Vi trenger enda flere sykepleiere med doktorgrad

Førsteamanuensis Ole Kristian Berg svarer 22. januar på mitt innlegg i Sykepleien med den noe dramatiske overskriften «Det er en virkelighetsfjern svartmaling av sykepleiere med doktorgrad». 

For det første: Jeg svartmaler ikke sykepleiere med doktorgrad. Tvert imot skriver jeg at vi trenger dem. Det opplever jeg at både Berg og jeg er helt enige om.

For det andre: Berg trekker frem at mellom 2015 og 2022 har 258 sykepleiere disputert og at 80 prosent av disse fortsetter å arbeide i akademia. Han nevner også eksempler på forskningsprosjekter som sykepleiere er involvert i og at de har flere stipendiater. Dette er knallbra.

Mange dyktige sykepleiere

Jeg er veldig klar over at vi har mange dedikerte, dyktige sykepleiere som forsker og underviser: Sykepleiere som er interesserte i en karriere i akademia, interesserte i å videreutvikle sykepleiefaget og til å bidra til å utdanne nye sykepleiere og spesialsykepleiere. Det at sykepleiere tar en doktorgrad og fortsetter med forskning og utdanning, er viktig for sykepleierutdanningens eksistens. Poenget er at vi trenger flere. 

NIFUs rapport «Rekruttering til forskning i sykepleie» fra 2018 viser at gjennomsnittsalderen på sykepleiere med førstestillingskompetanse er høy. At sykepleiere tar doktorgrad sent i livet er som Berg skriver, riktig. Det er imidlertid ingen motsetning mellom det, og å poengtere at vi trenger å «etterfylle». Tvert imot.

Må tilrettelegges

Selv om 258 sykepleiere disputerte i årene 2015–2022, rapporterer universiteter og høyskoler om vanskeligheter med å rekruttere stipendiater. Det har flere årsaker: 

1. De som tar en stipendiatstilling, må gå ned i lønn med rundt 120 000 kroner per år, minimum. Å være villig til det krever ikke bare «en sterk indre motivasjon og nysgjerrighet», som Berg argumenterer med. Hvis du har familie, barn og huslån er en lønnsreduksjon veldig merkbar i et familiebudsjett. Og sykepleiere tjener ikke fett fra før.
2. Masterløp med avstigningsmulighet på 60 eller 90 studiepoeng er en utfordring: Ofte drevet frem av arbeidsgivere uten ansvar for sykepleierutdanning og som ivrer for å få sykepleiere med videreutdanning raskest mulig gjennom. Det fører til at mange som kunne kvalifiseres for et doktorgradsløp, aldri blir det.
3. Antallet kandidater som tar en doktorgrad per i dag, dekker ikke gapet mellom de som skal gå av eller har gått av med pensjon. Ifølge NIFUs undersøkelse fra 2018 måtte 415 personer erstattes over en tiårsperiode gitt at de fleste går av med pensjon ved fylte 67 år.

Derfor trenger vi at enda flere sykepleiere tar doktorgradsutdanning, og det må legges bedre til rette for det. Her vil jeg tro Ole Kristian Berg og jeg kan enes om mye. Jeg tar derfor gjerne en kaffe med ham for å høre hva vi i NSF kan gjøre mer av for våre medlemmer i utdanningssektoren.