Helsepersonell bør også ha tilgang til riktig arbeidstøy

Ansatte i hjemmetjenesten møter pasienter i ulike livssituasjoner, og de har svært varierende arbeidsoppgaver. Mange hjem er i dag minisykehus der det utføres avanserte sykepleieprosedyrer. Nærheten til pasienten og typen oppgaver gjør at kontakt med kroppsvæsker, for eksempel blod, spytt, avføring og urin, er vanlig. 

Tobakkslukt og andre lukter er like vanlig. Det er lukter som gjerne setter seg i klærne. I mangel av at arbeidsgiver har tatt ansvar og investert i fullverdig arbeidsantrekk med nødvendig yttertøy, må ansatte ta på seg sitt private yttertøy etter og mellom disse besøkene. 

Godt arbeidstøy er avgjørende

Vi har 357 kommuner i landet, og mange kommuner er distriktskommuner med lange avstander. Brøytemannskapet får ikke alltid brøytet veien før hjemmetjenesten er på farta. I byene kan ansatte ha gå-ruter, og i distriktene er det lange avstander med tidvis krevende kjøreforhold. 

Det er avgjørende med godt yttertøy når man må ut av bilen for å skrape is og snø av bilrutene eller om man kjører seg fast eller blir stående i kolonne. Klimaendringene viser at vi har mer ustabilt vær enn tidligere. Likevel må ansatte bruke eget yttertøy for å holde varmen selv om de er på jobb. Tynne bomullsuniformer holder ikke mye på varmen. De blir fort både våte og kalde. 

For et år siden skrev jeg debattinnlegget «Er tynne bomullsbukser rett arbeidsantrekk i arktiske strøk?». Siden den gang har Norsk Sykepleierforbund (NSF) hatt landsmøte og vedtatt egen politikk på dette området. NSF skal arbeide for at sykepleiere får fullverdig arbeidsantrekk, verneutstyr og sko tilpasset årstid og arbeidsoppgaver

En likestillingsdimensjon

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen uttalte seg nylig om arbeidsklær i Tidsskriftet Sykepleien med overskriften «Dette har en likestillingsdimensjon som er urovekkende». Vi er altså ikke kommet lenger enn at i noen yrker (les: mannsdominerte yrker) får ansatte klær og utstyr fra topp til tå, mens ansatte i andre yrker som hjemmetjenesten ikke får noen ting. 

Tilgang til rett arbeidsantrekk og yttertøy har et likestillingsperspektiv, men omhandler også HMS og smittevern. 

Som tidligere avdelingsleder i hjemmetjenesten har jeg sett hvor ulikt det kan være i min tjeneste sammenliknet med andre mer mannsdominerte yrker. Vaktmestre, ansatte i vann- og avløpsetaten og ansatte i teknisk etat har oftest full bekledning fra topp til tå. Mine ansatte i hjemmetjenesten hadde kun tynne uniformer tilgjengelig selv om snøen lavet ned og termometeret krøp ned mot tosifret minusgrader.

Føler seg urettferdig behandlet

Jeg har lest avisoverskrifter og mange kommentarer fra sykepleiere og annet helsepersonell som føler seg urettferdig behandlet. Her er noen kommentarer: 

• Vi er helt glemt. Vi gjør en viktig jobb, men det at vi har dårlig klær og går og fryser, fører jo også til at sykefraværet blir høyere. Vi må ha riktig uniformer.
• Har jobbet i helsevesenet i 42 år, siste 27 år i hjemmetjenesten. Vi har aldri blitt prioritert med arbeidstøy. 
• Har sett på ulikhetene mellom yrkene i mange år, men vi er så innlært i de gamle kjønnsrollemønstrene at man reagerer ikke på det før noen begynner å lage sak av urettferdigheten. 
• Vi holder på å fryse oss i hjel. 
• Raser over boblejakke-nei: – Vi fryser på jobb.
• Må bruke tynne klær på jobb: – Vi fryser overalt.
• Det haster med å få varmere klær på jobb.

Kommentarene er entydig og viser at noe er riv ruskende galt , og at noe må gjøres. Hjemmetjenesten har høyest sykefravær ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Dette velger jeg å tro er kjent både blant politikere og arbeidsgivere. 

Det er opp til arbeidsgiver

Arbeidstilsynet har et eget kapittel om arbeidsklær. Her står det at arbeidsgiver kan velge å skaffe arbeidsklær til ansatte selv om retten til arbeidsklær i de fleste yrker avhenger av en avtale. 

Retten til arbeidsklær kan gjelde ansatte som må beskytte seg mot spredning av helsefarlige kjemikalier og biologiske faktorer, som kroppsvæsker, herunder ansatte i helsevesenet. 70 prosent av ansatte i hjemmetjenesten har kontakt med biologisk materiale, viser en undersøkelse utført av STAMI. Hvorfor er det likevel sånn at denne retten, og dette skjønnet ikke brukes i dag? Er det fordi vi er flest kvinner som jobber i yrket? 

Alle kommuner har sine verdigrunnlag som kan være tuftet på verdier som ansvar, respekt, mot og anerkjennelse. La oss sette slike verdier ut i praksis og sammen ta ansvar. Dagens politikere og beslutningstakere kan ikke lenger sitte stille og håpe at ropet fra oss forsvinner over natta.