– Retten til å bestemme over eget liv, gjelder også retten til å dø

I Norge er det ikke tillatt å utføre aktiv dødshjelp. Betyr det at vi ikke tar et menneskes rett til å bestemme over eget liv – og død – på alvor?

Ole Martin Moen, postdoktor i filosofi ved UiO, er overbevist om at lovverket bør tillate aktiv dødshjelp:

– Hvis syke og alvorlig lidende har forsøkt alle andre utveier, og de har tatt et selvstendig og insisterende valg om å dø, så har vi ingen gode grunner til å overkjøre deres ønske, sier han.

Synes det er autoritært i dag

Han mener det er en autoritær tankegang, som bryter med grunnleggende prinsipper i et liberalt demokrati, at vi aldri skal kunne få hjelp til å dø. 

– Aktiv dødshjelp bør kunne innvilges når en pasient lider uutholdelig, ikke har noen realistiske utsikter til bedring og har tatt et selvstendig valg om å dø. Dersom en lege og en psykolog, uavhengig av hverandre, vurderer kriteriene for å være oppfylt, bør aktiv dødshjelp kunne bli utført, sier han.

Mener barn bør ha vetorett

– Bør det være noen nedre aldersgrense for aktiv dødshjelp?

– Nei. For barn kan man imidlertid ikke forvente at de kan ta et selvstendig valg om å dø, siden de ikke er samtykkekompetente. I disse tilfellene må barnas foresatte, eller en verge, ta valget. Barnet bør likevel ha vetorett. Aktiv dødshjelp for barn er et marginalt fenomen, men nei, det bør ikke være totalforbudt, slik det er i dag.

– Synes du Norge bør åpne for eutanasi eller legeassistert selvmord? Eller begge?

– Begge. Eutanasi passer best i noen sammenhenger, legeassistert selvmord i andre.

– Er det mer verdig med legeassistert selvmord enn selvmord?

– Det er i alle fall sikrere og mer kontrollert, og høyst sannsynlig en mindre påkjenning for alle parter. Det er bedre å få dø med venner og familie rundt seg, og med hjelp fra kyndig medisinsk personell, enn det er å henge seg, kutte pulsårer eller hoppe foran et tog. Det er ofte det realistiske alternativet.

Ikke redd for utglidningseffekt

– Noen kaller det å ta livet av pasienter, du kaller det å hjelpe inn i døden. Er det viktig å kalle handlingen som fører til en persons død det ene eller det andre?

– Jeg benekter ikke at aktiv dødshjelp innebærer å ta livet av pasienter. Imidlertid er dette pasienter som selv ønsker å dø, og som har gode grunner til det, og da er det ikke lenger galt.

Moen er ikke redd for at en åpning for aktiv dødshjelp i lovverket skal føre til utglidning.

– Vi må spørre oss om utglidningene som har skjedd i andre land er berettiget eller ikke. Jeg mener at det er riktig å utvide retten til å få hjelp til å dø, slik at det ikke bare gjelder for dem som har en prognose på seks måneder eller kortere igjen å leve, slik som i Oregon-modellen. 

Vil innlemme alvorlig deprimerte

Han mener det ikke bare er fysiske sykdommer som bør kvalifisere til å ha rett på hjelp til å dø.

– Det kan være riktig med aktiv dødshjelp ved alvorlig depresjon som ikke lar seg behandle.

– Dødsønsker er ikke så uvanlig hos alvorlig deprimerte. I hvilke tilfeller mener du at en lege og psykolog skal bestemme at en alvorlig deprimert pasient ikke skal hindres i å dø, men hjelpes til å dø?

– Dersom en pasient virkelig lider uutholdelig, ikke har noen realistiske utsikter til bedring og har tatt et selvstendig valg om å dø, bør vedkommende få dø, selv om årsaken til lidelsen er psykisk. Psykiske lidelser er like reelle som fysiske lidelser, og kan være minst like vonde. Hvis depresjon skal diskvalifisere, må det være gjennom at pasienten enten feilvurderer utsiktene til forbedring, eller ved at pasienten ikke lenger er samtykkekompetent.

Aldri helt perfekt system

– Er det ikke like autoritært at en lege og psykolog skal kunne ta avgjørelsen om at noen har et berettiget ønske om å dø, mens andre fortsatt må leve med stor lidelse? Ikke alle er like flinke til å ordlegge seg.

– I dag sier vi nei til alle, uansett hvor gode grunner de har til å dø og uansett hvor gjennomtenkt valget deres er. Det er svært autoritært. I systemet jeg ønsker, vil nok noen få et nei som burde ha fått ja, for vi vil aldri få et helt perfekt system. Det vil likevel være bedre enn dagens system, der alle som burde ha fått ja, får nei. Vi bør søke å lage et system som tar så mange rette, og så få gale, avgjørelser som mulig.

De som føler seg presset

– Noen føler seg som en byrde for pårørende og helsevesenet, men tør ikke fortelle det. Hvordan hindre at disse får hjelp av helsevesenet til å dø?

– Ved at en lege og en psykolog vurderer om de virkelig lider uutholdelig, har ingen realistiske utsikter til bedring og har tatt et selvstendig valg om å dø.

– Men hva om den uutholdelige lidelsen og det selvstendige valget egentlig bunner i følelsen av å ligge samfunnet til byrde – og at muligheten til å velge aktiv dødshjelp oppleves som en aktiv oppfordring? Tror du en lege og en psykolog vil klare å avdekke det?

– Ja, det tror jeg. Her er det også verdt å huske at ved forespørsler om såkalt passiv dødshjelp, eller behandlingsbegrensning som fremskynder døden, er det per i dag ingen som stiller spørsmål ved om pasienten kan føle seg presset. Vi burde være langt mer bekymret for det enn for pasienter som, i tilfellet aktiv dødshjelp, må via lege og psykolog.

Kan godt gjøre jobben

– Hvem skal gjøre jobben med å hjelpe for eksempel alvorlig deprimerte eller unge med store lidelser å dø?

– Jeg kan godt bidra. Men det må kreves et kurs og en sertifisering. Dersom lege og psykolog godkjenner det, og jeg hadde hatt en sertifisering, kunne jeg selv hjulpet dem som ønsker det inn i døden.

Moen tror mange mangler fantasi til å sette seg inn i hvor smertefullt livet kan være for noen mennesker. For noen er ikke døden utelukkende et onde, påpeker han.

Tror ikke på et dødstidspunkt

– Bør ikke døden bare få komme når den kommer?

– Det finnes ikke noe forutbestemt dødstidspunkt som ligger foran oss. Dødstidspunktet vårt er allerede i stor grad påvirket av valgene våre, som hva vi spiser, hvor mye vi trener, om vi røyker, og så videre.

– For de aller fleste er det bedre å leve lenger, men i noen tilfeller er det faktisk bedre å dø enn å måtte lide seg gjennom tiden som er igjen. Når et gammelt og plaget menneske dør, er det ikke uvanlig at vi tenker "Det var godt at hun fikk slippe". Det er den erkjennelsen som ligger til grunn for at aktiv dødshjelp i noen tilfeller bør være tillatt.

Til slutt, hva mener filosofen og postdoktoren er det beste argumentet mot å innføre aktiv dødshjelp?

– At noen kan føle seg presset. Men selv om det er det beste argumentet, er det langt fra så tungtveiende at det rettferdiggjør dagens absolutte forbudet, sier han.

LES MER OM AKTIV DØDSHJELP:

Vil ikke sette dødssprøyter

Helt på bånn

Sykepleierne er mer kritisk til aktiv dødshjelp enn folk flest

Jeg dør så fort jeg kan …

LES:

Tema om Pasientens autonomi