Et tilbud for dem som ellers ikke ville blitt sykepleiere

Siden 2012 har jeg vært ansatt ved sykepleierutdanninga i Sandnessjøen. Da var vi en del av Høgskolen i Nesna. Fra 2016 ble vi fusjonert og er nå en del av Nord universitet. En viktig del av jobben min har vært å veilede sykepleiestudenter i deres praksis. Sykepleierutdanninga i Sandnessjøen har hatt studenter i de aller fleste kommunene på Helgeland. Fra Bindal i sør til Meløy i nord. Min jobb er å holde kontakten med praksisfeltet, følge opp studentene og ha vurderingsmøter sammen med kontaktsykepleier og den enkelte student. Sammen følger vi dem på veien mot å bli sykepleier, i faglig og personlig utvikling og dannelse.

Studenter som blir på Helgeland eller reiser derfra

Statistikken etter mange år med sykepleierutdanning i Sandnessjøen viser at 93 prosent av studentene som har tilhørighet på Helgeland, blir. De blir! De rekrutteres til stillinger i helsevesenet på Helgeland. Jeg har sett det når jeg har vært ute i praksisoppfølging; ofte er det en av «våre», en tidligere student hos oss, som er kontaktsykepleier for studenten.

Situasjonen for mange helgelandskommuner nå er at det er vanskelig å rekruttere sykepleiere. Jeg har merket det i disse årene som har gått siden fusjonen i 2016, da vi ikke fikk opptak av nye studenter til Sandnessjøen; Det er få studenter fra Helgeland som nå har praksis hos oss. For vi har fremdeles praksisoppfølging av studenter. De er sykepleiestudenter i Nord universitet, fra utdanningene i Rana og Bodø. Disse studentene fortjener også en god praksis, og det får de hos oss. Og praksisfeltet gjør en stor og kontinuerlig innsats med å følge opp studenter som kommer i puljer fra uke 35 til uke 24.

Reiser fra Helgeland

Vi opplever nå i mindre grad at studentene blir her. De gjør unna sin praksis og reiser herfra. Det er noe frustrerende ved denne situasjonen, ikke minst for praksisfeltet, som gjør en stor innsats for å utdanne sykepleiere som ikke blir rekruttert inn i jobb her etter endt studium. Vi bidrar i liten grad til å utdanne sykepleiere til Ytre Helgeland nå. I verste fall er vi med på å utarme oss selv og helseinstitusjonene, både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Det har tidligere vært hevdet at sykepleierutdanninga i Sandnessjøen konkurrerte om praksisplasser på Ytre Helgeland med andre sykepleierutdanninger i fylket. De hadde ikke nok praksisplasser lokalt, rundt Bodø og Rana. Derfor trengte de praksisplasser til studentene sine også her. Vi kan nok ha praksis for studenter fra andre studiesteder, men vi må også være praksisfelt for studenter fra Ytre Helgeland. Studenter som det i større grad er mulig å rekruttere hit. Før hadde utdanninga i Sandnessjøen en del av disse praksisplassene. Nå er alle i bruk av studiested Rana og Bodø.

Framtida og mulighetene

Det er både behov og mulighet for sykepleierutdanning i Sandnessjøen. Det er også klart at vi i liten grad konkurrerer om studentene. Utdanninga i Sandnessjøen ble startet opp fordi det var et stort og økende behov for sykepleiere i på Ytre Helgeland. Derfor kom utdanninga i Sandnessjøen til. Vi har vært et desentralisert og samlingsbasert alternativ for studenten som ikke hadde mulighet til å reise fra hus og hjem og familieforpliktelser, både fordi vi var nært og fordi utdanninga var fordelt over fire år i stedet for tre år som sykepleiestudiet på heltid vanligvis tar. Den typiske studenten på utdanninga i Sandnessjøen er ei mor, gjerne med flere års erfaring fra helsevesenet, med ønske om å ta mer utdanning, for nå er tida moden for det. Muligheten er der når det går an å kombinere utdanning med egen livssituasjon. Det må også nevnes at vi har vært et alternativ for studenter fra hele Norge med samme behov for fleksibilitet.

Økende behov

Målet for sykepleierutdanninga i Sandnessjøen ved oppstart i 2000 var å dekke det store og økende behovet for sykepleiere på Ytre Helgeland. Vi har vært et reelt tilbud for mange som ellers ikke ville ha tatt ei utdanning. Og Helgeland trenger fremdeles sykepleiere. Vi trenger utdanningsmuligheter. Derfor bør det fortsatt være et tilbud om sykepleierutdanning i Sandnessjøen, gjerne samlingsbasert og på deltid. Det har vi bra erfaring med. Vi kan det, og vi kan fortsette med det. Da kan vi regne med at sykepleiestudentene blir på Ytre Helgeland og fyller opp behovet for kvalifisert arbeidskraft, for behovet er fremdeles stort og økende.