En sykepleier burde i grunnen hatt 48 timer i døgnet til rådighet, fire til fem armer og løpebeina til en av Ingebrigtsen-brødrene for å få gjort en ordentlig jobb. 

Eldre behandles som verdiløse og usynlige og lever med en strukturell diskriminering som overgår både kjønnsdiskriminering og rasisme. Og derfor har vi de dårligste vilkårene i arbeidslivet – vi som tar vare på dem.

Som sykepleierstudent opplevde jeg at en pasient fikk hjertestans. Hendelsen har preget meg på godt og vondt. For å forklare hvordan dette føltes, har jeg skrevet dette innlegget.

Det er tøft å gå lange vakter med stort ansvar for mange pasienter og lite søvn. Det er også krevende å være underbemannet, kanskje mangle nødvendig kompetanse og å måtte forholde seg til økonomiske besparelser og ressursknapphet.

I dødshjelpsdebatten har sykepleiere god grunn til å stå fast på de profesjonsetiske idealene.