Bevissthetstrening kan gi helsepersonell mer ro i en travel hverdag

Selvomsorg i helsevesenet? Det lyder som en vits. Er det virkelig mulig? Det er det da ikke tid til. For helsevesenet mangler allerede arbeidskraft, og verre kommer det til å bli, sier de som er satt til å spå om framtida. 

Her må det jobbes! Mer effektivt og teknologisk. Alle ressurser må utnyttes maksimalt. Omorganisering, mer digitalisering og nytenkning etterlyses. Det ser ut til å bli mindre og mindre tid til kaffepauser og andre pusterom i en hektisk hverdag. 

Her kommer et forslag til nytenkning:

Oppgrader helsepersonellets og pasientenes egen bevissthet. Lær bevissthetspraksiser som styrker fysisk og psykisk helse og gir en dypere kontakt med vår essens. Kort sagt: Lær selvomsorg, både i helseutdannelsene og ellers i samfunnet. La det gjerne bli et fag i skolen også. 

Selvomsorg er forebyggende og nødvendig

Selvomsorg er både forebyggende bevissthetsarbeid og nødvendig når man trenger å hente seg selv «hjem» igjen etter kortere eller lengre tids belastninger. Det betyr først og fremst å ha kontakt med kropp, følelser og behov, samt kjenne sine grenser.

Vårt autonome nervesystem ligger som en basis i kroppen og «kopler seg på» andres nervesystemer, viser studier. Det betyr at et regulert nervesystem med ro og nærvær automatisk vil påvirke omgivelsene til mer ro og trygghet.

Hvis vi aksepterer at kropp og sjel er en enhet, ikke to atskilte deler av mennesket, betyr det at en viss kunnskap om denne sammenhengen burde være allmenn kunnskap.

Bevissthetstrening handler om å få kontakt med seg selv

Ordet «psyke» betyr sjel, men psykologien har dessverre langt på vei fjernet ordet sjel. Vår oppfatning er at sjelen er det kloke, det sanne og det sunne i oss. For bevisstheten vår er mer enn evnen til å tenke logisk og analyserende, mer enn evnen til å huske, reflektere og lære seg nye ting. Den har mange flere lag enn vi normalt forholder oss til. 

For eksempel intuisjon, visdom, hengivenhet, kjærlighet og andre kvaliteter som kan styrke evnen til å være til stede i livet uten for mye angst, stress og prestasjons-jag. Ved å søke innenfor ordene, tankene, følelsene og det rasjonelle i oss, kan vi bevege oss inn mot en dyp og klar bevissthet, ofte forstått som sjelen eller en høyere tilstand av bevissthet. Et «sted» i oss der glede, større forståelse, kjærlighet og forbundethet finnes. Et «sted» der vi til og med kan finne livets mening. 

Dypest sett handler bevissthetstrening om å få kontakt med vår egen livskraft. 

Vi kan styrke livskraften og dermed helsa

Bevissthetspraksiser som mindfulness, meditasjon, refleksjon og yoga kan bidra til helhetlig helse. Studier viser at disse metodene ikke bare reduserer stress og forbedrer emosjonell balanse, men de kan også ha positive effekter på immunforsvaret og kroniske sykdommer.

En god bevissthetspraksis/trening vil etter vårt syn inneholde:

• Økt kroppsbevissthet som følger av for eksempel yoga, tai chi, kropps-skanning eller kroppsøvelser der vi sentrerer oppmerksomheten i kroppen. 
• Kunnskap om det autonome nervesystemet og dets betydning for å kunne kjenne seg trygg i kroppen så de følgende bevissthets-kvalitetene kan bli tilgjengelige: 
• Oppmerksomhet på pusten som i tillegg til økt kroppsbevissthet, er en inngang til følelser. Enhver følelse påvirker pusten, og etter hvert som vi kan hvile i pusten, får vi tilgang til følelsene og styrker dermed følelsesbevisstheten. 
• Kultivering av «hjertefølelsene» takknemlighet, medfølelse, omsorg, hengivelse og kjærlighet samt å utvikle følelsesbevisstheten og holdningene som er nødvendige for å åpne hjertet. 
• Kreative virkemidler som blant annet maling, dans, sang, musikk og teater. 
• Trening av vitnefunksjonen i oss der vi utvikler evnen til å observere oss selv i spekteret fra fokusert oppmerksomhet (attention) til åpen oppmerksomhet (awareness) som styrker evnen til metakognisjon og gir en følelse av kontakt med noe større enn oss selv.

Det beste er å øve på mange av disse inngangene samtidig. Da kan vi utvikle bevissthetens to vinger: den klare, åpne, vitende bevisstheten og den kjærlighetsfulle, hengivne og takknemlige holdningen som er kjennetegnet på den rene bevisstheten.

Ny praksis i helsevesenet

Det er på høy tid å inkludere en dypere forståelse av bevissthet i helsevesenet. Selvomsorg, forstått som en bevissthetspraksis, bør være en integrert del av helsepersonellets hverdag. I møte med et helsevesen som ofte fokuserer på symptombehandling, har dette store bevissthetspotensialet blitt ignorert. Kunnskapen om den dype, klare bevissthetstilstanden som vi alle kan komme i kontakt med, er blitt strøket vekk fra lærebøker i psykologi og medisin. Det betyr ikke at den ikke finnes.