Sykehjemmet økte grunnbemanningen, men går likevel i pluss

Tromsø kommune har en bemanningsnorm for sykehjemmene sine som sier at de skal ha 0,81 årsverk per ordinær somatisk langtidsplass. For en langtids-demensplass er kravet 0,93 årsverk.

– Vi har alltid forholdt oss strengt til bemanningsnormen, sier Merethe Bakken, enhetsleder ved Mortensnes sykehjem i Tromsø.

Likevel hadde de problemer med å gi alle de 55 pasientene fordelt på to etasjer forsvarlig pleie – og samtidig sikre et trygt og godt arbeidsmiljø for de ansatte.

Var sårbare på aftenvaktene

– Vi så at vi var sårbare på aftenvaktene. Ved fravær måtte vi leie inn tilfeldige vikarer som kunne være ufaglærte, eller noen måtte jobbe overtid. Det ble både slitsomt for personalet og dyrt i lengden, sier Bakken.

Tilbakemeldingene hun fikk fra de ansatte, var at det ikke var tilstrekkelig bemanning på aftenvaktene, og at det opplevdes uforsvarlig. 

– Ved fravær sprang de fra det ene til det andre, og det ble vanskelig å sikre at alle fikk tilstrekkelig tilsyn.

Var de tynt bemannet på aftenvakten, måtte noen pasienter få kveldsstellet tidligere for at de ansatte skulle komme i mål før nattevakten kom.

– Vi fikk avvik på at kveldsstell kunne begynne klokken 18. Det er ikke sånn det skal være, sier Bakken.

Økte med fire årsverk

Dermed tok de grep. 

Først kartla de rollene og oppgavene som viste at det er ganske mange ting som kun sykepleiere kan utføre. De spesifiserte oppgavene til sykepleierne mer og jobbet mye med organisering av bemanningen.

I januar for et år siden innførte de en ny turnus. De etablerte et sykepleierteam med en sykepleier på hver av de to etasjene på både dag- og aftenvaktene. Disse kommer i tillegg til sykepleierne i ordinær drift. De har spesielt ansvar for å utføre de sykepleierdefinerte oppgavene og har det øverste ansvaret på vakten.

Videre innførte de en person til på aftenvaktene i hver av de to etasjene. Den ekstra personen på hver etasje kalles «vandrevakt» fordi den går på tvers av avdelingene i sin etasje. Denne personen kan være både sykepleier, helsefagarbeider eller ufaglært.

De økte grunnbemanningen med 2,4 årsverk mer enn det bemanningsnormen tilsier.

– Vi rekrutterte ingen nye, men de som gikk i deltidsstillinger, fikk økt stillingsprosentene sine, slik at nå har alle den stillingsprosenten de ønsker, forteller Bakken.

Større ro og bedre arbeidsmiljø

Etter et år med ny turnus merker Bakken at de ansatte er mer fornøyd.

– Det er blitt mye større ro på senvaktene, og vi er mye mer robuste. Vi trenger ikke å leie inn noen ved fravær. Og når noen av pasientene er spesielt syke eller døende, trenger vi heller ikke å leie inn fastvakt.

Det er også blitt bedre samhold og arbeidsmiljø.

– Vi har mer samarbeid på tvers av bogrupper, avdelinger og etasjer. Ansatte hjelper hverandre mer enn tidligere. Før var det slik at man følte seg «ferdig» når man hadde tatt sine pasienter. Nå er man ikke ferdig før man har sikret at alle er ferdig. 

– Det er god stemning, og vi fokuserer på hvordan være en god kollega. Vi har gått gjennom «IA Bransjeprogram» for sykehjem og lært mange knep og teknikker for hvordan ivareta hverandre. Korttidsfraværet har gått ned, noe som er svært gledelig, sier Bakken.

Effekt på rekrutteringen

Dessuten har det hele ført til et luksusproblem:

– Vi får inn flere søkere enn vi har sykepleierstillinger, sier Bakken.

Men de hviler ikke på sine laurbær på Mortensnes. I februar skal de innføre kalenderplan, og når den nye skal lages i november, blir det årsplan. Dette vil forhåpentligvis føre til bedre forutsigbarhet, både for ansatte og arbeidsgiver. 

– Vi legger inn alt kjent fravær, så det fører til færre vakanser og mer stabilitet. Vi har lagt inn lengre vakter hver onsdag, og slik får vi lettere satt møter, kurs og interundervisning i system, mener Bakken.

I pluss

Bakken ble enhetsleder ved sykehjemmet i 2021 og har drevet sykehjemmet med røde tall hvert år.

– Det endelige regnskapet for 2023 er ikke fremlagt ennå, men vi kommer til å gå i pluss for første gang på mange år.

– Sykepleiere har ropt på økt grunnbemanning i mange år, uten å få det, og så klarer dere det så lett og går til og med i pluss regnskapsmessig?

– Det handler om å være modig og tenke nytt. Man må bare hive seg uti. Jeg har vært veldig nervøs for at det ikke skulle gå. Man blir fort vant til å være flere på vakt, slik at det kan være lett å glemme at vi ikke skal leie inn noen ved fravær.

Hun tror økt grunnbemanning og etablering av sykepleierteam er hovedgrunnen til at de går i balanse økonomisk.

– Vi er fornøyde med at vi har klart det, sier Bakken.

– Knallhard jobb

Hun understreker at å drifte innenfor de rammene som råder, er en knallhard jobb. 

– Vi er en sterk organisasjon med særdeles dyktige avdelingsledere, ressursbasekonsulent, fag- og kvalitetssykepleier og øvrig merkantilt personell som virkelig står på. 

Hun roser de ansatte for å være endringsvillige og tilpasningsdyktige. 

– De holder et høyt faglig nivå og gir god og varm omsorg til de som bor her. 

Ledelsen ved sykehjemmet er opptatt av å lære de ansatte at tjenesten skal være god nok.

– Jobben som gjøres, må anerkjennes, uten at den trenger å være perfekt. Det er viktig for å minske den emosjonelle belastningen ved å jobbe så nært andre mennesker, uten mulighet til å gi alt en selv skulle ønske, sier Bakken.

– En vinn-vinn-situasjon

Nestleder i NSF Troms og Finnmark, Mari-Ann Benonisen, er imponert over hva Bakken og de ansatte ved Mortensnes sykehjem har fått til.

– Dette viser jo at økt grunnbemanning er et riktig grep, ikke bare for driftsutgiftene, men også for kvalitet, forutsigbarhet og stabilitet. Det er med andre ord en vinn-vinn-situasjon for alle parter: den ansatte, pasienten og for arbeidsgiver, sier hun og legger til:

– Her har vi et sykehjem som oser av kvalitet og kompetanse, engasjerte og entusiastiske sykepleiere med en fremoverlent holdning. Mortensnes sykehjem er i tillegg et av få sykehjem som drifter i pluss i Tromsø kommune.