Altfor mange går hjem fra jobb med en klump i magen og følelsen av å ha sviktet. Ikke pasientene eller barna, men seg selv. Det er på tide at vi som samfunn tar dette på alvor.
2017 ble året da statsadvokaten i Norge tok ut drapstiltale mot en sykepleier på jobb i et sykehjem. Hvordan kom vi hit?
Som representant for etterkrigsgenerasjonen si eldrebølge, som nå truar med å skylje inn over velferdsstaten, må eg erkjenne: Eg har begynt å tvile, skriver artikkelforfatteren.
– Vi som pårørende risikerer å gå døgnvakt, uten avlastning, sier Atle Utkilen, nestleder i Landsforeningen for pårørende til psykisk syke.
Landsgruppen for intensivsykepleiere i Sør-Trøndelag mener ledelsen ved St. Olavs hospital fratar dem muligheten til å utføre en faglig forsvarlig jobb. De hevder at kutt i overlappingstid går på bekostning av pasientsikkerheten.
– Oppsigelsesprosessen begynner nå, sier hovedverneombud Einar Cyvin på LHL-sykehuset Gardermoen. Pasientene mangler, 150 skal millioner spares. Lønnsfrys er ett forslag til sparetiltak.
En analyse av tilstandsbarometeret for kommunale bygg viser at hvert fjerde sykehjem i Norge har utvendige feil eller alvorlige mangler.
Når tre av fire sykepleierne forteller at de arbeider med mat og måltider, og nesten like mange mener dette ikke bør være deres oppgave, så nikker vi i Kost- og ernæringsforbundet. Vi synes heller ikke sykepleiere bør arbeide med mat. Det burde vært vår oppgave.
– Nord universitet lovte å holde samme kvalitet og utdanne like mange studenter da de tok over elevene fra Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Det har ikke skjedd, skriver Grøtting.
