Med høreapparatet på stilk: døve personers opplevelser i møte med helsetjenesten
Helsepersonell trenger mer kunnskap om hørselstap og kommunikasjon med døve. Noen har dessuten negative holdninger overfor denne pasientgruppen.
Helsepersonell trenger mer kunnskap om hørselstap og kommunikasjon med døve. Noen har dessuten negative holdninger overfor denne pasientgruppen.
Det er utfordrende å opprettholde relasjonen til en pasient som skaper usikkerhet og redsel. Gode intervensjoner kan forebygge voldsepisoder og hjelpe pasienten med å regulere seg selv.
Det er vanskelig å sikre gode pasientforløp. For å lykkes er det helt nødvendig at alt involvert helsepersonell har et tett og tillitsbasert samarbeid, også med pasienten og de pårørende.
Ønsket om å gjøre noe godt for både pasientene og seg selv, er noe av drivkraften til sykepleiere som blir værende i yrket.
Farsrollen har endret seg, og fedrene har blitt mer aktive i barneomsorgen. Likevel kan de føle seg ekskludert under graviditeten, fødselen og oppfølgingen på helsestasjonen.
Kvinner som har opplevd seksuell tvang, har i stor grad opplevd andre former for vold, som dominans- og isolasjonsvold, emosjonell, verbal eller fysisk vold.
Sykepleiere med norsk som førstespråk bruker et større og mer nyansert repertoar i vaktskifterapportene enn andrespråklige. Men de journalfører tallinformasjon nesten likt.
Deltakelse i nettverk om palliasjon og kreftomsorg økte sykepleiernes kompetanse. Også hospitering og hyppig deltakelse på fagdager ga høyt utbytte.
Pårørende bidrar til at pasienter kan bo hjemme lenger og er en viktig ressurs for velferdsstaten. Men de kan også bidra til urettferdig tildeling av sykehjemsplass ved å være pådriver for familiemedlemmer.
Pasientene aksepterte å bli spurt om alkoholvaner og henvist til en ruskonsulent. De under 60 år var mest positive.