Her søkte 98 sykepleiere hjelp i fjor: – Det er modig å si ifra

TIPS OSS  Vet du noe om denne saken? Send oss en e-post.

I fjor tok 727 personer sitt eget liv, ifølge Folkehelseinstituttet. Det er langt flere enn de 90 som mistet livet i trafikken i 2024.

Halvparten av dem som tar selvmord, er under 47 år. Flere menn enn kvinner tar livet sitt. I tillegg viser forskning at selvmordsraten blant sykepleiere er langt høyere enn i andre yrker med høyere utdanning.

I perioden 1980 til 2021 tok 376 sykepleiere sitt eget liv. Til sammenligning var tallet 157 blant leger.

– Vi er vant til å være den som støtter

– Sykepleiere synes det er ekstra krevende å be om hjelp fordi vi er vant til å være den andre henvender seg til, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Sykepleiere står ofte i krevende situasjoner uten tid eller rom for å bearbeide opplevelsene.

– Når systemet ikke legger til rette for å si ifra, og stigma fortsatt preger synet på psykisk helse, blir det både ensomt og farlig å stå alene, sier Larsen.

Emosjonell belastning

– Hva forklarer den høye selvmordsraten blant sykepleiere?

– Det handler om summen av emosjonell belastning, høyt arbeidspress, uforutsigbare turnuser og ansvar for andres liv – uten mulighet til å hente seg inn, sier hun og legger til:

– Mange frykter også at å vise sårbarhet kan true autorisasjonen. Når hjelpen oppleves som utilgjengelig, kan det for noen føles som om det ikke finnes en vei videre.

– Kan NSF hjelpe?

– Ja. Personer i krise må få profesjonell psykologisk eller psykiatrisk hjelp. Vi kan vise vei til riktige helsetjenester, sier Larsen.

I likhet med Legeforeningen samarbeider NSF med Villa Sana ved Modum Bad.

– Vi tilbyr forebyggende samtaler for medlemmer i krevende situasjoner. Det er ikke behandling, men et verktøy for å styrke mestring og forebygge utbrenthet.

Belastende tilsynssaker

Flere sykepleiere får hvert år reaksjoner fra Helsetilsynet.

– Bør disse få oppfølging?

– Absolutt, sier Larsen.

– Å stå i en tilsynssak er en enorm belastning. Vi vet at tap av autorisasjon øker selvmordsrisikoen. Derfor melder vi ikke automatisk ut medlemmer som mister autorisasjonen. De får bistand av våre tillitsvalgte og advokater, frem til saken er avklart. Vi mener det må på plass et system for psykososial oppfølging. Her må myndigheter og arbeidsgivere ta større ansvar.

– Har du noen råd til sykepleiere som sliter?

– Det er modig å si ifra. Snakk med en kollega, tillitsvalgt eller fastlege. Eller kontakt oss. Du er ikke alene. Det finnes hjelp. Vi har ingen å miste.

Pårørende trenger støtte

– Får pårørende god nok oppfølging?

– Nei. Mange etterlatte føler seg alene og overlatt til seg selv, sier Larsen.

Hun mener støtten er for lite tilgjengelig og tilfeldig.

– Vi trenger bedre rutiner og ansvar. Etterlatte må bli sett og fulgt opp – både praktisk og menneskelig.

Modum Bad tar imot sykepleiere

NSF har avtale med Modum Bad om fire lederkurs hvert år og 50 rådgivningsdager for sykepleiere uten lederansvar. 

Totalt fikk 98 sykepleiere plass på kurs eller rådgivningstilbud i løpet av 2024, forteller Marit Hvidsten.

Hun er fagansvarlig for rådgivningstilbudet ved Modum Bads kurs- og kompetansesenter. Hun er utdannet psykiatrisk sykepleier og klinisk spesialist i kognitiv terapi.

– Vi har venteliste. Mange ønsker hjelp, men kapasiteten er begrenset, sier hun.

Problemene varierer: konflikter, stort arbeidspress, varslinger, utbrenthet og stress.

Mange kjenner på skam

– Har helsepersonell høyere terskel for å be om hjelp?

– Ja og nei. De som nærmer seg utbrenthet, kjenner ofte på skam. Mange er vant til å mestre alt selv, men møter veggen, sier Hvidsten.

Det hjelper at rådgivningen ikke dokumenteres, og at mange har hørt fra kolleger at tilbudet er bra.

Terapeutiske tilbud mangler

– Bør det finnes terapeutiske tilbud for helsepersonell?

– Det er komplekst. Fastlegen er det naturlige stedet å starte. Ved jobbrelaterte utfordringer har arbeidsgiver ansvar og kan involvere bedriftshelsetjenesten. Norge har, som de fleste land, ikke egne behandlingstilbud for helsepersonell.

Myndighetenes ansvar

Sykepleien spurte helseministeren om den høye selvmordsraten blant sykepleiere. Svaret kom fra statssekretær Karl Kristian Bekeng:

«At det avdekkes forhøyet selvmordsrate blant helsepersonell og sykepleiere, må tas på dypeste alvor. Arbeidsgivere må skape trygge arbeidsmiljøer og gi støtte. Tap av autorisasjon kan være svært tungt. Oppfølging i slike situasjoner kan være avgjørende for å forebygge psykisk uhelse og selvmord», skriver Bekeng.