Dagens eldreomsorg er ikke rustet til å ivareta den eldre rusavhengige

I månedsskifte oktober/november var jeg så heldig og kunne delta på LAR-konferansen 2024 i Oslo. Jeg deltok som deltaker og foredragsholder. Tema for foredraget var «Faser i livet og LAR og aldersrelaterte helseutfordringer og LAR: Når alderdommen setter sitt preg på livet».

I 1998 ble legemiddelassistert rehabilitering (LAR) innført i Norge. Et behandlingsperspektiv der fokuset er og har vært å initiere tiltak overfor mennesker med opioidavhengighet. Formålet har vært å skape et helhetlig rehabiliteringsforløp. 

Et slikt forløp krever god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og høy grad av faglig forståelse innen kommunehelsetjenesten når denne pasientgruppens sammensatte helseutfordringer med tiden skal overføres til kommunal omsorg. 

Antall pasienter over 50 år vil øke

Etter innføringen av legemiddelassistert rehabilitering har man kommet med antakelsen om en høyere forventet levealder blant denne gruppen i samfunnet. Og med høyere forventet levealder kan man også anta at det følger med et sammensatt og komplekst utfordringsbilde knyttet til de helseutfordringer denne gruppen vil utvikle med årene. 

Under LAR-konferansen ble det presentert et utfordringsbilde som viset til somatisk uhelse, psykisk uhelse, sosiale utfordringer med utenforskap, manglende sosialt nettverk og ensomhet. 

I masteroppgaven «Den aldrende LAR-pasienten», skrevet av Hege Tollefsen Nyhagen, vises det til at LAR-pasienter over 50 år med tiden vil øke og at denne gruppen bør vies mer oppmerksomhet. 

Videre vises det til at man mangler systematisk kunnskap om den aldrende LAR-pasienten og en hypotese om at det ikke vil være behov for å opprette særskilte tiltak, men å integrere tilpasset behandling i eksisterende tilbud. 

Dagens tilbud er ikke tilpasset 

I Oslo kommune er tilbudet til rusavhengige primært tillagt Velferdsetaten. Velferdsetatens tilbud overfor rusavhengige er flere og varierende; fra ruskonsulenter, aktivitetssentre, kommunale boliger og institusjonsplasser definert som et omsorgstilbud. I teorien vil jeg si meg enig i at det er gode tilbud, men jeg stiller meg selv spørsmålet om dagens tilbud er tilpasset den eldre rusavhengiges behov når utfordringsbilde er i stadig endring, komplekst og sammensatt.

For når utfordringsbildet i dag trekker seg mer og mer i retningen av den somatiske verdenen, vil det søkes om endret omsorgsnivå, og denne gruppen vil overføres til høyere omsorgsnivå ved Sykehjemsetaten med et tilbud om langtidsopphold ved sykehjem. 

En slik endring i omsorgsnivå fører til at denne gruppen føres bort fra sine kjente omgivelser – fra sin trygge havn, sitt nettverk og fra en etat med rett kompetanse til å ivareta deres behov og til en etat som i dag ikke kan sies å ha den rette kompetansen til å ivareta de sammensatte og komplekse behovene for oppfølging.

Det er behov for mer kompetanse

Skal den kommunale rusomsorgen møte fremtidens utfordringsbilde, slik det er beskrevet i Tollefsen Nyhagens masteroppgave og slik det ble presentert under årets LAR-konferanse, bør man ta sikte på å integrere tilpasset behandlingsopplegg til eksisterende tilbud ved Velferdsetaten. 

Vi bør styrke tjenestetilbudet på en slik måte at vi kan ivareta den eldre rusavhengiges sammensatte og komplekse behov for hjelp. Dersom et slikt integrert tilpasset tilbud ikke kan ivaretas ved Velferdsetaten, og overføres til Sykehjemsetaten, må man forsikre seg om at tilbudet som gis, er med rett kompetanse og at det utøves etter forskningsbasert praksis.

Det er et behov for å sikre at fagkompetansen ved norske sykehjem er i tråd med den utviklingen man nå ser hos den eldre rusavhengige. Fagkompetansen må omfavne det sammensatte og komplekse medisinske utfordringsbilde som er antatt vil komme, og det må rettes et fokus på forskningsbasert praksis ved sykehjemmene. 

Oppmerksomheten bør vies betydningen av miljøterapi og praktisk miljøarbeid og endringsarbeid rundt helsepersonellets holdninger til denne pasientgruppen. Og man bør øke forståelsen og betydningen av å arbeide med rusavhengige samt sikre et tjenestetilbud som vil ivareta sosial utenforskap og ensomhet.