Dokumentasjon av sykepleie i elektroniske pasientjournaler for pasienter i demensomsorgen

«Nurses’ care planning and documentation processes in electronic health records of patients living with dementia»

Sykepleier Lene Baagøe Laukvik har i sin doktorgradsavhandling undersøkt bruken av elektronisk pasientjournal i sykehjem (EPJ). Hun fant at psykososial behov, slik som identitet, inkludering, tilhørighet og meningsfull aktivitet, mangler planlegging og dokumentasjon. Pasientens egne erfaringer er heller ikke en vanlig del av planlegging og dokumentasjon.

• Doktorand: Lene Baagøe Laukvik
• Disputas: 13.mai 2024
• Utgått fra: Universitetet i Agder

Tre svar fra Laukvik:

1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Phd-prosjektet har sett nærmere på bruken av elektronisk pasientjournal (EPJ) i sykehjem. Forskningen viser ny innsikt i sykepleieres planleggings- og dokumentasjons prosesser i EPJ til pasienter som lever med demens på sykehjem. I tillegg gir forskningen innsikt i samspillet og interaksjonen mellom sykepleier, deres daglige arbeidsprosesser, omgivelsene de befinner seg i (konteksten) og EPJ systemet. Funnene i PhD prosjektet viser at psykososiale behov mangler planlegging og dokumentasjon og sykepleierne erfarer dette som utfordrende å gjøre. Heller ikke pasientens egne erfaringer er en vanlig del av planlegging og dokumentasjon. Funnene viser også at brukervennligheten til EPJ er utfordrende for sykepleiernes daglige arbeid og at det er behov for å øke sykepleieres kunnskap om teknologi og informatikk. 
2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Gjennom tre del studier ble det benyttet ulike tilnærminger i datasamling og analyse for å få frem sykepleieres atferd, perspektiver og erfaringer gjennom skrevet tekst, umiddelbare tanker og gjennom samtaler. I del studie 1 ble det gjennomført en journalgranskning (retrospective chart review) for å beskrive viktige trekk og aspekter ved sykepleiedokumentasjon i demensomsorgen. Data analysen ble gjennomført ved hjelp av innholdsanalyse med en deduktiv tilnærming der aspekter ved personsentrert omsorg og sykepleieprosessens faser ble brukt som tolkningsramme. I del studie 2 ble det gjennomført en tenke-høyt (Think-aloud) studie for å få en forståelse av hvordan sykepleiere resonnerer når de planlegger og dokumenterer sykepleie i EPJ. Data ble analysert ved verbal protokoll analyse i flere steg, med sykepleieprosessens faser og kognitive egenskaper ved klinisk resonnering. I del studie 3 ble individuelle semi-strukturerte intervju benyttet for å få en dypere forståelse for sykepleieres oppfatninger og erfaringer med bruk av EPJ, inkludert sykepleie standarder (struktur og språk). I analyseprosessen ble refleksiv tematisk analyse anvendt. 
3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Forskningen kan bidra til mer effektiv planlegging og dokumentasjon av sykepleie ved bruk av EPJ, inkludert sykepleiestandarder. Forskningen kan bidra til økt søkelys på systematisk og strukturert personsentrert innhold i daglig planlegging og dokumentasjon av sykepleie til pasienter som lever med demenssykdom. I tillegg kan funnene bidra til økt fokus på sykepleie-informatikk i klinisk praksis og utdanning. Forskningen kan videre støtte EPJ utviklere i å forbedre systemer slik at utveksling og analyse av data og informasjon relatert til sykepleie kan skje på en forståelig og meningsfull måte. I tillegg kan funnene bidra til etablering av samarbeid mellom sykepleiere og EPJ utviklere for å fasilitere effektiv dokumentasjon i en gitt kontekst og støtte en bærekraftig utvikling av EPJ.