Helsesøsters utfordringer med psykisk uhelse i skolen
Helsesøstre i skolen bruker mer enn halvparten av tiden sin på elever med psykiske plager. Hvordan opplever de hverdagen sin? Og hvordan kan de bli bedre rustet til å hjelpe ungdommer som sliter?
Helsesøstre i skolen bruker mer enn halvparten av tiden sin på elever med psykiske plager. Hvordan opplever de hverdagen sin? Og hvordan kan de bli bedre rustet til å hjelpe ungdommer som sliter?
Det er på tide å vurdere en bemanningsnorm i helse- og omsorgssektoren, slik vi har det i skole og barnehage, mener Geir Jørgen Bekkevold, KrFs helsepolitiske talsmann og leder av Stortingets helse- og omsorgskomité.
Sykepleien stilte følgende spørsmål til leserne: Barnehagene åpner igjen i løpet av neste uke, og fra 27. april skal første- til fjerdeklassinger komme tilbake på skolen. Er dette greit? Her er noen av svarene.
Innvandrerungdom har ikke behov for egen psykiatritjeneste, men trenger trolig at skolehelsetjenesten opprettholdes, særlig på videregående skole.
Politikerne tar ikke på alvor ressursmangelen i helsesektoren. At de må prioritere sektoren når det gjelder rekruttering, skriver Linda Therese Norrie.
Å sette grenser for bruk av burka eller niqab bør reguleres av myndighetene, ikke den enkelte skole, mener Berit Daae Dustad.
Sykepleierstudentene lærer både på skolen og ute i praksis. Derfor må utdanningene og helsetjenestene samarbeide.
I Tromsø får helsesykepleierne 15 000–23 000 kroner mindre i året enn andre spesialsykepleiere. Nå vurderer minst ti av dem å slutte. – Da vil 20 skoler kunne stå uten skolehelsetjeneste, advarer tillitsvalgt.
«Tenk konsekvens! Si nei til ulovlige rusmidler!» Det er oppfordringen fra politiet til elevene i landets videregående skoler. Det er svært unyansert og snevert forebyggende arbeid, skriver Jan-Erik Tørres.
Studenter med lavere snittkarakterer fra videregående skole løftet seg mest.