Kirurger møter motstand når teknologien overtar operasjonssalen
Studier viser at teknologisk svikt under robotoperasjoner kan føre til alvorlige skader og dødsfall. Ny teknologikompetanse i operasjonsteamet kan redusere risikoen.
I en studie i USA er det funnet tre utfordringer ved bruk av kunstig intelligens og roboter på operasjonsbordet i sykehus.
Det oppstår kompetansekonflikter
Den ene utfordringen dreier seg om at selv dyktige kirurger og operasjonssykepleiere må tilegne seg ny kompetanse når kirurgiske roboter blir stadig mer en realitet. Denne nye kompetansen er koplet til håndtering av kunstig intelligens slik den anvendes av operasjonsrobotene.
Alternativet, som synes å være reelt, er at andre fagfolk med annen utdanning og spisskompetanse innen kunstig intelligens generelt, og operasjonsroboter spesielt, overtar roret i operasjonssalen. Dette kan oppleves som en kompetansekonflikt for kirurger og operasjonssykepleiere, som tidligere har hatt eneansvar for operasjonene.
Mangel på tillit til teknologien
En annen mulig utfordring er mangel på tillit til det teknologiske utstyret. Her er to forhold avgjørende.
- Hvis den kirurgiske roboten er avhengig av et eksternt nettverk for å gjennomføre selve inngrepet, blir kompleksiteten høy og tilliten til teknologien blir lav.
- Hvis derimot den kirurgiske roboten ikke er avhengig av et eksternt teknologisk nettverk for å gjennomføre selve inngrepet, blir kompleksiteten relativt mindre og tilliten vil derved være tilsvarende større.
Teknologien kan kollapse
Den tredje utfordringen er at teknologien kan kollapse under en operasjon. Flere amerikanske studier har vist at teknologiske sammenbrudd ved bruk av roboter under en operasjon, fører til skader og dødsfall. En studie fra 2016 og 14 år tilbake i tid viste at 1391 pasienter ble skadet ved bruk at kirurgiske roboter under operasjonen og at 144 pasienter døde.
Det er her nye fagfolk med teknologisk kompetanse kan være til hjelp. Det å bringe inn en ny profesjon i sykehus, som er teknologisk kompetent relatert til det utstyret som brukes i kirurgiske inngrep, vil redusere skader og dødsfall som vist i studien det refereres til.
Relatert
Forsker om KI: – Altfor få i helsesektoren skjønner hva som er i ferd med å skje
Kunstig intelligens er på full fart inn i norsk helsevesen.
Helseutdanningene må tenke nytt om digital kompetanse
Innen høyere utdanning bør helseutdanningene ligge i tet i den digitale omsti
Hva må fremtidens sykepleiere kunne? Her er tre viktige områder
Kliniske vurderinger, teknologiforståelse og tverrfaglig samarbeid
Bør vennlige og intelligente roboter designes av sykepleiere eller ingeniører?
Hvis det ikke er survival of the fittest, men survival of the friendliest som
Helsedirektoratet vil innføre KI i helsesektoren
Helsedirektoratet arbeider med en plan for å implementere kunstig intelligens
Mest lest
1 Kommentarer
Mats
,Vi vil nok aldri komme dit at andre profesjoner enn kirurgen tar «roret» med det første. Kirurgiske roboter er designer for å være relativt enkel i bruk og håndtering. Det er et utdanningsopplegg for kirurger og operasjonssykepleiere. Kirurgene ønsker dette selv da resultatene i stor grad er renere marginer ved cancerkirurgi.
I tillegg så er det flere sikkerhetsfunksjoner på kirurgiske roboter, for å minimere nettopp skader og død.
Statistikken som dras frem med nærmere 1400 pasientskader på 14 år, syntes svakt argumentert når man ikke tar med statistikken om pasientskader på åpen/laparaskopisk kirurgi. Her må jeg også si at jeg prøvde å følge lenken for å se om studien nevnte noe om det. Men det fikk jeg ikke tilgang til å lese..
Når det er sagt så brukes det allerede enormt mye MTU (medisinsk teknisk utstyr). Både på kirurgiske roboter men også i mer eller mindre all annen kirurgi. Faren for teknisk svikt vil alltid være der, og de skjer fra tid til annen på alle operasjonsstuer rundt om i verden. Det er heldigvis serviceintervaller og tekniske utsjekker på mye av dette. Operasjonssykepleieren har et ansvar for å kontrollere at MTU er operativt før et inngrep begynner, dette gjelder også roboter. Operasjonssykepleieren er også gjerne den med teknisk innsikt til å løse en god del av disse tekniske sviktene per-operativt.
Avslutningsvis vil jeg påpeke dette med rutiner og opplæring av kirurger. Kirurger må ha rutiner for når teknisk svikt oppstår per-operativt. Kirurgene må også påse og ikke glemme «gamle kunster». I de tilfellene hvor man ikke har MTU i det hele tatt må man ty til tradisjonell «kniv og gaffel». Dette har funket før og fortsetter og fungere. «Peang, peang, saks, ligatur» er en av flere teknikker som må gå arvelære for å sikre tilstrekkelig kirurgisk kompetanse.