Denne påsken treffer meg tungt både som sykepleier og som menneske

Palmehelgen ble innledet med et stort terrorangrep mot sivilbefolkningen i Moskva der IS hevder de står bak. Det gjør dypt inntrykk når vi får vite at sivile og barn er blitt skutt når de skulle på konsert. Det er uforståelig for de fleste av oss at menneskeliv skal gå tapt for at noen vil påtvinge andre sine overbevisninger. At liv går tapt fordi noen har en annen overbevisning, er også en del av påskefortellingen. 

Påsken er en kristen høytid til minne om Jesus Kristus' siste nattverd, korsfestelse, lidelse, død og oppstandelse. Påsken er også en fortelling om hvor langt enkelte er villige til å gå for å forfølge minoriteter eller grupper for å statuere et eksempel og fremme egen overbevisning. 

En tid for refleksjon, sorg og ettertanke

Hendelser vi er vitne til i dag, har mange likhetstrekk med påskefortellingen, og jeg ser parallellen til det som ligger bak tapte menneskeliv på Gaza, i Ukraina, i Russland og mange andre steder i verden. Disse menneskelivene går tapt som oftest med bakgrunn i gamle konflikter som strekker seg hundrevis av år tilbake i historien. 

Enten man hevder rett til Gaza, til Ukraina eller andre steder i verden så er menneskeliv, enorme menneskelig lidelse og frykt kostnaden vi som verdenssamfunn, betaler. Det er til ettertanke at én gammel fortelling gir oss påskefri mens en annen og ganske lik fortelling fører til krig. 

Enten man er troende eller ei så går vi inn i påsken. Påsken gir mange av oss lovfestet fri enten du feirer påsken som religiøs høytid eller ikke. At det er den mest sentrale av de kristne høytidene kommer vi ikke utenom. Vi har heller ikke vondt av å ta inn over oss at det er en tid for refleksjon, sorg og ettertanke. 

Hva det betyr å hjelpe andre

Frykt, terror, tap av menneskeliv og menneskelig lidelse er også nært for oss i Norge. Denne påsken blir preget av rettssaken knyttet til terrorangrepet 25. juni 2022. Terroristen Zaniar Matapour drepte to mennesker og skadet mange andre da han skjøt mot folk som hadde samlet seg utenfor utestedene «London pub» og «Per på hjørnet». Han ville drepe skeive og angripe dem som feiret Pride. Som ekstremist ofret han mennesker for å få frem sitt poeng og sin fundamentalistiske overbevisning. 

Jeg har fulgt rettssaken tett, og jeg har selv vitnet fordi jeg var til stedet under terrorangrepet og ga førstehjelp. Jeg har i tillegg fulgt andres vitnesbyrd. Det treffer dypt i meg som sykepleier når andre sykepleiere vitner om og forteller hvor raskt sykepleieinstinktet treffer inn, hva det betyr å hjelpe andre, men også hvor sårt det kan være. 

Det gjør sterkt inntrykk når en sykepleierkollega forteller i retten om frykten som flommet over ham etter at han hadde gitt førstehjelp og nødssituasjonen avtok, og hvordan denne frykten ikke vill slippe ham i etterkant. Da kom tårene. Jeg kjenner meg så godt igjen. 

Samtidig gir det en styrke å kunne hjelpe som sykepleier. Kunnskapen du har til å hjelpe andre overvinner frykten. Redselen for å selv bli skadet blir satt til side til fordel for handling og førstehjelp. Vi er sykepleiere først. Så er vi redde terrorofre etterpå. Det har betydd mye for meg å kunne hjelpe der og da, og det har gitt styrke til den tøffe tiden etterpå. 

Påske er også en fortelling om håp

Jeg håper vi alle bærer påsketradisjonen med oss videre. Både påskefri, men også tradisjonen om ettertanke. Noen tradisjoner og fortellinger er gode å ta med seg, mens andre bør vi la ligge. Det finnes ingen fortellinger som forsvarer vold mot sivile. Det finnes ingen historiske fortolkninger som legitimerer krig og terror. Det eksisterer ikke noe etisk argument for å hevde seg mer verdt enn en annen. 

Vi er heldige som nå tar påskefri. Det unner jeg alle. Samtidig bør vi bruke tiden til ettertanke og minne oss selv om alle dem som ikke får fri fra verken frykt, lidelse eller forfølgelse. Heldigvis er påsken også en fortelling om håp. Håp dersom man velger kjærlighet for menneskeheten og menneskeverdet. 

Det høres kanskje svulstig ut, men all god etikk springer ut ifra en respekt for dette. Sykepleie bygger på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene. Slike verdier bør vi holde nære og bygge vårt samfunn på.