Hvordan helsesøstre bruker kunnskapskilder
Helsesøstre regner seg som kompetente til å finne og vurdere nasjonale retningslinjer, men føler seg mindre kompetente til å vurdere forskningsbasert kunnskap.
Helsesøstre regner seg som kompetente til å finne og vurdere nasjonale retningslinjer, men føler seg mindre kompetente til å vurdere forskningsbasert kunnskap.
Denne korte artikkelen har til hensikt å tydeliggjøre skillene, men også sammenhengene mellom tema, problemstilling, forskningsspørsmål, hypotese, hensikt og mål.
Sykepleierutdanningen ved Universitetet i Stavanger har konsekvent havnet blant de dårligste når studenter i Norge gir poenger til studiet sitt gjennom spørreundersøkelsen Studiebarometeret. Vi spurte sju studenter om hvorfor.
I den ene grøfta står vi og roper på mer tid til kvalitet i tjenestene, og i den andre roper vi etter mer utdanning og kvalifiserte personer. Hva vi har tid til, er ikke godt å si.
En ufaglært på et sykehjem satte insulininjeksjon uten å vite at det fins flere typer insulin. Det holdt på å gå riktig galt.
Endringsarbeid i helsetjenesten kan føles overveldende. Økt kompetanse, ledelsesforankring og samordnet innsats er nøkkelen til vellykket implementering.
Sykepleiere med klinisk kompetanse erfarte at de hadde bevart sin spisskompetanse som kliniske spesialister og fortsatt brukte kompetansen sin.
Helsepersonell fikk oppfølging i innovasjonsgrupper da personsentrerte tiltak ble innført i to sykehjem.
Innspill til debatt på sykepleierdagen: – Det er på tide med et nasjonalt, lovfestet system som tydeliggjør hva sykepleiere kan og skal få lov til å gjøre.