Beredskapskritiske medikamenter kan benyttes etter utløpsdato

Krig, konflikter, klimakrise og katastrofer krever medisinsk behandling av skadde og syke – som igjen krever store mengder medikamenter. Norge har nå et økt militært beredskapsnivå og må planlegge for mulig medikamentmangel. 2023 ga oss en forsmak med 1403 meldinger om forsyningsproblemer på sentrale legemidler til mennesker i Norge.

Samtidig destrueres legemidler ved norske apotek, sykehjem, sykehus, legekontorer, forsvaret, legevakter, skip, private helseinstitusjoner, tannlegekontor, flyselskap og frivillige organisasjoner fordi medikamenter er gått over utløpsdato. Av samme grunn kastes og destrueres mengder av medisinsk forbruksmateriell, alt fra basale ting som tape, gasbind, urinposer og EKG-elektroder til kostbart medisinskteknisk utstyr. Dette svekker vår beredskap og representerer en betydelig utgift. I tillegg belastes miljøet ved produksjon og destruksjon, og ved store sykehus er spesielt avfallsproduksjonen enorm.

Flere publikasjoner om temaet

Det amerikanske forsvaret har siden 1986 samarbeidet med Food and Drug Administration (FDA) om SLEP-prosjektet (Shelf Life Extension Program) der medisinsk materiell og medikamenter periodisk blir testet og får forlenget holdbarhet. Målet er å redusere medikamentkostnadene til det amerikanske forsvaret. Informasjonen er ikke offentlig tilgjengelig ennå, men den har ført til flere publikasjoner om temaet og oversikter over hvilke medikamenter som trygt kan brukes også etter utløpsdato.

Et sentralt kriterium for at et medikament kan brukes etter utløpsdato, er at 95 prosent av aktiv substans er kjemisk tilgjengelig på testtidspunktet. Undersøkelser av 122 medisintyper oppbevart under ideelle forhold, har vist at utløpsdato kan forlenges med minst ett år, gjennomsnittlig med 66 måneder og maksimalt med 278 måneder og at 90 prosent av medisinene var trygge å bruke 15 år etter utløpsdato.

Oppbevaringsforhold og holdbarhetstid

De fleste medikamenter er kjemisk stabile når de oppbevares under ideelle forhold: mørkt, tørt, normal luftfuktighet (50 %) og romtemperatur (15–25 °C). Enkelte medikamenter skal oppbevares i kjøleskap og beskyttes for sollys. Dette er spesifisert i preparatomtalen og kan finnes i for eksempel Felleskatalogen. Glassampuller gir god oppbevaring siden oksygen og fukt ikke trenger gjennom.

Informasjon om holdbarhetsdato finnes i preparatomtalen og er gjerne satt til fem år, som er den maksimale tiden produsentene vanligvis ønsker. Det er sjelden farmakologiske grunner bak utløpsdatoen.

Sentrale medikamenter som etter gjentatt testing i SLEP-prosjektet er vurdert som stabile etter utløpt holdbarhetsdato. Kriterier som inngikk i vurderingene, var styrke, renhet, vanninnhold og utseende. Videre ble tabletter og kapsler testet for oppløsningsevne, mens pulver, injeksjonsvæsker og autoinjektorer ble testet for pH og konserveringsmidler. Autoinjektorer ble også testet på mekanisk funksjon. Merk at variasjon i forlenget holdbarhetstid for et medikament sjelden var på grunn av kjemisk testing, men i hovedsak basert på endringer i utseendet eller skadet forpakning.

Hva med suboptimale lagringsforhold?

Studier tyder på at frysetørket plasma oppbevart under feltmessige forhold i forsvaret, trygt kan brukes to år etter utløpsdato med bare lett nedsatt effekt på mottaker.

Traneksamsyre, som brukes til prehospital blødningskontroll, har blitt testet etter oppbevaring under feltmessige forhold i temperaturer mellom -20 og 50 °C i 12 uker, uten demonstrerbar tapt effekt in vitro.

Amerikanske forskere som fant og testet ulike tabletter fra et nedlagt apotek, viste at 86 prosent av medisinene som hadde utløpt for 28–40 år siden, hadde minst 90 prosent av aktive substanser intakte. Medisiner som hadde degradert, hadde trolig gjort det på grunn av fuktinntrengning gjennom pakningsmaterialet med påfølgende hydrolysering mens acetylsalisylsyre trolig hadde selvdegradert.

I atmosfæren er det vektløshet og høyere bakgrunnsstråling, og i 2015 sendte den internasjonale romstasjonen en satellitt med medikamenter til jorden for å studere medikamentnedbrytningen. Medisinene hadde allerede gått ut på dato, men åtte av ni ble likevel godkjent siden over 90 prosent av aktiv substans fortsatt var til stede. Melatonin ble ikke godkjent.

Mange medikamenter har fortsatt ønsket effekt

I 2022 ble ni medikamenter til bruk i akuttmedisin fordelt på to redningshelikoptre i Sveits og utsatt for temperatursvingninger mellom –1,2 og 38,1 °C i ett år. Ifølge produsentene måtte medikamentene oppbevares i romtemperatur, men forskerne fant ingen påvisbar degradering eller tap av styrke etter eksperimentet. Medikamentene som ble testet, var adrenalin 1 mg/ml, noradrenalin 1 mg/ml, amiodarone 150 mg/3 ml, midazolam 15 mg/3 ml, fentanyl 100 ug /2 ml, nalokson 0,4 mg/1 ml, etomidate 20 mg/10 ml, ketamin 100 mg/2 ml og rokuronium 100 mg/10 ml. Amiodarone viste tendens til midlertidig mikrokrystallisering ved lave temperaturer.

Mye tyder på at mange medikamenter som har blitt oppbevart under suboptimale forhold, fortsatt har ønsket effekt. De bør derfor vurderes brukt i situasjoner der man har knappe ressurser. Det bør også utredes bredt når utgåtte medikamenter kan gis til pasienter og skadde i en krisesituasjon dersom andre medikamenter ikke er tilgjengelige.

Et system der enkelte medikamenter lagres i stedet for å destrueres etter utløpsdato kan bidra til enkel og billig legemiddelberedskap på lokalt nivå. Nå er tiden for å sette dette på dagsorden.

Innlegget ble først publisert av Tidsskrift for den norske legeforening.