Straff forsvinner ikke med rusreformen
Det er feil å hevde at man går fra straff til hjelp med ny rusreform. Kontroll- og straffetiltak er allerede sentrale elementer i dagens rusbehandling, skriver Jan-Erik Tørres.
Det er feil å hevde at man går fra straff til hjelp med ny rusreform. Kontroll- og straffetiltak er allerede sentrale elementer i dagens rusbehandling, skriver Jan-Erik Tørres.
– Allerede i dag er det en stor utfordring med lavt antall døgnplasser innen psykisk helsevern og rusbehandling. Jeg er redd for at det er for optimistisk å tro at omprioritering vil løse behovet, sier faggruppeleder Espen Gade Rolland.
Helseminister Bent Høies (H) mål er sterkere vekst i psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk, men ferske tall viser at målet ikke er nådd ennå.
Selv om de ansatte ringte pasientene før innleggelse, møtte ikke flere til rusbehandling. Likevel var det nyttig for å utveksle informasjon og bygge relasjoner.
Frafallsprosenten i rusbehandlingen er høy. Hva er det som gjør at noen avbryter behandling for rusmisbruk?
Ventetiden innen somatikk økte mest.
Hvordan kan rusomsorgen styrkes når antallet behandlingsplasser kuttes og tilgangen til livreddende behandling svekkes? Det er mer enn bare dårlig politikk.
Samme prioriteringer som i fjor, men høyere krav til mål. Det var budskapet i helseministerens sykehustale til helseregionene for 2017.
Hvert år tar over 600 personer sitt eget liv i Norge. Nå er ny retningslinje på plass. Målet er å få ned antall selvmord blant pasienter innen psykisk helsevern og rus.
Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten økte til 66 dager i andre tertial 2022. Det er en økning på seks dager fra samme periode i fjor.