fbpx Komplekse kasus på sengeposten | Sykepleien Hopp til hovedinnhold

Komplekse kasus på sengeposten

De er helt ferske i faget, og på denne avdelingen skal de bli. Et godt miljø for å lære mest mulig om faget er trekkplasteret i avdeling for fordøyelses- og leversykdommer.

Tekst: Ellen Morland
Foto: Ole Martin Wold

I dag er de på kveldsvakt på ­sengeposten i 5. etasje.

Vi er på Gastrosenteret på St. Olavs hospital i Trondheim. 

Anders Olav Hoff ­Husøy, ­Elisabeth Nilsen og Serine Sundberg er i begynnelsen av ­20-årene og ­fulle av faglig pågangsmot. 

På tunet midt i korridoren ­samles kollegene. De ser på ­skjermer og ­diskuterer ivrig. ­Alle ser ut til å ­være like unge og like ­dedikert til faget.

HVA HAR SKJEDD HER? Anders Olav Hoff Husøy er i tvil.

– Han på rom 20, skal han ha ­mere sondemat?

– Hun på 15, der blir det ­kolo­skopi i morgen, så da må vi gi ­Plenvu i kveld.

– Ernæringssonden, skal den ­skylles med vanlig vann?

– Nei, med sterilt vann, det sa de på fagdagen, innvender en kollega.

– Men i prosedyren står det ­bare vann.

Sterilt vann, blir de enige om.

– Da lærte vi noe nytt i dag ­også, ­sier Elisabeth.

– Hvorfor får jeg bare opp to ­pasienter, spør hun som sitter ved skjermen.

Det er en ny oppdatering i ­Helseplattformen, forklarer de ­andre. Stønn og oppgitt latter.

– Alt er forsinket for tiden, ­kommenteres det.

Forsinkes av Helseplattformen

St. Olavs hospital innførte det nye journalsystemet Helseplattformen i november 2022. Da hadde Trondheim kommune bruk det siden mai. Etter hvert rulles systemet ut i hele Helse Midt-Norge.

– Dette har påvirket arbeidshverdagen ganske drastisk på noen områder. Oppgaver som for eksempel legemiddeladministrering, tar lengre tid, og det er lett å gjøre feil om du ikke har et årvåkent blikk, sier avdelingsleder Lene Refseth og forklarer videre:

– Det er vanskelig å få oversikt over hvilke medisiner som er gitt og ikke. Seponerte medisiner og nye forordninger ligger gjerne dobbelt på lista, hvor den ene ligger som gitt, og samme medikament og dose ligger som ikke gitt lenger ned på lista. Systemet som skulle være så sikkert, oppleves alt annet enn trygt, sier hun.

Systemet oppleves altså tungvint og uoversiktlig. Det er mye klikking for å registrere pasienter og legge inn oppdatert informasjon på forskjellige faner og underfaner, forklarer Refseth.

DOKUMENTASJON: Anders Olav Hoff Husøy og avdelingsleder Lene Refseth sjekker informasjonen om en pasient.

– Skal man kjapt inn og få informasjon om en pasient, er det lett å overse noe fordi informasjonen ligger på så mange forskjellige steder. Da systemet er lite intuitivt, tar det lang tid å lære det, sier hun.

Hun tror det er verst for legene og merkantilt personell. Sykepleierne klarer seg ganske bra i det daglige på denne sengeposten med akkurat det som er i bruk her, men alt tar lengre tid.

Som avdelingsleder opplever hun systemet som upraktisk i planleggingsarbeidet.

– Vi har flere listepasienter hver uke, men jeg kan kun se fire dager frem i tid. Merkantilt, som setter opp og legger inn listepasienter, må drive «skyggeregnskap» og har en egen perm hvor de skriver listepasientene for hånd flere uker frem i tid.

Hun legger til at de i utgangspunktet så frem til et nytt dokumentasjonsverktøy, og at visjonene med en pasient og en journal er gode, men at sluttproduktet altså ikke svarer til forventningene.

(Les Helseplattformens tilsvar nederst i artikkelen).

Godt arbeidsmiljø

Det fikles med kort, ut og innlogging og bærbare telefoner. Helse­plattformen skaper frustrasjon, men ellers liker de ­jobben godt. Det er spennende med de komplekse ­kasusene. Her ­gjøres mye utredning for å finne år­saken til symptomer hos pasientene som kommer inn, som ofte­ har smerter og blødninger fra tarmen.

Avdelingen behandler ­kronisk ­inflammatorisk tarmsykdom (IBD), ­infeksjoner, lever­skader, ­sykdommer i galle­veier og bukspyttkjertelen. Det gjøres undersøkelser som ­koloskopi, gastroskopi, CT og ­diverse røntgen­undersøkelser, og det foretas transfusjoner. 

De unge sykepleierne skryter av arbeidsmiljøet på avdelingen. Her kan man spørre og grave så mye man vil uten å føle seg dum. ­Legene oppfordrer til det. Det skal være høyt faglig nivå.

Prins vil ikke

I avdelingen er det pasienter som går rundt i gangene og tar seg en tur ut i vårsola, mens andre er svært syke og sengeliggende.

Inne på et pasientrom ligger en mann i sengen med ­lukkede ­øyne. Han er ikke spesielt gammel.

På natt­bordet står det to fine blomster­buketter. Den ene er med røde roser. ­Mange. Kanskje 30 ­stykker. ­Noen er ­tydeligvis veldig glad i denne ­mannen. Men han ser ikke rosene. ­Kanskje han har fått et glimt av dem i et ­våkent øyeblikk.

Lyset er tilbake i Trondheim. Kvelds­solen skinnen inn gjennom ­vinduet, som står på gløtt, og sprer varme i pasientrommet. 

Nå skal mannen få mat gjennom ­ernæringssonden. Anders kopler en sprøyte på sonden og ­aspirerer mage­syre for å sjekke surhets­graden på ­væsken.

Sondematen koples på.

– Kjenner du det kommer noe litt kaldt nedover halsen nå, spør Anders forsiktig, bøyd mot mannens øre.

– Ja, er det korte svaret.

– Om ti minutter kommer maten ned i ­magesekken, opplyser han videre.

– Mm.

Anders og Elisabeth sjekker litt, er ­armen litt hoven? De legger en ekstra ­pute under som støtte.

Mannen har en stor buk. På grunn av skrumplever samler det seg væske i bukhulen.

Ved alvorlig leversykdom kan det ­oppstå leverencefalopati, en tilstand som ­skader hjernen og gjør at pasienten kan bli ­forvirret, få personlighetsforandringer og i verste fall gå i koma. Behandlingen er å ­holde ­tarmen i gang med laktulose og ­jevnlig tømming med oljeklyster for å unngå denne til­standen, forklarer Elisabeth.

Men det vil ikke denne mannen ha noe av.

– Det er et dilemma, innrømmer Elisabeth Nilsen.

– Han hadde blitt i mye bedre form.

Det hviler en litt alvorlig stemning over dette rommet.

Senere på kvelden ligger sonden løs på brystet hans. Sykepleierne ser på ­hverandre og sukker lett. Det er litt jobb å få den på plass igjen. Det ser ut som ­mannen har gjort forsøk på å komme seg ut av senga. Her vil han ikke være.

FRUKTLUKT: Serine Sundberg forbereder Plenvu.

Drinken

Det lukter fruktdrikk på kjøkkenet. Dette er drinken som skal tømme ­tarmen før en koloskopiundersøkelse. 

Serine blander ut pulveret i en metallmugge med vann på kjøkkenet.

Men Plenvu er ikke populær, selv om den lukter godt. Den gir ubehag og kvalme. 

Inne på et rom sitter en eldre dame og venter på servering.

– Tar det lang tid før den virker?

– Det varierer. Det vet vi ikke før du har tatt det. Det kan virke med en gang, og det kan ta tid, forklarer Serine.

– Dere får itj sjå på, understreker damen. 

Dostolen blir plassert strategisk til. Ringesnora blir flyttet på. Nå gjelder det å ikke snuble i noe.

– Bare ring, da, så kommer vi ­springanes, vet du, sier Serine blidt på vesterålendialekt. 

– Skal vi la døra stå oppe, spør hun på vei ut.

– Nei, lukk døra!

Renta, Støre og albumin

Renta blir hevet til 3,25 prosent.

Klokka er seks. Nyhetene ruller over ­TV-skjermen inne hos en mannlig ­pasient, men lyden er av.

Det er en steril prosedyre.

Anders observerer og ­heiser opp senga, som står midt i rommet. 

– Har du hatt studenter her, spør Elisabeth mens hun gjør seg klar. 

– Ja, det var fem-seks stykker her. Legestudenter, svarer mannen.

Han snakker om tidligere ­innleggelser. Har vært her før, ja.

Jonas Gahr Støre snakker om mot­gangen på Arbeiderpartiets landsmøte. Den, altså motgangen, skal vi ta lærdom av, ­sier han. 

Pasienten har ascitesdren. Elisabeth ser på væsken som kommer ut av magen hans og ned i posen som er koplet på i enden av drenet.

– Det er bra farge på den nå. Ideell, faktisk!

På tv-skjermen takker Arbeiderpartiets Bjørnar Skjæran for seg som nestleder.

FARGEN: Væsken som kommer ut gjennom drenet, har ideell farge, konstaterer Elisabeth Nilsen og Anders Olav Hoff Husøy.
KVELDSSJEKK: Dagene blir like når man ligger lenge på sykehuset, synes Kjell Ivar Grefstad.

Kjell Ivar fra Åfjord

– Kjell Ivar Grefstad, sier han med spak stemme. Så tydelig han kan. Fra dypt nede i en seng som er heist opp i ryggen.

– Det står her, på armen, sier han og ­peker på ID-armbåndet.

– Juridisk, står det.

Han synes det er litt rart.

Serine forklarer: – Det er vel bare at det er ditt riktige juridiske navn.

Grefstad ligger til sengs på fjerde uka. Han får mat gjennom ernæringssonde. ­Klarer ikke spise.

– Nyran er problemet, forklarer han om hvordan han ble syk.

– Kreft, supplerer Serine.

– Så oppsto det en kolitt, en betennelse i tarmen. Og cytomegalovirus. Det er det han får behandling for nå, får Serine lov å fortelle.

Han bor i Åfjord, et stykke kjøring nordover fra Trondheim.

– Men nå bor jeg her. Hvor lenge jeg har vært her? Jeg går litt i surr. Dagan blir så like.

Serine skal ta blodtrykk og sjekke NEWS før det blir for sent på kvelden.

Det pumpes på armen.

– Du har jo blodtrykk som en ungdom! Og det er ikke noe feber.

– Kan jeg stikke i magen her, spør Serine som skal gi Klexane.

– Stikk i vei!

Om han blir bra behandlet her?

– Dæm e eneståanes, sier den spake stemmen.

Stikkingen er ferdig, så ringer telefonen hans som ligger på nattbordet.

– Ja, hallo da? Å hei!

BLODOVERFØRING: Transfusjoner utføres ofte på avdelingen. Her er Serine Sundberg klar til å kople til.

Proppen

Det går mot slutten på en ganske ­rolig kveldsvakt. I det store vinduet i ­enden av korridoren kan man se at solen har forsvunnet bak Bymarka. Men den glimter fremdeles i spiret på Nidaros­domen. Himmelen over fjorden og ­Fosenhalvøya har blitt blårosa.

Det meldes en ny pasient. En som ikke har hatt avføring på 14 dager.

Det tar litt tid før vedkommende kommer opp. Det går mot vaktskifte.

Nattevaktene gjør sin inntreden. Med energiske skritt kommer de ­bortover gangen i retning pause­rommet. Med matpakke i hånda. ­Disse er erfarne sykepleiere med mange år på baken.

På vaktrommet går de gjennom ­listen med pasienter. ­Korte, ­kontante og relevante beskjeder om hvem som har spist, fått ­hvilke ­medisiner, husk på det med ham på 16, eller henne på 19. Oppfølgingsspørsmål for å være helt sikre.

Nå overtar nattevaktene skuta. Det virker trygt.

KVELD: Anders Olav Hoff Husøy og Elisabeth Nilsen går av vakt.

Fargen på himmelen over Fosen går mot lilla. Kveldsvaktene skal hjem. Men ute på gangen skjer det noe. Skrittene blir raskere, og blikkene har fått et bekymret slør. Pasienten som ikke har hatt avføring på 14 dager, har ­kommet. Han har sterke mage­smerter. Det ­ringes til legen, kan han få smerte­stillende? Hvor mye kan vi gi?

En sykepleier er stadig inne og ser til ham. De setter oljeklyster og gir laktulose.

Etter en halvtime har noe skjedd. Smilene er tilbake på gangen. ­Proppen er ute! Han klarte endelig å tømme tarmen. Smertene har lettet, og mannen har det mye bedre. Men doen ble tilstoppet. Likevel. Lettelse. Det gikk bra!

– Jeg tror jeg er like letta som ­pasienten, sier sykepleieren som har passet på ham.

***

Tilsvar fra Helseplattformen:

– Ved innføring av Helseplattformen har St. Olavs hospital gått over fra papirkurve til elektronisk kurve, noe som i seg selv gir store endringer i arbeidsflyt. Der man tidligere hadde ett papir som ble brukt som felles arbeidsverktøy for alle som jobbet med legemiddelhåndtering, har vi nå en felles legemiddelliste oppdatert i sanntid. Listen fremstilles ulikt avhengig av brukerens rolle og påloggingssted, skriver Janne Kutschera Sund, fagleder for legemidler i Helseplattformen AS.

– Innføring av elektronisk kurve og strekkodeskanning av pasientarmbånd og legemiddel, samt støtte til istandgjøring og tilberedning av legemidler, bidrar til at legemiddelsløyfen kan lukkes for en stor del av legemidlene som brukes i sykehusene. Dette hindrer legemiddelfeil og øker pasientsikkerheten, skriver Kutschera Sund.

– Helseplattformen vil være under stadig utvikling. Hva som fungerer best er ikke alltid åpenbart før man har skaffet seg erfaring med den nye løsningen. Det er gjort forbedringer og tilpasninger i løsningen, men det vil også kreve at sluttbrukeren og deres ledere gjør endringer av tidligere praksis. Dette er krevende for både ledelsen og sluttbrukeren. Helseplattformen jobber tett med St. Olavs hospital og kommunene som har tatt i bruk løsningen for at de skal få mest mulig ut av løsningen, skriver Ketil Hoven til Sykepleien. Han er fagleder for sykepleie i Helseplattformen AS.

Kveldsvakt, torsdag 4. mai
St. Olavs hospital, Trondheim

  • Sengepost, St. Olavs hospital, ­av­deling for ­fordøyelses- og lever­sykdommer på Gastrosenteret, Trondheim
  • Dette er en indremedisinsk ­avdeling.
  • 97 prosent av innleggelsene er ­akutte og øyeblikkelig hjelp-tilfeller som kommer fra akutt­mottaket.
  • Avdelingen består av ­sengepost, ­dagpost, gastrolab (endoskopi­enhet) og en konsultasjons­poliklinikk.
  • Avdelingen utreder og ­behandler hovedsakelig ­pasienter med sykdommer i mage- og tarmsystemet, lever, galleveier og bukspyttkjertel.
  • Pasientene er fra 16 år og ­oppover.
  • All prøvetaking, prosedyrer og ­medisinering gjøres av syke­pleiere og helsefagarbeidere på enhetene.
Annonse
Annonse