Når hjelperen blir hjelpeløs
Da Sissel Tytlandsvik (69) ble alvorlig syk, oppdaget hun at det kunne være vanskeligere å motta omsorg enn å gi. Det siste hun vil, er å være noen til bry.
Da Sissel Tytlandsvik (69) ble alvorlig syk, oppdaget hun at det kunne være vanskeligere å motta omsorg enn å gi. Det siste hun vil, er å være noen til bry.
Når kreftpasienten er utviklingshemmet, og i tillegg har autisme, trenger vedkommende særomsorg. Les og lær av Alexanders (33) kreftforløp.
Lymfødem er en lite anerkjent seneffekt etter kreftbehandling. Screening for lymfødem bør være en del av standard oppfølging av pasienter i risikogruppen.
Sykepleiere har alle muligheter til å være gode rådgivere og samtalepartnere om veien tilbake til et seksualliv etter kreftbehandling.
Til tross for utfordringer som smitteangst, sosial isolasjon og høy arbeidsbelastning trivdes de ansatte godt på teststasjonen.
Fra 1980 er det blitt mer og mer vanlig blant norske mødre å amme sine barn. Vi topper statistikken både i ammefrekvens og varighet. Men den til dels idylliserende ammefremmende bevegelsen har også ført til uheldige bivirkninger, viser en undersøkelse fra Bergen.
Synstap er en sjelden komplikasjon av fillerbehandling, men har en dårlig prognose. Det er avgjørende å forebygge med godt innarbeidede prosedyrer og samarbeid med fagpersonell.
Sår må vurderes før de kan behandles.
Kroppslige endringer etter kreftbehandling påvirker dagliglivet til kreftoverlevere. De har lært seg ulike måter å leve med disse utfordringene på.
Studentene fikk bedre forståelse for hvor viktig det er å lære om etikk og empati i sykepleierutdanningen da de besøkte Falstadsenteret.