Norge trenger omsorg, men den er dessverre privatisert
Omsorg er et språk vi har glemt å snakke. Nå betaler vi for hver setning, og de som ikke har råd, sitter igjen i stillheten. Effektiviteten har tatt ordet, men hvem lytter egentlig?
Omsorg er et språk vi har glemt å snakke. Nå betaler vi for hver setning, og de som ikke har råd, sitter igjen i stillheten. Effektiviteten har tatt ordet, men hvem lytter egentlig?
Når pleien og omsorgen svekkes av tidspress må kritiske røster og sterke fagpersoner rope et varsku.
Omsorg tar tid. Stoppeklokkesystemet og effektiviseringshysteriet bør være bannlyst i norsk helsevesen.
La meg fortelle deg om Anny. Hun bodde i gangavstand for små føtter og hun vinket fra vinduet sitt helt til jeg kom meg hjem. Hun var alltid hjemme og hadde verdens tryggeste fang. Hun hadde angst, tvangshandlinger og forsøkte flere ganger å ta livet sitt. Jeg elsket henne.
Omsorg har blitt handelsvare. De som bedriver handelen, vil spare inn på ansatte og omkostninger for å tjene mer penger privat eller for å overholde idiotisk lave budsjetter.
Eldreomsorgen er for viktig til å konkurranseutsettes. Våre eldre fortjener omsorg – ikke oppmerksomhet målt i minutter og bunnlinjer.
Ved Dagmarsminde Plejehjem i Danmark jobber de ansatte systematisk med å redusere stress hos beboere med demens – uten å bruke medikamenter.
Omsorg handler ikke bare om utdanning og titler, men om erfaring, nærhet og menneskekunnskap. Når hjelpepleiernes stemme tones ned, mister helsetjenesten noe av sin klokeste kraft.
Selskapet Aleris selger omsorgsvirksomheten med barnevern, personlig assistent og psykisk omsorg til den svenske velferdsgiganten Ambea.
Vikarpool og langturnus med 13,5 timers vakter skal nå prøves ut innenfor pleie og omsorg i Ringsaker kommune.