jeg jakter på de gylne øyeblikkene, det er kjempespennende, sier sykepleier Bente Gulbrandsen og løsner strikken som fester den store, røde nesa til ansiktet. 

– I stedet for å spørre legen om en pille når en beboer er urolig eller ikke får sove, så prøver vi å finne ut hva som er årsaken til uroen og søvnløsheten.

De gylne øyeblikkene beskriver hun som små avbrekk i hverdagen hvor en eller flere av beboerne får ekstra eller tilpasset omsorg og oppmerksomhet.

– Det kan være alt fra å sette to beboere som går godt sammen ved samme bord, til å åpne en dør på gløtt slik at en beboer blir trygg på at noen passer på og faller i søvn, til å varme melk eller stryke noen forsiktig på armen mens vi nynner en kjent melodi, sier hun.

Hva er nattero?

– Når det gjelder nattero, så er det ikke sikkert at alle skal sove hele tiden, heller. Vi forsøker å roe ned, men samtidig ha en aksept for noen er det greit at de tusler litt rundt og kikker. Noen har kanskje lagt seg sent eller våknet tidlig hele sitt voksne liv. Beboerne er forskjellige der også, sier hun, og forteller en historie om en beboer som ikke klarte å finne søvnen:

– Etter litt detektivvirksomhet kom det fram at han hadde brukt briller store deler av livet. Når han la seg på kvelden, ble han utrygg idet vi tok av brillene. En kveld prøvde vi å la ham sovne med brillene på. Og det var det som skulle til! Da følte han seg trygg, og innsovningsproblemet hans var faktisk løst, forteller hun.

Lite sovemedisin

Bente Gulbrandsen forteller at det per i dag er to av de 26 beboerne som bruker melatonin fast på hennes avdeling. Enkelte av beboerne står i tillegg på forskjellige typer psykofarmaka som kan brukes i enkelttilfeller.

– Når jeg tenker tilbake på den siste måneden, for eksempel, er det vel ikke mer enn tre beboere som av og til har fått medisin mot uro eller engstelse, sier hun.

– Men som oftest er det ingen, og maksimum en eller to som har fått noe av dette i løpet av en vakt.

– Er dere høyere bemannet på avdelingen for å klare dette?

– På denne posten snakker vi aldri om at vi ønsker flere medisiner på natta. Vi sier at vi ønsker flere pleiere på natt, men vi sier ikke at nå må vi gi en sovetablett for å få ro. Det er ikke et tema.

– Forsøker å følge retningslinjene

En oversikt viser at beboerne på Madserudhjemmet i 2016 bruker langt mindre vanedannende sovemedisin enn andre sykehjem i Oslo. Til gjengjeld er bruken av melatonin høyere enn de andre sykehjemmene.

– Jeg ser at jeg er utenfor «normalkurven» når det gjelder forskrivning av vanedannende sovemedisiner, altså z-preparater. Jeg forsøker å følge Helsedirektoratets retningslinjer på dette området, og da blir statistikken slik, sier han.

Retningslinjene sier at langvarig, daglig bruk av z-hypnotika, vanedannende sovemedisiner, er uheldig hos eldre, og anbefales ikke. God effekt av z-hypnotika kan ikke forventes utover de første 2–3 uker av behandling.

– Kan bli knyttet til sovepillene

– Det er også slik at eldre trenger mer våken hviletid enn yngre. De trenger ikke nødvendigvis å sove alle timene de hviler i sengen. Hvis de sover en time eller to på dagen, trenger de heller ikke så mange timer søvn på natten, sier Haugen.

Han observerer også at en del kan bli veldig knyttet til sovepillene sine, og hos enkelte oppstår det en avhengighet. Mange av sovemedisinene er jo vanedannende.

– Tidligere har jeg jobbet med avhengighetsbehandling, så jeg er kan se at det er noen paralleller i hvor opphengt man kan bli i å få pillen.

Haugen ønsker ikke å bidra til at eldre i sine siste leveår blir mer fokusert på piller enn nødvendig. På bakgrunn av det forsøker han som oftest melatonin som sovemedisin der det er nødvendig.

– Tilbakemeldingene jeg får, er at dette i de fleste tilfellene fungerer godt, sier Aslak Heldal Haugen.