Norske sykepleiere på vei til Italia: – Det vil bli tøft
Forespørselen kom i helgen. I dag går flyet til Nord-Italia.
Forespørselen kom i helgen. I dag går flyet til Nord-Italia.
Foreldre møter helsevesenet med utmattelse og høyt stress. Ansatte kan gjøre en forskjell ved å lytte, tilpasse kommunikasjonen og vise forståelse.
De grusomme krigshandlingene på Gaza og i Ukraina er så hjerteskjærende og meningsløse at jeg knapt orker å ta det inn. Men at noen har det verre enn oss, kan ikke være til hinder for en erkjennelse av at mange mennesker også her til lands nå har det vanskelig og at mye kan forbedres.
I krig er blodforbruket stort. Torunn Oveland Apelseth frykter det er noe Norge ikke er godt nok forberedt på.
Kanskje er det alderen, men jeg klarer bare ikke å mønstre den store begeistringen for den siste kunstig intelligens-bølgen.
Det er synd at man gang på gang må legge frem de verst tenkelige scenarioene for kanskje å bli hørt. Det hjelper ikke med bare rapporter fra helsekommisjoner og lovord fra øverste hold.
– At jeg har kunnet gi kjærlighet og omsorg, føles veldig godt, sier hjemmesykepleier Bulti Hika.
Selv små tegn til psykisk slitasje kan oppleves som risikabelt i helseyrket. Likevel finnes det få lavterskeltilbud for dem som trenger støtte.
Psykiatrisk sykepleier John-Arne Horn kjenner godt prisen av å bære andres smerte. To ganger er empatimuskelen hans blitt fullstendig utslitt.
Mellom Norge og Russland finnes en synlig grense, men den viktigste er usynlig og måles i leveår. 14 års forskjell i forventet levetid påvirker hvem som har tid og mulighet til å bygge robuste lokalsamfunn i nord.