fbpx Helsepersonell blir sakte, men sikkert mer fornøyd med digitale tjenester Hopp til hovedinnhold

Helsepersonell blir sakte, men sikkert mer fornøyd med digitale tjenester

Karl Vestli, fungerende direktør i Direktoratet for e-helse
SER FREMGANG: – Helsepersonell har blitt mer klar over muligheter, men også begrensninger innen e-helse, mener fungerende e-helsedirektør Karl Vestli. Foto: Direktoratet for e-helse

43 prosent av helsepersonell frykter viktig pasientinformasjon ikke vil være tilgjengelig i en akutt situasjon. – Digital samhandling er komplisert, og mye skal klaffe for at vi skal komme helt i mål, sier fungerende e-helsedirektør Karl Vestli.

– Vi vil nok aldri få hele sektoren til å gå helt i samme takt, men vi kan gå i samme retning. Som alle andre skulle vi gjerne sett raskere bedring.

Slik kommenterer fungerende direktør i Direktoratet for e-helse, Karl Vestli, resultatene fra en spørreundersøkelse direktoratet har gjennomført blant 2500 helsepersonell, hvorav drøyt halvparten er sykepleiere.

De fleste indikatorene beveger seg i riktig retning

Karl Vestli, fungerende direktør i Direktoratet for e-helse

I undersøkelsen oppgir rundt halvparten at de i ganske eller svært liten grad har tilgang til nødvendig informasjon om pasienter registrert hos andre behandlere.

43 prosent er helt eller delvis enige i påstanden «jeg er bekymret for at pasientenes helseopplysninger ikke vil være tilgjengelig i en akutt situasjon». I en tilsvarende undersøkelse fra året før var tallet 47 prosent.


 


 

 

– De fleste indikatorene beveger seg i riktig retning, påpeker Vestli.

Han viser blant annet til at flere enn tidligere er kjent med nasjonale e-helseløsninger på helsenorge.no, og at de anbefaler dem videre til pasienter.

Helsepersonellundersøkelse om e-helse

Spørreundersøkelse gjennomført av Direktoratet for e-helse desember 2020 til januar 2021. Resultatene ble presentert i en rapport våren 2021.

2503 respondenter deltok hvorav 1350 sykepleiere (54 prosent).

Resultatene sammenlignes med en tilsvarende undersøkelse gjennomført året før.

Resultater

  • Under halvparten, 46 prosent, er fornøyde med de digitale helsetjenestene i Norge (ned fra 47 prosent året før).
  • Rundt halvparten svarer at de i liten grad har tilgang til nødvendig informasjon om pasienter registrert hos andre behandlere.
  • 43 prosent er helt eller delvis enige i påstanden «jeg er bekymret for at pasientenes helseopplysninger ikke vil være tilgjengelig i en akutt situasjon» (ned fra 47 prosent året før).
  • Mer enn dobbelt så mange (23 prosent) har gjennomført videokonsultasjon eller oppfølging av pasient over video sammenlignet med 2019.
  • 49 prosent mener digitale helsetjenester gjør det lettere for dem å komme i kontakt med pasientene (opp fra 44 prosent året før).
  • 49 prosent av helsepersonell er svært eller ganske fornøyd med EPJ-systemet de bruker (opp fra 45 prosent året før).
  • 45 prosent av helsepersonellet innrapporterer data til nasjonale helseregistre eller kvalitetsregistre. Leger og jordmødre rapporterer oftest.

Kilde: Direktoratet for e-helse

– Et veldig sammensatt system

E-helsedirektøren understreker at det er langt igjen før digital informasjonsutveksling fungerer sømløst i helsesektoren.

– Dette er et veldig sammensatt felt. Digital samhandling er komplisert, og mye skal klaffe for at vi skal komme helt i mål, sier han.

En ting er at ulike systemer rent teknisk kan sende og motta data seg imellom uten at det medfører en stor ekstrajobb for helsepersonell. I tillegg må lovverk om utveksling være på plass.

En av våre største utfordringer for å få bedre samhandling er at sektoren har såpass mange beslutningstakere, og alle gjør sine selvstendige valg

Karl Vestli, fungerende direktør i Direktoratet for e-helse

Direktoratet for e-helse har blant annet som mandat å være en pådriver i utviklingen av digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren.

– En av våre største utfordringer for å få bedre samhandling er at sektoren har såpass mange beslutningstakere, og alle gjør sine selvstendige valg. Det tas beslutninger på spesialisthelsetjenestenivå, i kommuner og hos fastleger. Samhandling handler ikke bare om å være enige om beslutninger, men i stor grad om å få en viss samtidighet i beslutningene.

Pandemieffekt

Vestli mener koronaåret 2020 har bidratt til mer bevisstgjøring om digitalisering på mange områder i helsevesenet. Mange har måttet ta i bruk nye verktøy, og spørreundersøkelsen viser da også en stor økning i andelen helsepersonell som oppgir at de har benyttet seg av digitale konsultasjoner.


 


 

– Helsepersonell har blitt mer klar over muligheter, men også begrensninger, innen e-helse, påpeker Vestli.

Han utdyper:

– Samtidig som noen flere har blitt trygge på at helseopplysninger vil være tilgjengelig i en akutt situasjon, har også flere blitt klar over at informasjonen finnes digitalt, men at man ikke har tilgang på den.

Ny fase for Akson

Direktoratet for e-helse har hatt ansvaret for Akson, et stort, nasjonalt forprosjekt for å bedre den digitale samhandlingen i Helse-Norge.

Det todelte prosjektet har hatt som mål å etablere en felles journalløsing for kommunene, samt helhetlig samhandling mellom digitale løsninger på ulike nivåer i hele helsesektoren.

Vi trenger systemer som i større grad kan utveksle og dele informasjon. Det gjelder både internt i kommunene, mellom ulike kommuner og mellom nivåene i helsetjenesten

Karl Vestli, fungerende e-helsedirektør

Akson har nå gått over i en ny fase der direktoratet jobber videre med den tekniske samhandlingsdelen for hele sektoren, mens KS og foregangskommuner tar journalprosjektet videre under navnet Felles kommunal journal.

– Vi trenger systemer som i større grad kan utveksle og dele informasjon. Det gjelder både internt i kommunene, mellom ulike kommuner og mellom nivåene i helsetjenesten, sier Vestli.

– Da er det blant annet viktig å få mer strukturert innhold i pasientjournaler og ikke bare fritekst. En utfordring er å få til dette uten at det blir merarbeid for helsepersonell og lite brukervennlige systemer.

Stolt av kjernejournalen

Direktoratet for e-helse ble opprettet 1. januar 2016 og har dermed vært virksomt i snart fem og et halvt år.

– Hva er det viktigste direktoratet har oppnådd på denne tiden?

– Vi har fått helsesektoren til å gå mye mer i samme retning når det gjelder utviklingen av e-helse. Nå er det en utbredt erkjennelse av at aktører må samhandle mer og utveksle data – at man må utvikle teknologi, språk og samhandlingsprosesser som gjør at data kan deles mellom tjenestene.

– Da vi startet opp, var det verken lov eller teknisk mulig å dele helsedata mellom ulike aktører. Her har det skjedd mye, mener Vestli.

Jeg tror alle sykepleiere vil oppleve at digitalisering – om den innføres riktig – vil gjøre arbeidssituasjonen deres bedre, og ikke verre

Karl Vestli, fungerende e-helsedirektør

Han trekker frem Kjernejournal som et eksempel.

– Det er en løsning vi er veldig stolte over at vi har fått på plass sammen med sektoren og Norsk Helsenett. Det krevde både lovverksutvikling, teknisk utvikling, endring av arbeidsprosesser hos helsepersonell og en infrastruktur i bunn.

– Fremdeles er det likevel en stor utfordring at mange ikke får brukt kjernejournal i deler av kommunehelsetjenesten fordi ansatte ikke har elektronisk id som tillater at de kan logge seg på.

Selv om spørreundersøkelsen stort sett viser relativt små endringer mellom 2019 og 2020, mener Vestli totalbildet er positivt.

– Svarene viser at helsepersonell er opptatt av digitalisering og av at det kommer bedre løsninger. Jeg tror alle sykepleiere vil oppleve at digitalisering – om den innføres riktig – vil gjøre arbeidssituasjonen deres bedre, og ikke verre.

Bør slippe å dokumentere dobbelt

I en spørreundersøkelse Sykepleien gjennomførte i 2019 om sykepleieres tidsbruk, var «journalføring og dokumentasjon» det flest sykepleiere oppga at de brukte tid på hver uke.

Registrering og skjemautfylling kan ta store jafs av arbeidstiden, og Vestli mener gode digitale samhandlingsløsninger kan bedre situasjonen, ikke minst for sykepleiere.

Nettopp fordi mange opplever utfordringer med dagens digitale løsninger, må vi finne nye løsninger som letter byrden

Karl Vestli, fungerende e-helsedirektør

En sykepleier i kommunen bør, ifølge Vestli, slippe å måtte dokumentere på nytt det spesialisthelsetjenesten allerede har dokumentert. Eller registrere samme pasientopplysninger både i journalsystem og nasjonale registre.

– Nettopp fordi mange opplever utfordringer med dagens digitale løsninger, må vi finne nye løsninger som letter byrden, sier han.

– Mer automatisk rapportering er et mål. Direktoratets for e-helses oppgave er å være pådriver for at ulike aktører beveger seg i en retning som gjør at man får realisert det.

Flest negative høringssvar om forslaget til ny e-helselov

ehelse
STOR SVAKHET: – Involvering av helsepersonell er svært viktig for at man skal lykkes med innføring av digitale løsninger. Man velger å ikke inkludere disse. Dette siste er en stor svakhet i styringsmodellen, mener Silje Nautvik, nestleder i Sykepleierforbundet. Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix

Helseminister Bent Høie (H) lovet å gjøre arbeidsdag og behandling bedre med digital helsetjeneste. Men de fleste som har svart på høringen, er negative. NSF vil ha statlig finansiering.

Høies forslag til ny e-helselov ble lagt frem i slutten av oktober i fjor, og høringsfristen utløp 15. januar, skriver Dagsavisen.

Oslo kommune, Legeforeningen og Abelia er blant dem som advarer mot at lovforslaget vil føre til enda høyere kostnader, enda lavere innovasjonsevne, mer forsinkelser og tregere digitalisering.

Les høringsbrev og høringssvar her.

NSF: Vil ha statlig finansiering

Norsk Sykepleierforbund (NSF) mener at det må være statlig finansiering av nasjonale e-helseløsninger.

Det skriver nestleder Silje Naustvik i en e-post til Sykepleien.

Hun skriver videre:

– Statlig finansiering vil gjøre det lettere for aktørene å ta løsningene i bruk, og man kan raskere nå målet om gode og effektive helse- og omsorgstjenester.

Les NSFs høringssvar her.

Involvering av helsepersonell er svært viktig

Silje Naustvik viser til at fag- og profesjonsforeningene fortsatt ikke er representert i styringsmodellen, selv om det er disse som skal bruke løsningene:

Både forskning og erfaring tilsier at god og reell involvering av helsepersonell er svært viktig for at man skal lykkes med innføring av digitale løsninger. Man velger å ikke inkludere disse. Dette siste er en stor svakhet i styringsmodellen, skriver NSF-nestlederen Silje Naustvik.

Legepresidenten: – Gir mindre tid til pasientene

– For pasientenes del betyr det at digitale pasientløsninger skyves enda lenger ut i tid. Helsepersonell må i tillegg bruke mer tid på journalsystemet, noe som igjen gir mindre tid til pasientene, sier Marit Hermansen, president i Legeforeningen.

KS, Tannlegeforeningen, Apotekforeningen, Psykologforeningen, Drammen kommune, Asker kommune og sykehusforetakene er også negative, både til styringsmodellen og finansieringsmodellen.

Kritisk til at enkeltpasienter ikke er utgangspunktet

Legeforeningen, der rundt 95 prosent av alle yrkesaktive leger i Norge er medlemmer, mener forslaget er svakt, fordi det ikke tar utgangspunkt i helsetjenestens hovedformål, nemlig å yte sikker og effektiv helsehjelp til enkeltpasienter.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) opplyser i en kommentar til høringssvarene at det arbeider med gjennomgang og vurdering av høringsinnspillene og derfor ikke kan kommentere saken.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.