fbpx Gir seg etter tre år: Kjøper sko til sykepleierne i kommunen Hopp til hovedinnhold

Nå får sykepleierne i Porsgrunn sko

Ulike sko i skohylle.
SKOAVTALE: – Vi har ikke fysisk fått sko ennå, men nå skal det inngås innkjøpsavtaler, sier NSFs hovedtillitsvalgte i Porsgrunn kommune, Siri Sørli. Foto: Mostphotos

Sykepleiere i både hjemmetjenesten og på sykehjem blir kledd fra topp til tå, på Porsgrunns kommunes regning.

Hovedtillitsvalgte for sykepleierne i Porsgrunn kommune, Siri Sørli, har siden 2016 jobbet for at sykepleiere i hjemmetjenesten skal få arbeidstøy av arbeidsgiver. Hun ønsket at avtalen også skulle omfatte sko, som for teknisk etat.

– Det er en seier for Norsk Sykepleierforbund (NSF) at vi nå har klart å få gjennomslag for dette, sier NSFs hovedtillitsvalgte i Porsgrunn kommune, Siri Sørli.

Argumenterte med diskriminering

– Ett av hovedargumentene vi brukte for å få saken prøvd hos kretsmekleren, var kjønnsdiskriminering. Vi mener at risikovurderingen vurderes strengere i kvinnedominerte yrker enn i mannsdominerte yrker, sier Sørli.

– Hvorfor er det slik?

Ansatte i kvinnedominerte yrker er vant til å få lite sammenliknet med arbeidstakere i mannsdominerte yrker. Vi blir møtt med at det koster så mye når sykepleiere stiller krav, for vi er så mange. Det mener jeg er helt irrelevant. Utgangspunktet må være om sykepleiere har behov for ytterklær og sko. Vurderingen må da være lik uansett om sektoren er manns- eller kvinnedominert, sier hun.

Sørli legger til at mannlige sykepleiere ikke har bedre vilkår enn kvinnelige sykepleiere.

– I denne saken handler det rett og slett om diskriminering av en hel sektor, sier hun.

Lang behandlingstid

Det har gått mer enn tre år siden NSF Porsgrunn og Fagforbundet tok saken til en lokal nemnd hos kretsmekler for å få dekket sko og yttertøy av arbeidsgiver. Der fikk de delvis medhold. Det ble kjøpt inn ytterjakke, fleece og regntøy.

Kommunen skulle gå tilbake og se på sin praksis på tvers i kommunen, for så å avgjøre om ansatte i hjemmetjenesten også skulle få sko.

Etter ankenemndsbehandling i tvistenemnda i februar 2017 vedrørende ny særavtale for arbeidstøy i kommune, ble det våren 2018 besluttet å nedsette en arbeidsgruppe som skulle gjennomgå dagens ordning. Gruppen skulle foreta en risikovurdering i virksomhetene.

Arbeidsgruppens konklusjon og anbefaling hvor de tok stilling til risiko, avdekker behov for å se sko som en del av arbeidstøyet, på grunn av risiko for videreføring av smitte.

– De fant ut at det var ulik praksis for tildeling av arbeidstøy innad i kommunen. Vi har ikke fysisk fått sko ennå, men nå skal det inngås innkjøpsavtaler, sier Siri Sørli.

– Bør kunne inspirere andre

– Vi har ikke noen planer sentralt om å prioritere et krav om dekning av sko i det kommende tariffoppgjøret. Det er andre krav som nå er prioritert gjennom våre tariffkonferanser. Når det er sagt, er det gledelig at Porsgrunn kommune har fått til en slik ordning, og det bør kunne inspirere andre til å få forhandlet frem tilsvarende ordninger lokalt, sier Eli Gunhild By.

Bergen: Fikk beskjed om å glemme sko

– Hvorfor skal ansatte i andre etater, som for eksempel parkeringsvakter og ansatte i teknisk etat, få sponset sitt yttertøy og skotøy av kommunen, mens de som jobber i helsetjenesten, ikke skal få det samme? spør NSFs hovedtillitsvalgte i Bergen kommune, Frank Eide, retorisk.

Nyheten om at Porsgrunn kommune har fått medhold i sitt krav om både yttertøy, sommersko og vintersko til sykepleiere i hjemmesykepleien, blir tatt godt imot av Eide.

Da fikk jeg klar beskjed om det kunne jeg bare glemme.

Frank Eide, NSFs hovedtillitsvalgte i Bergen kommune

– Jeg tror ikke arbeidsgiver ser på det som en gladnyhet, men for oss tillitsvalgte og for verneombudet er dette noe vi kan bruke i vår argumentasjon for at sykepleiere i Bergen også skal få sponset ytterklær og skotøy, sier han.

Eide har forsøkt å ta opp temaet om at kommunen burde betale også for skotøy.

– Da fikk jeg klar beskjed om det kunne jeg bare glemme.

Ingen støtte fra Arbeidstilsynet

Hovedverneombud i Bergen kommune, Eli Tysnes, har over flere år jobbet for at hjemmesykepleiere skal få yttertøy.

– Vi har forholdt oss til smitte-perspektivet i våre forhandlinger. En stund så det ut til at vi skulle få gjennomslag for at kommunen dekket yttertøyet, sier Tysnes.

–  Hva skjedde?

– Vi kontaktet Arbeidstilsynet. Vi trodde de ville styrke saken vår, ettersom hjemmesykepleiere må defineres som utearbeidende på lik linje med dem som jobber i teknisk etat, sier hun.

Det motsatte skjedde.

– Arbeidstilsynet ga arbeidsgiver full støtte om at de ikke trengte å kjøpe inn yttertøy til hjemmesykepleien. Begrunnelsen var at det ikke finnes yttertøy som kan vaskes på 80 grader, sier hun.

Tysnes synes denne argumentasjonen er tullete, men hun har ikke gitt opp:

– Saken i Porsgrunn er svært viktig. Jeg tror vi i Bergen også må skifte kurs fra smitte til likestillingsperspektiv. Jeg vil gjerne se sakspapirene fra Porsgrunn og hvordan de har jobbet for å få til sine avtaler. Arbeidet de har gjort, er viktig for oss i vårt arbeid videre, sier Tysnes.

Tromsø: – Dette er gode nyheter

– Kjempebra jobbet, sier NSFs hovedtillitsvalgt i Tromsø, Lee Jacqueline Douse, når hun får høre nyheten.

I Tromsø får heller ikke ansatte i hjemmetjenesten ytterklær eller sko dekket av kommunen.

– Dette er gode nyheter. Jeg synes det er flott at Porsgrunn kommune tar regningen, sier hun.

Douse tenker at de kan bruke protokollen i sitt arbeid for å få Tromsø til å gjøre det samme.

– Været her i Nord kan være tøft, og det er lange avstander med risiko for skred og å bli stående fast. Da nytter det ikke med tynne uniformer og en fleecejakke. Her må vi sko oss ordentlig, sier hun.

(Teksten fortsetter under bildet)

Utdrag fra protokoll
Foto: Skjermdump fra protokoll

Trenger du mer informasjon om saken, kan du kontakte NSFs fylkeskontor i Telemark.

Få får arbeidssko

Da Sykepleien skrev om arbeidssko i fjor høst: – Hvorfor skal arbeids­tøyet stoppe ved ankelen?
Oppfordret vi lesere til å gi tilbakemelding på hvordan det sto til på deres arbeidsplass.

Av de 21 svarene som kom inn, var det bare to kommuner som hadde skoavtale. En kommune ga sko til dem som hadde over 40 prosent stilling. Mens en heldig ansatt fortalte at de hadde forhandlet frem en skoavtale, men ikke bare det: sommersko og vintersko, bukse, genser, T-skjorte, allværsjakke, dunjakke, lue og hansker var med i avtalen.

Er det diskriminering?

Vi spør Likestillings- og diskrimineringsombudet:

– Er det diskriminering at teknisk personell får alt klestøy sponset av kommunen, mens sykepleierne og helsefagarbeiderne ikke får det?

– Om dette kan sies å være diskriminering, kommer an på begrunnelsen for hvorfor teknisk personell får dekket fullt arbeidsantrekk, mens ansatte i hjemmesykepleien kun får dekket arbeidsklær i begrenset grad. Hvis ansatte i begge sektorer blir pålagt å bruke en bestemt type skotøy og ytterklær, er det vanskelig å se hvorfor de skal behandles ulikt når det gjelder å få dekket kostnadene til dette av arbeidsgiver, svarer fagdirektør hos Likestillings- og diskrimineringsombudet, Rønnaug Mathiassen Retterås, i en e-post til Sykepleien.

Retterås sier at alle kommuner må være sikre på at når de gjør en vurdering av om ansatte har behov for å få dekket arbeidstøy av arbeidsgiver, må vurderingen gjøres på samme måte for alle grupper, uavhengig av kjønn.

– Hvis man baserer seg på en gammel etablert praksis, kan man stå i fare for å videreføre et system som gjør forskjell på kvinner og menn, fordi menn tradisjonelt har vært flinkere til å fremforhandle kompensasjon enn kvinner, sier hun.

– Hvorfor skal arbeids­tøyet stoppe ved ankelen?

SKOTØY: Hjemmetjenesten får utdelt blå plastsokker når de skal besøke brukere, mens bydrift får arbeidssko når de er ute på jobb. Illustrasjon: Collage/ Mostphotos og Sykepleien

­NSF i Porsgrunn kommune mener at sko til ansatte i hjemmetjenesten bør dekkes av arbeidsgiver, slik teknisk etat i kommunen får.

– Hvorfor skal arbeidstøyet stoppe ved ankelen?

Dette spør Siri Sørli, som er hovedtillitsvalgt for sykepleierne i Porsgrunn kommune.

Kommunen har tidligere måttet kjøpe en arbeidstøybeholdning til de ansatte etter pålegg fra Arbeidstilsynet, som har kartlagt tilstanden i flere norske kommuner.

Tilsynet godtar ikke eget tøy, på grunn av risikoen ved smitte.

Likestilling

Sørli er med på å kjempe kampen for at arbeidstøy også skal omfatte sko og jakke. Hun viser til at teknisk etat, bydrift, i kommunen får dekket arbeidstøy for all slags vær.

– Dette dreier seg også om likestilling, da bydrift er mannsdominert og får dekket dette som en del av lønna, sier hun.

– Vi mener ikke at vi skal ha akkurat det samme tøyet som de har i teknisk etat, men at de ansatte i det minste skal ha et tilbud om sko og yttertøy, understreker Sørli.

Etter drøftinger med kommunen i 2015 var det ikke mulig å komme til enighet, og Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Fagforbundet tok saken til en lokal nemnd hos kretsmekler i februar 2016. Der fikk de delvis medhold. Det ble kjøpt inn ytterjakke, fleece og regntøy. Kommunen skulle gå tilbake og se på sin praksis på tvers i kommunen, for så å avgjøre om ansatte i hjemmetjenesten også skulle få sko. (Kretsmekler er en offentlig tjenestemann som mekler i arbeidsmessige interessetvister.)

Det er hygienen som er mest alvorlig.

Siri Sørli, hovedtillitsvalgt

Smittefare

NSF mener fortsatt at sko må være en del av arbeidsantrekket.

2,5 år etter venter Sørli fremdeles på at gjennomgangen kommunen har forpliktet seg til, skal bli ferdig.

– Det er hygienen som er mest alvorlig, sier Sørli, som gir et bilde av hvordan en arbeidsdag for en i hjemmetjenesten kan se ut:

– Det kan starte med å levere barn i barnehagen, hvor egne sko brukes. Deretter besøke 10–20 pasienter før lunsj. Gå innom ferskvaredisken på Meny for å kjøpe lunsjmat, videre til kontoret for pause og skrive rapporter. Ut igjen til pasienter. Avslutte med å hente i barnehagen på vei hjem.

– Senest for et par uker siden sendte jeg en purring i denne saken, sier hun.

Konklusjon kommer

Porsgrunn kommune nedsatte en arbeidsgruppe i våres som skulle se på arbeidstøy.

– Det jobbes fortsatt med å synliggjøre ulikhetene i alle kommunens etater. Arbeidsgruppen skal komme med en konklusjon 15. oktober, sier Anne Kirsti Hals, rådgiver i helse og omsorg i Porsgrunn kommune.

– Da vil det bli synlig om det er store forskjeller.

Ikke på dagsordenen hos arbeidsgivere

Arbeidstøy er ikke et tema hos aktører som KS og Spekter.

– NSF har heller ikke noe eget arbeid på dette sentralt, men NSF har i enkelte kommuner avtale om at sykepleiere får dekket tøy, forteller forbundsleder Eli Gunhild By.

Får du støtte?

Sykepleien har vært i kontakt med andre kommuner om dette spørsmålet, og det er ulike regler som praktiseres.

Redaksjonen vil gjerne vite om du får støtte til sko og jakke! Send e-post til  monica.hilsen@sykepleien.no

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.