Helsepersonell blir sakte, men sikkert mer fornøyd med digitale tjenester

– Vi vil nok aldri få hele sektoren til å gå helt i samme takt, men vi kan gå i samme retning. Som alle andre skulle vi gjerne sett raskere bedring.

Slik kommenterer fungerende direktør i Direktoratet for e-helse, Karl Vestli, resultatene fra en spørreundersøkelse direktoratet har gjennomført blant 2500 helsepersonell, hvorav drøyt halvparten er sykepleiere.

I undersøkelsen oppgir rundt halvparten at de i ganske eller svært liten grad har tilgang til nødvendig informasjon om pasienter registrert hos andre behandlere.

43 prosent er helt eller delvis enige i påstanden «jeg er bekymret for at pasientenes helseopplysninger ikke vil være tilgjengelig i en akutt situasjon». I en tilsvarende undersøkelse fra året før var tallet 47 prosent.

– De fleste indikatorene beveger seg i riktig retning, påpeker Vestli.

Han viser blant annet til at flere enn tidligere er kjent med nasjonale e-helseløsninger på helsenorge.no, og at de anbefaler dem videre til pasienter.

– Et veldig sammensatt system

E-helsedirektøren understreker at det er langt igjen før digital informasjonsutveksling fungerer sømløst i helsesektoren.

– Dette er et veldig sammensatt felt. Digital samhandling er komplisert, og mye skal klaffe for at vi skal komme helt i mål, sier han.

En ting er at ulike systemer rent teknisk kan sende og motta data seg imellom uten at det medfører en stor ekstrajobb for helsepersonell. I tillegg må lovverk om utveksling være på plass.

Direktoratet for e-helse har blant annet som mandat å være en pådriver i utviklingen av digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren.

– En av våre største utfordringer for å få bedre samhandling er at sektoren har såpass mange beslutningstakere, og alle gjør sine selvstendige valg. Det tas beslutninger på spesialisthelsetjenestenivå, i kommuner og hos fastleger. Samhandling handler ikke bare om å være enige om beslutninger, men i stor grad om å få en viss samtidighet i beslutningene.

Pandemieffekt

Vestli mener koronaåret 2020 har bidratt til mer bevisstgjøring om digitalisering på mange områder i helsevesenet. Mange har måttet ta i bruk nye verktøy, og spørreundersøkelsen viser da også en stor økning i andelen helsepersonell som oppgir at de har benyttet seg av digitale konsultasjoner.

– Helsepersonell har blitt mer klar over muligheter, men også begrensninger, innen e-helse, påpeker Vestli.

Han utdyper:

– Samtidig som noen flere har blitt trygge på at helseopplysninger vil være tilgjengelig i en akutt situasjon, har også flere blitt klar over at informasjonen finnes digitalt, men at man ikke har tilgang på den.

Ny fase for Akson

Direktoratet for e-helse har hatt ansvaret for Akson, et stort, nasjonalt forprosjekt for å bedre den digitale samhandlingen i Helse-Norge.

Det todelte prosjektet har hatt som mål å etablere en felles journalløsing for kommunene, samt helhetlig samhandling mellom digitale løsninger på ulike nivåer i hele helsesektoren.

Akson har nå gått over i en ny fase der direktoratet jobber videre med den tekniske samhandlingsdelen for hele sektoren, mens KS og foregangskommuner tar journalprosjektet videre under navnet Felles kommunal journal.

– Vi trenger systemer som i større grad kan utveksle og dele informasjon. Det gjelder både internt i kommunene, mellom ulike kommuner og mellom nivåene i helsetjenesten, sier Vestli.

– Da er det blant annet viktig å få mer strukturert innhold i pasientjournaler og ikke bare fritekst. En utfordring er å få til dette uten at det blir merarbeid for helsepersonell og lite brukervennlige systemer.

Stolt av kjernejournalen

Direktoratet for e-helse ble opprettet 1. januar 2016 og har dermed vært virksomt i snart fem og et halvt år.

– Hva er det viktigste direktoratet har oppnådd på denne tiden?

– Vi har fått helsesektoren til å gå mye mer i samme retning når det gjelder utviklingen av e-helse. Nå er det en utbredt erkjennelse av at aktører må samhandle mer og utveksle data – at man må utvikle teknologi, språk og samhandlingsprosesser som gjør at data kan deles mellom tjenestene.

– Da vi startet opp, var det verken lov eller teknisk mulig å dele helsedata mellom ulike aktører. Her har det skjedd mye, mener Vestli.

Han trekker frem Kjernejournal som et eksempel.

– Det er en løsning vi er veldig stolte over at vi har fått på plass sammen med sektoren og Norsk Helsenett. Det krevde både lovverksutvikling, teknisk utvikling, endring av arbeidsprosesser hos helsepersonell og en infrastruktur i bunn.

– Fremdeles er det likevel en stor utfordring at mange ikke får brukt kjernejournal i deler av kommunehelsetjenesten fordi ansatte ikke har elektronisk id som tillater at de kan logge seg på.

Selv om spørreundersøkelsen stort sett viser relativt små endringer mellom 2019 og 2020, mener Vestli totalbildet er positivt.

– Svarene viser at helsepersonell er opptatt av digitalisering og av at det kommer bedre løsninger. Jeg tror alle sykepleiere vil oppleve at digitalisering – om den innføres riktig – vil gjøre arbeidssituasjonen deres bedre, og ikke verre.

Bør slippe å dokumentere dobbelt

I en spørreundersøkelse Sykepleien gjennomførte i 2019 om sykepleieres tidsbruk, var «journalføring og dokumentasjon» det flest sykepleiere oppga at de brukte tid på hver uke.

Registrering og skjemautfylling kan ta store jafs av arbeidstiden, og Vestli mener gode digitale samhandlingsløsninger kan bedre situasjonen, ikke minst for sykepleiere.

En sykepleier i kommunen bør, ifølge Vestli, slippe å måtte dokumentere på nytt det spesialisthelsetjenesten allerede har dokumentert. Eller registrere samme pasientopplysninger både i journalsystem og nasjonale registre.

– Nettopp fordi mange opplever utfordringer med dagens digitale løsninger, må vi finne nye løsninger som letter byrden, sier han.

– Mer automatisk rapportering er et mål. Direktoratets for e-helses oppgave er å være pådriver for at ulike aktører beveger seg i en retning som gjør at man får realisert det.