Forslaget om å innskrenke lokal medvirkning for sykepleiere og annet helsepersonell på arbeidstid er urovekkende. Det vitner også om en manglende forståelse for både arbeidsmiljølovens intensjoner og bestemmelser.

Jeg så nylig et innlegg på Facebook som dreide som om at helsepersonell går rett forbi pasienter som venter på tur uten at de stopper opp og spør om de er tørste, eller trenger annen hjelp. Det fikk meg til å reflektere, skriver Leonardsen.


 

– 20 prosent av kommunens vaksinedoser går i dag til helsepersonell. Det er ikke tilstrekkelig. Jeg er redd det vil få alvorlige konsekvenser for hele befolkningen dersom vi taper kampen i førstelinja, skriver Bruseth Sevaldsen.

– Politikerne har et valg. De kan velge å gi helsepersonell en anstendig lønn fremfor å sultefore dem. Det er en god investering for hele samfunnet, skriver Paal André Grinderud. Forfatteren har selv har opplevd hvordan det er å være pasient.

Det er ikke for moro skyld at helsepersonell skriker av full hals. Det er fordi vi frykter for helsetjenesten, fremtiden vår og – ikke minst – for pasientene våre.

Når sivilbefolkning, helsepersonell og helseinstitusjoner blir mål i krig, er det et frontalangrep på menneskeverdet. Når sult brukes som våpen og mennesker som står i kø for å skaffe mat til ungene sine skytes på og drepes, er det barbari utenfor fatteevne. 

Det er på høy tid å inkludere en dypere forståelse av bevissthet i helsevesenet. Selvomsorg, forstått som en bevissthetspraksis, bør være en integrert del av helsepersonellets hverdag.