Vil ha obligatoriske dødsstedsundersøkelser med spesialsykepleiere i tverrfaglige team

Når et barn dør hjemme i dag, står foreldrenes rett til privatliv foran barnets rett. Foreldrene kan takke nei hvis helsevesenet eller politiet tilbyr en dødsstedsundersøkelse. 

Det er kun ved mistanke om at noe kriminelt kan ha skjedd, at politiet har kan foreta en dødsstedsundersøkelse selv om foreldrene motsetter seg det.

Men man kan ikke alltid vite at noe kriminelt kan ha skjedd. Derfor ønsker Stine Sofies Stiftelse og advokatene i Wikborg/Rein en endring i hvordan disse undersøkelsene praktiseres. 

Den 18. januar lanserte de hvordan det heller bør gjøres i sin årlige rapport kalt Barnas havarikommisjon. 

Vil sikre at sakene blir bedre opplyst

I 2023 kom den første rapporten. Den handlet blant annet om barn som tvinges til samvær med voldelige foreldre samt levevilkårene til om lag 745 barn i Norge som lever på kode 6, det vil si med hemmelig navn og adresse.

Årets rapport, Barnas havarikommisjon 2024, gir en stemme til de minste barna som blir utsatt for vold. Rapporten inneholder en rekke forslag til endringer som angår sykepleiere og jordmødre, til og med forslag til nye lovtekster. 

– Når saker henlegges er det som om overgrep aldri har skjedd. Våre forslag vil hjelpe til slik at sakene blir bedre opplyst, sa Inga Marte Thorkildsen, samfunnskontakt i Stine Sofies Stiftelse på lanseringsmøtet for rapporten.

Obligatoriske dødsstedsundersøkelser

Årets rapport foreslår blant annet obligatoriske dødsstedsundersøkelser når et barn dør plutselig og uventet hjemme, og at undersøkelsene gjøres av tverrfaglige team. 

Rapporten peker på at de kan bestå av helsepersonell (psykolog eller spesialsykepleier), politi (inkludert krimtekniker for grundig undersøkelse) samt en representant fra barnevernstjenesten som har hovedfokuset på å ivareta foreldrene.

Videre foreslås en felles forskrift for helse, politi og barnevern.

Videreutdanning i rettsmedisinsk sykepleie

Line Duesund Svendsen er juridisk rådgiver hos Stine Sofies Stiftelse. 

– Tenker du at disse tverrfaglige teamene som skal utføre dødsstedsundersøkelsene kan ha nytte av sykepleiere med videreutdanning i rettsmedisinsk sykepleie?

– Ja, vi i Stine Sofies Stiftelse mener en slik videreutdanning innen sykepleie vil kunne styrke og supplere det rettsmedisinske faget og miljøet. Men det er viktig at vold og overgrep mot barn, særlig de minste barna, blir en sentral del av utdannelsen, sier hun. 

Masteren i klinisk rettsmedisin som startet opp i Bergen i høst retter seg primært mot voksne overgrepsutsatte, skrev Sykepleien om i 2022.

– Bare tilfeldig at jeg sa ja

Argumentet mot obligatorisk dødsstedsundersøkelse er ofte at en slik undersøkelse vil være en ekstra belastning for foreldre som allerede er i stor sorg over å ha mistet sitt barn.

Det er Caroline Solem uenig i, og hun har forskningen med seg, ifølge Landsforeningen uventet barnedød. 

– Det som er belastende er jo å miste et barn og å måtte ta stilling til en slik undersøkelse selv, sa hun under presentasjonen av rapporten.

Solem opplevde sjokket å finne sin sønn Kasper på et og et halvt år død i sengen om morgenen, etter at han var hentet i barnehagen dagen før med litt hoste. Han hadde 38 grader i feber om kvelden. 

Etterpå var det et politiavhør og foreldrene fikk tilbud om en frivillig dødsstedsundersøkelse.

– Jeg var i krise. I sjokk. Jeg var ikke meg selv. Jeg ville ingenting. Jeg ville grave meg ned. Da jeg fikk spørsmålet var det bare tilfeldig at jeg sa ja. Jeg var helt ute av stand til å vurdere det.

– Betydde helt enormt mye

Nå er hun glad for at hun gjorde det. En obduksjonslege kom hjem til dem og svarte på spørsmål og undersøkte Kasper. Hun sa at han var velfødd og fin og frisk. Han hadde ingen skader og fremsto å være godt ivaretatt.

– Det betydde helt enormt mye å få høre det fra et fremmed menneske som ikke hadde noen grunn til å si det hvis ikke det var en objektiv og faglig vurdering hun gjorde. 

Solem lurte på hvorfor Kasper døde.

– Ikke minst lurte jeg på om jeg burde ha skjønt at han var så syk.

Nærmere et år senere fikk hun obduksjonsrapporten hvor det sto at han døde med lungebetennelse, ikke nødvendigvis av. 

– Det betyr vel at det er et eller annet sted mellom uforklarlig barnedød og luftveisinfeksjon.

De viktigste forslagene

– Det gjøres mye bra i Norge for å forebygge og avdekke vold mot små barn. Men det gjenstår fortsatt enormt mye som vi påpeker i Barnas Havarikommisjon. I rapporten løfter vi en rekke områder som vi mener ikke sikrer de minste barnas rettsvern, sier Line Duesund Svendsen. 

– Hvilke av alle forslagene deres til endring synes du er viktigst?

– Oppfølging av gravide som utsettes for vold i svangerskapet, obligatorisk dødsstedsundersøkelse for barn, samt lavere terskel for å melde bekymring om vold til politiet, er store og viktige forslag. For å lykkes må ulike instanser og fagpersoner jobbe tett og godt sammen. 

– Rettsvern ved vold må bli likt som ved rus

Blant annet foreslår rapporten at rettsvernet for barnet ved vold og rus under graviditeten må bli likt.

Hvis en mor ruser seg, kan hun tvangsinnlegges på en institusjon under graviditeten for å unngå at barnet i magen skal ta skade av rusmidlene. Det finnes ingen liknende lovbestemmelse for de situasjonene hvor en gravid kvinne utsettes for vold.

Helsepersonell har en plikt til å melde til barnevernet dersom det er forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten. Men meldeplikten gjelder bare for barn som er født, og beskytter derfor ikke det ufødte barn.

Dersom en gravid kvinne utsettes for vold, gjelder taushetsplikten. Det er ingen meldeplikt eller mulighet for å sette i gang hjelp uten samtykke fra den gravide.

På side 37 i rapporten kan alle endringsforslagene rundt dette leses.

Regjeringen lover å følge opp

De tre fra regjeringen som fikk overrakt rapporten den 18. januar, lovte å følge opp.

– At rus- og voldsutsatte barn behandles så forskjellig er inkonsekvent. Vi har hatt en lang vei å gå for å få til det vi har klart på rus. Det er litt det sporet vi er inne på nå rundt vold, sa statssekretær Ellen Rønning-Arnesen fra Helse- og omsorgsdepartementet og la til:

– Dere har gjort jobben lett for Stortinget når dere også har skrevet ut lovforslag. Vi kan ikke bare legge dette i en skuff.

– Vi skal fortsette dialogen, lovte statssekretær Sigve Bolstad (Sp) fra Justis- og beredskapsdepartementet.

– Jeg lover å ta det overordna ansvaret for å følge dette opp, sa barne- og familieminister Kjersti Toppe.