Foreslår tiltak: – Mangler kunnskap om kvinnehelse og betydningen av kjønn for helse

Helseministeren kvitterer ut de aller fleste av de 75 forslagene regjeringens kvinnehelseutvalg med kom med da det avleverte sin utredning i fjor.

Forslagene skal enten følges opp, utredes eller er allerede med i igangsatte tiltak, skriver Jan Christian Vestre i rapporten «Regjeringens kvinnehelsestrategi – betydningen av kjønn for helse», som ble offentliggjort torsdag formiddag.

«Når det er godt dokumentert at det fortsatt mangler kunnskap om kvinnehelse og betydningen av kjønn for helse, krever det erkjennelse, handling og endring», skriver statsråden i forordet til rapporten.

En rekke tiltak

Vestre tar til orde for en rekke konkrete tiltak, sortert under tre hovedmålsettinger: Bedre kompetanse om kvinnehelse, likeverdige helse- og omsorgstjenester og bedre kunnskap blant annet gjennom forskning:

• Gi helsepersonell bedre kunnskap om vanlige helseutfordringer blant kvinner før, i og etter reproduktiv alder. 
• Sørge for bedre kunnskap om overgangsalder og vurdere tiltak som gir bedre tilgang til hormonbehandling. 
• Legge til grunn i gjennomføringen av Bo trygt hjemme-reformen at eldre kvinner kan ha behov som skiller seg fra eldre menns behov. 
• Legge til rette for at kjønns- og kvinneperspektivet er ivaretatt i helse- og omsorgstjenestene. 
• Følge opp og vurdere aktivitet og kvalitet i tjenester rettet mot kvinner og kvinners helse. 
• Videreføre prioriteringen av kvinnehelse og ivaretakelsen av kjønnsperspektivet i Forskningsrådet. 
• Innarbeide kjønnsperspektivet ved revisjon og utvikling av nye nasjonale anbefalinger, råd, pakkeforløp og pasientforløp.

Han påpeker at mye av den medisinske forskningen og behandlingen tradisjonelt har vært tilpasset menn, selv om kvinne- og mannskroppen er biologisk forskjellige.

Som at et kvinnehjerte kan være inntil 30 prosent mindre enn mannehjertet, og at høyt blodtrykk utvikles forskjellig hos kvinner og menn og har ulik betydning for risiko for organskade og hjertesykdom.

«Kvinner kan ha andre symptomer på hjerneslag enn menn. Slike eksempler finnes det mange av. Derfor er det så viktig med en egen kvinnehelsestrategi», skriver helseministeren.

Koster en milliard

Strategien om kvinnehelse skal gi mer kunnskap om og bedre utredning, behandling og oppfølging av kvinnehelse i det forebyggende arbeidet og i helse- og omsorgstjenesten.

«La meg slå ettertrykkelig fast – kvinner har krav på like god og tilpasset behandling som menn. Derfor er det en selvfølge at medisinsk forskning, behandling og oppfølging må ta hensyn til betydningen av kjønn», skriver Vestre i forordet til rapporten.

Regjeringens ekspertutvalg, Kvinnehelseutvalget, som var ledet av Christine Meyer, serverte en liste med 75 tiltak da det avleverte sin utredning i mars i fjor. Samlet sett vil tiltakene koste rundt 1 milliard kroner, anslo Meyer.

Satsingen baseres delvis på omprioriteringer, delvis på friske midler.

Kvinners helse og typiske kvinnesykdommer har lav status, er den klare oppfatningen til utvalget. Å prioritere kvinnehelse vil gi kvinner bedre helsetilbud, men også spare samfunnet for store utgifter, argumenterte Meyer.

– Sett opp mot kostnadene av hva typiske kvinnelidelser koster samfunnet, er 1 milliard kroner relativt lite, sa hun til NTB.

– Vi er glad for at kvinnehelsestrategien følger opp med treffsikker finansiering som styrker kvinnehelse og fødselsomsorgen. Styrket fødetilbud med utdanningsstillinger og kombinasjonsstillinger for jordmødre er en viktig seier for oss, sier leder Hanne Charlotte Schjelderup i Jordmorforbundet NSF til Sykepleien. 

Vil hjelpe på jordmormangelen

– Dette vil også hjelpe på jordmormangelen, spesielt på de største fødeklinikkene hvor mangelen har gått utover pasientsikkerheten, sier Schjelderup.

Jordmorforbundet er veldig glade for at Kvinnehelseutvalgets forslag følges opp med pengebevilgninger. Det er det som må til for å realisere utvalgets forslag, mener Schjelderup.

– Det er veldig viktig å få bedre finansieringsordninger for fødselsomsorgen, vi forventer at det i statsbudsjettet gis midler til en bedre finansieringsordning, som forløpsfinansiering for å styrke fødetilbudet. Fødselsomsorgen skal gi et likeverdig tilbud over hele landet. Det skal endret finansieringsmodell i tillegg til kompetansetiltakene i kommunene sørge for, sier Schjelderup.

Hun nevner også at det gis 26 millioner til elektronisk helsekort for gravide og at tilbudet for kvinner i overgangsalder skal styrkes. 

– Våre jordmødre er godt i gang med å bygge opp tilgjengelige lavterskel kvinnehelsetilbud for kvinner slik som regjeringen vil ha på plass med sin Kvinnehelsestrategi, forteller Schjelderup.