fbpx Et tilbud for dem som ellers ikke ville blitt sykepleiere Hopp til hovedinnhold

Et tilbud for dem som ellers ikke ville blitt sykepleiere

Bildet viser en forelesningssal med mange studenter nedover på radene. Foran står foreleseren.
UHELDIG: Målet for sykepleierutdanninga i Sandnessjøen var å dekke det økende behovet for sykepleiere på Ytre Helgeland. Derfor er det uheldig å legge ned tilbudet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Mostphotos

Helgeland trenger sykepleiere og ikke minst et utdanningstilbud til dem som ønsker å bli det, skriver Linda A. Lysfjord.

Siden 2012 har jeg vært ansatt ved sykepleierutdanninga i Sandnessjøen. Da var vi en del av Høgskolen i Nesna. Fra 2016 ble vi fusjonert og er nå en del av Nord universitet. En viktig del av jobben min har vært å veilede sykepleiestudenter i deres praksis. Sykepleierutdanninga i Sandnessjøen har hatt studenter i de aller fleste kommunene på Helgeland. Fra Bindal i sør til Meløy i nord. Min jobb er å holde kontakten med praksisfeltet, følge opp studentene og ha vurderingsmøter sammen med kontaktsykepleier og den enkelte student. Sammen følger vi dem på veien mot å bli sykepleier, i faglig og personlig utvikling og dannelse.

Studenter som blir på Helgeland eller reiser derfra

Statistikken etter mange år med sykepleierutdanning i Sandnessjøen viser at 93 prosent av studentene som har tilhørighet på Helgeland, blir. De blir! De rekrutteres til stillinger i helsevesenet på Helgeland. Jeg har sett det når jeg har vært ute i praksisoppfølging; ofte er det en av «våre», en tidligere student hos oss, som er kontaktsykepleier for studenten.

Situasjonen for mange helgelandskommuner nå er at det er vanskelig å rekruttere sykepleiere. Jeg har merket det i disse årene som har gått siden fusjonen i 2016, da vi ikke fikk opptak av nye studenter til Sandnessjøen; Det er få studenter fra Helgeland som nå har praksis hos oss. For vi har fremdeles praksisoppfølging av studenter. De er sykepleiestudenter i Nord universitet, fra utdanningene i Rana og Bodø. Disse studentene fortjener også en god praksis, og det får de hos oss. Og praksisfeltet gjør en stor og kontinuerlig innsats med å følge opp studenter som kommer i puljer fra uke 35 til uke 24.

Reiser fra Helgeland

Vi opplever nå i mindre grad at studentene blir her. De gjør unna sin praksis og reiser herfra. Det er noe frustrerende ved denne situasjonen, ikke minst for praksisfeltet, som gjør en stor innsats for å utdanne sykepleiere som ikke blir rekruttert inn i jobb her etter endt studium. Vi bidrar i liten grad til å utdanne sykepleiere til Ytre Helgeland nå. I verste fall er vi med på å utarme oss selv og helseinstitusjonene, både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Det har tidligere vært hevdet at sykepleierutdanninga i Sandnessjøen konkurrerte om praksisplasser på Ytre Helgeland med andre sykepleierutdanninger i fylket. De hadde ikke nok praksisplasser lokalt, rundt Bodø og Rana. Derfor trengte de praksisplasser til studentene sine også her. Vi kan nok ha praksis for studenter fra andre studiesteder, men vi må også være praksisfelt for studenter fra Ytre Helgeland. Studenter som det i større grad er mulig å rekruttere hit. Før hadde utdanninga i Sandnessjøen en del av disse praksisplassene. Nå er alle i bruk av studiested Rana og Bodø.

Framtida og mulighetene

Det er både behov og mulighet for sykepleierutdanning i Sandnessjøen. Det er også klart at vi i liten grad konkurrerer om studentene. Utdanninga i Sandnessjøen ble startet opp fordi det var et stort og økende behov for sykepleiere i på Ytre Helgeland. Derfor kom utdanninga i Sandnessjøen til. Vi har vært et desentralisert og samlingsbasert alternativ for studenten som ikke hadde mulighet til å reise fra hus og hjem og familieforpliktelser, både fordi vi var nært og fordi utdanninga var fordelt over fire år i stedet for tre år som sykepleiestudiet på heltid vanligvis tar. Den typiske studenten på utdanninga i Sandnessjøen er ei mor, gjerne med flere års erfaring fra helsevesenet, med ønske om å ta mer utdanning, for nå er tida moden for det. Muligheten er der når det går an å kombinere utdanning med egen livssituasjon. Det må også nevnes at vi har vært et alternativ for studenter fra hele Norge med samme behov for fleksibilitet.

Økende behov

Målet for sykepleierutdanninga i Sandnessjøen ved oppstart i 2000 var å dekke det store og økende behovet for sykepleiere på Ytre Helgeland. Vi har vært et reelt tilbud for mange som ellers ikke ville ha tatt ei utdanning. Og Helgeland trenger fremdeles sykepleiere. Vi trenger utdanningsmuligheter. Derfor bør det fortsatt være et tilbud om sykepleierutdanning i Sandnessjøen, gjerne samlingsbasert og på deltid. Det har vi bra erfaring med. Vi kan det, og vi kan fortsette med det. Da kan vi regne med at sykepleiestudentene blir på Ytre Helgeland og fyller opp behovet for kvalifisert arbeidskraft, for behovet er fremdeles stort og økende.

Pause i opptak ved desentralisert sykepleierutdanning i Bodø og Helgeland

Gertrud Krokaa
URIMELIG: – Strykprosenten for alle sykepleierstudenter ved Nord universitet er høy. Jeg skjønner ikke at dette kun skal legges på studenter som tar desentralisert utdanning, sier Gjertrud Krokaa. Foto: Kristin Henriksen/NSF

– Dette er katastrofe. Vi mangler allerede 600 sykepleiere i Nordland, sier NSFs fylkesleder, Gjertrud Krokaa.

NSFs fylkesleder i Nordland, Gjertrud Krokaa sparer ikke på kruttet når hun beskriver konsekvensene dersom den desentraliserte sykepleierutdanningen legges ned i Nordland.

– Det er en katastrofe! fastslår Krokaa.

– Det hadde vært fint om man kunne legge all utdanning til heltid, men vi mangler nesten 600 sykepleiere i Nordland, og det er en virkelighet vi alle må forholde oss til og ta ansvar for.

Umulig

Fylkeslederen mener det ikke er mulig for for eksempel voksne mennesker å ta en utdanning ved siden av jobb når det innebærer å flytte fra hjem og familie for å bosette seg på hybel i Bodø.

– For distriktskommunene er dette katastrofalt siden det har vært rekruttert mange sykepleiere nettopp ved hjelp av desentraliserte studier, sier Krokaa.

Spikeren i kista

Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Nesna er lagt ned og nå varsler Nord Universitet at utdanningene i Bodø vil lide samme skjebne.

Ifølge Fagbladet begrunner Nord Universitet nedleggelsen med at frafallet av studenter ved de desentraliserte studiene er på mellom 40 og 50 prosent, og det mener universitetet er for høyt til at studietilbudet skal kunne forsvares.

– Jeg kjøper ikke denne argumentasjonen, sier Krokaa.

– Når frafall og strykprosent ligger så høyt som det gjør, er det for lettvint å bare legge ned. Jeg nekter å tro at disse tallene ene og alene skyldes at så mange studenter mangler motivasjon og hjerneceller nok til å fullføre et studieforløp, sier hun.

Utdanningen må se på seg selv

Krokaa mener universitetet må å gå i seg selv og spørre hvorfor det er slik.

– Kanskje må de se på kvaliteten av det studietilbudet de tilbyr og om det er noe her som kan gjøres slik at studentene får mulighet, motivasjon og faglig støtte til å gjennomføre et studieforløp som er praktisk gjennomførbart. Det handler også om bolig og praksisplasser, sier hun.

Varslet krise

– Universitetet har et samfunnsansvar for å tilrettelegge for studier slik at vi kan utdanne den arbeidsbrakken av sykepleiere vi nå har et skrikende behov for, sier Krokaa.

Hun legger til at dette er en lenge varslet krise og nå må arbeidsgivere, fagorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og regjeringen gå i dialog og samarbeide om tiltak.

– Det haster. Nesten 600 ledige sykepleierstillinger bare i vårt fylke burde være et kraftig nok signal om det. Nedleggelse av desentraliserte studier er å gå i fullstendig feil retning og viser at universitetet ikke er seg sitt samfunnsansvar bevisst, sier hun.

– Ikke legg ned utdanningene!

Kari Bjerkli (38) bor i Mo i Rana og tok sin sykepleierutdanning på Helgeland og ble ferdig sykepleier i desember. Nå jobber hun på medisinsk avdeling ved Helgelandssykehuset, avdeling Mo I Rana.

– Jeg er alenemor med tre barn og hadde ikke kunnet tatt sykepleierutdanning dersom jeg ikke kunne gjort det fra hjemstedet mitt, sier hun.

Selv om Bjerkeli er ferdig utdannet er hun fortsatt styremedlem i NSF Student til årsmøtet i juni.

– Nord universitet må forstå at det er en grunn til at noen velger å ta sykepleierutdanningen desentralisert. For voksne mennesker med familie er det økonomisk umulig å flytte på hybel i tre år for å ta en utdanning, sier hun og kommer med en oppfordring til Nord universitet:

– Ikke legg ned utdanningene.

Økonomiske årsaker

Den ferske sykepleieren har fått med seg at universitetets argument for å legge ned utdanningene, er at mange faller fra.

– Av dem som falt fra i mitt kull, jeg opplevde at det var lite stryk. Det var stort sett økonomi eller andre personlige årsaker som gjorde at studenter falt fra. Mange måtte flytte under praksisperiodene og leie hybel i 18 uker. Det koster. Noen av de som falt fra, tok et års permisjon og var tilbake igjen etter ett år, sier hun.

Det er kanskje viktig å få med, da det viser at studente ikke falt helt fra. 

For selv om både Bjerkli og hennes kullinger var deltidsstudenter, må de være i praksis 100 prosent.

– For mange går det greit å få fri fra arbeidsgiver for å kunne fullføre praksis, men det er en økonomisk påkjenning når praksisperiodene er så lange.

Deltidsstudentene har en praksis på 18 uker, en på 16 uker og to praksisperioder på åtte uker.

I tillegg har mange studentrabatter en øvre aldersgrense.

– Mange av oss over 30 år må betale full pris på tog og buss når vi pendler, sier Bjerkli.

Hun har selv vært heldig.

– Jeg er bor i Mo i Rana og har kunnet ha alle praksisperioder her.

Universitetet har en jobb å gjøre

Bjerkli mener Nord universitet bør gå i seg selv.

– Universitetet bør stille seg spørsmålet: Hva kan vi gjøre for å minske frafallet?

Bjerklis svar på det er blant annet at de kan lage bedre økonomiske ordninger for studentene, og at de blir flinkere å skaffe praksisplassene nærmere studentene bosted.

– Det tror jeg vil redusere frafallet, sier hun.

I tillegg mener hun universitetet har utfordringer når det gjelder egen organisering.

– I mitt kull skulle studenter fra tre studiesteder samkjøres. Vi opplevde mye rot med sprikende beskjeder. Det virker som om utdanningen har en stor jobb å gjøre for å organisere seg selv litt bedre, sier hun.

NSF Student: Ta en ny runde

«Krokaa får støtte av NSF Studentleder, Christian Strømnes.

– Dette er ikke bra, sier han.

– Når de desentraliserte sykepleierutdanningene legges ned, blir det enda vanskeligere for distriktene å rekruttere sykepleiere. Jeg håper at dette bare er midlertidig og at institusjonene finner ut av hva som gjør at frafallet er så høyt på disse stedene og finner løsninger på disse. De bør da opprette studietilbudet igjen når de nye nasjonale retningslinjene for sykepleierutdanningen blir implementert i 2020. Å sentralisere studieplasser er ingen god idé på lang sikt, sier Strømnes.

Utdanningene er ikke nedlagt

Dekan ved Nord universitet, Trine Karlsen, sier til Sykepleien at styret ikke har fattet et vedtak om å legge ned det desentraliserte tilbudet i Bodø og Vesterålen, men at det ikke skal gjennomføres noe opptak i 2018.

– Vi tar en pause og skal nå inn i en prosess hvor vi skal gjennomgå hele studietilbudet vårt, sier hun.

Hvor lang en eventuell pause i opptaket blir ved Helgeland og Bodø kan hun ikke svare på.