I hele landet – dag og natt – jobber ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester for å sikre god helsehjelp. Arbeidet krever mye, og et godt arbeidsmiljø er avgjørende. Dårlig arbeidsmiljø kan få alvorlige konsekvenser både for ansatte og pasientsikkerheten.

Kompetanse i veiledning hos de ansatte kan fremme et miljø preget av faglig refleksjon og trygghet. Det styrker teamarbeid, faglig kvalitet og pasientsikkerhet og kan gjøre arbeidsplassen mer attraktiv for sykepleiere. Likevel er det få medarbeidere som får tilrettelagt fra arbeidsgiver og mulighet til å ta praksisveilederutdanning, til tross for stor interesse blant de ansatte.

Dette kan veiledningskompetanse bety

Tenk deg at du er sykepleier i hjemmesykepleien. Du har ansvar for å veilede studenter, men kjenner deg usikker. Du får muligheten til å ta praksisveilederutdanning, og underveis blir du oppmerksom på hvor viktig det er å skape trygghet og gode relasjoner. Du ser at denne tenkningen styrker hele din rolle i avdelingen.

Du oppdager verdien av å lytte. I stedet for å gi fasitsvar, inviterer du studenten til å dele tanker. Du merker at denne tilnærmingen også forbedrer samtaler med kollegaer, pasienter og pårørende. Du får høre at det er godt å snakke med deg, og du kjenner deg tryggere og mer stolt av din rolle som veileder.

Tenk deg at du er student i praksis. Du håper på god kjemi med veilederen og ønsker trygghet for å lære. Tidligere har du hatt dårlige opplevelser, følt deg usynlig og utrygg. Nå blir du møtt med vennlighet, blir omtalt med navn og får tid og oppmerksomhet. Du opplever faglig støtte og tør å stille spørsmål. Du ser hvordan ansatte samarbeider og snakker respektfullt med hverandre. Du tenker: Her kunne jeg jobbet.

Kompetanse gir ringvirkninger

Disse historiene gjenspeiler det vi hører fra praksisveiledere og fra studenter som tar bachelor i sykepleie. Praksisveilederens kompetanse påvirker ikke bare studentene, men også samhandlingen med kollegaer, pasienter og pårørende. Utdanningen gir sykepleiere lyst til å løfte veiledning som fag og ta ansvar for kollegaveiledning. 

Veiledning handler om å skape et trygt fellesskap der problemstillinger utforskes og etablerte sannheter utfordres. Dette styrker psykologisk trygghet og evnen til å løse komplekse oppgaver som team:

• Et arbeidsmiljø der det er trygt å snakke om feil og utfordringer bidrar til bedre pasientsikkerhet.
• Psykologisk trygghet betyr at teammedlemmer tør å stille spørsmål, komme med ideer og innrømme feil uten frykt for negative konsekvenser.
• Høyytelsesteam kjennetegnes av gjensidig ansvar, respekt og felles mål – og veiledningskompetanse kan være nøkkelen til å utvikle slike team.

Det er tid for endring

Du vil si at det ikke er økonomiske rammer for slik utdanning. Utdanningen er ikke på utviklingsplanen. Du kan ikke avse ansatte til studiesamlinger. Lovverket for kommunehelsetjenesten gjør at utdanning og forskning ikke er definerte oppgaver og kan ikke prioriteres. Likevel, hadde det ikke vært klokt å satse på kompetanse i veiledning? 

Sagt på en annen måte: Er det mulig å ta ønsket om videreutdanning i veiledning hos praksisveiledere på alvor? Er det mulig å forankre det i organisasjonen slik at neste gang en sykepleier melder interesse, så blir det tilrettelagt for det? 

Gevinsten er styrket psykologisk trygghet samt gjøre det mulig for ansatte å fungere som høyytelsesteam. Økt kompetanse i veiledning er et kraftfullt grep for å beholde og rekruttere sykepleiere, samtidig som det bedrer pasientsikkerheten. En bedre arbeidshverdag vil påvirke sykefraværet og med det mindre vikarbruk. Det kan bli penger å spare i det lange løp. 

Det er på tide å skape politisk vilje til å styrke kommunehelsetjenesten gjennom et tydeligere ansvar for utdanning i lovverket – på linje med spesialisthelsetjenesten som i dag får overført statlige midler til dette. Det vil gi rammer og handlingsrom til å møte fremtidens faglige krav i kommunene. I mellomtiden finnes det strategiske grep som kan tas lokalt for å løfte veiledningskompetansen.