Må lære å anvende ny forskning

UTDANNING: Å ta i bruk ny kunnskap innebærer også å endre holdning til ny forskning i flere pleiekulturer.

I dag får flere pasientgrupper i Norge for gammel behandling fordi sykepleierne ikke er oppdatert på nyere forskning.

Svar på Cathrine Krøger sin kronikk «Flere mastere? Skrekk og gru» i Sykepleien.no18. februar. Krøger har i sin kronikk mange fokus. Et av dem er hvilke kunnskapsgrunnlag sykepleie skal baseres på.

Å hjelpe det syke menneske er hverdagen for sykepleiere. Sykepleie er mer enn de varme hendene. Sykepleiere må ha ny faglig kunnskap og personlig egnethet.

Implementering av ny forskning er komplekst.  Helsevesenets oppgave er å levere helsetjenester basert på oppdatert kunnskap. Behandling på sviktende faglig grunnlag og langsom implementering av kunnskap basert på nye forskningsresultater er i dag et problem.  

Å ta i bruk ny kunnskap innebærer også å endre holdning til ny forskning i flere pleiekulturer. Det er en virkelighet sykepleiestudentene møter i sin kliniske praksis. I dag får flere pasientgrupper i Norge for gammel behandling fordi sykepleierne ikke er oppdatert på nyere forskning. Det vil si at praksis i mindre grad evner å overføre forskning til klinikk tilpasset den enkelte pasient.

Begrunne tiltakene faglig

Sykepleie skal være kvalitetssikret underbygget med ny forskning. Når studenten skal lære å utvikle behandlingsplaner til pasienter må studenten henvise til nyere forskning og faglitteratur. Internasjonal nyere  klinisk forskning må studenten lære seg å lese, forstå og anvende. Sykepleietiltak må tilpasses den enkelte pasient. Dette er kunnskap som krever en læringsprosess hos studenten. Å begrunne tiltakene faglig er en av forskjellene på en ufaglært og en profesjonell. I dag forsker sykepleiere med doktorgrad på sitt eget fag. Tidligere var det andre yrkesgrupper som definerte sykepleiens utøvelse og kunnskapsgrunnlag.

Konsekvensen av at personalet ikke er oppdatert på dagens sykepleieforskning har alvorlige konsekvenser: Mennesker med psykisk lidelse lever i Norge i gjennomsnitt 20 år kortere enn «normal befolkningen» på grunn av livsstilsrelaterte sykdommer som personalet ikke følger opp. Mange pasienter dør av bivirkninger av medikamenter hvert år. En av tre eldre på sykehjem er underernært. Sykehusinfeksjoner påfører samfunnet store omkostninger hvert år.

Hvem er det som kritiserer akademisering av sykepleiefaget Krøger? Hvis det  å lære å lese og anvende nyere forskning er akademisering - har det en nytteverdi da det øker kunnskapsmengden til sykepleieren og bidrar til å redde  liv. Jamfør rammeplanen for sykepleieutdanningen hvor cirka 50 prosent av studiet i praksis. Fagspråket anvendes i fagdialog med den profesjonelle, og dagligspråket med pasienten så det kan fremme dialog i et nært forståelig språk. Men – kanskje studenten burde være mer på skolen og mindre i praksis for  å lære en forskningsbasert tilnærming?

Hva er en master?

Du refererer til et oppslag Aftenposten hadde 6. februar om en rapport som avslører store hull i kompetansen til helsepersonell. Statssekretær Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsdepartementet mener løsningen ligger i flere mastere. Hva er en master?  Det kan være en klinisk rettet etterutdanning for å møte syke mennesker for avansert klinisk sykepleie.  Ved master i avansert geriatrisk sykepleie ved UIO får studentene mer enn 400 timer med veiledet klinisk praksis. Et masterstudie på avansert klinisk sykepleie til eldre er nødvendig for at pasientene skal få adekvat rehabilitering  i kommunehelsetjenesten Det er et problem at pasienter blir utskrevet for tidlig fra sykehusene og  ikke får den behandlingen de trenger i kommunene på grunn av for lite sykepleiefaglig kompetanse.

Mange pasienter har ikke bare en diagnose, men flere. Somatiske sykdommer innvirker på psyken og psykiske lidelser innvirker på menneskets somatiske helse. Mennesket er sammensatt og forskning synliggjør muligheter for bedre helse. Cathrine Krøger – du er ennå 1.års student. Du har mye å lære.

Les også: