Når omsorg drepes ...
Kan man drepe omsorg? Kan man drepe idealisme? Kan man drepe kreativitet og initiativ? Kan man drepe arbeidsmiljø? Dessverre ja.
Kan man drepe omsorg? Kan man drepe idealisme? Kan man drepe kreativitet og initiativ? Kan man drepe arbeidsmiljø? Dessverre ja.
Hvilke krav vil samhandlingsreformen stille til sykepleierens kompetanse?
Sykepleiere må jobbe i åtte år før de tar igjen hjelpepleiere med ti års ansiennitet. Denne utviklingen er ny, og NSF liker den ikke.
Nord universitet sliter med å få sykepleierne til å gjennomføre masterløpet for spesialsykepleierne. Mange hopper av og ender opp kun med videreutdanning.
Anniken Bunæs og Emilie Haeger er traineer. I to år tester de ut ulike arbeidssteder i kommunehelsetjenesten før de velger hvor de vil være.
– Jeg har vært rusfri i over åtte år. Nå jobber jeg som sykepleier. Jeg har boliglån og billån, og jeg har fått ungene mine tilbake. Altså er jeg et likeverdig medlem av samfunnet, skriver sykepleieren.
Det skal Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) finne ut av.
Åsgeir Almvik er for tiden Norges eneste mannlige jordmorstudent.
Avdelingen på UNN har blitt en «snakkis»: Sykefraværet var høyt, de hadde elleve ubesatte stillinger og vanvittig høy utskifting av personalet. Nå har de klart å snu alt, og fått en følgegevinst på kjøpet.
Beslutningen om å droppe kravet til minst tre i norsk og matte for sykepleieutdanningen har skapt mye engasjement, og blant sykepleiere finnes det både tilhengere og motstandere av Stortingets omdiskuterte vedtak.