Bekymret? Du plikter å melde fra

Aftenposten har sammen med Norsk sykepleierforbund gjennomført en undersøkelse hvor de fleste helsesøstrene som deltok svarte at de hadde opplevd å mistenke vold fra mor når et barn kommer på kontroll.

• 8 av 10 svarer at de har hatt mistanke om vold fra mor. Men uro og mistanke resulterer ikke alltid i at de foretar seg noe:
• 3 av 10 som har hatt mistanke om vold fra mor, har ikke notert slik mistanke i journal/helsekort
• 3 av 10 som har hatt mistanke om vold fra mor, har ikke meldt videre til barnevern

Slik melder du:

Sykepleiere, helsesøstre, leger og annet helsepersonell har plikt til å melde fra til barnevernet i saker som gir grunn til å tro at:

• Et barn blir mishandlet i hjemmet
• Det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt
• Når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker

Her har du oppskriften på hvordan du melder:

Barnevernvakten har laget et skjema som du kan fylle ut og sende til barnevernet i den kommunen barnet eller ungdommen bor.

Her finner du oversikt over  alle landets barnevernvakter.

Opp med øynene

– Helsesøstre må ta innover seg at grove overgrep skjer, også mot nyfødte og babyer, sa etterforskningsleder i Kripos, Kåre Svang i et intervju med Sykepleien i 2014. Han  jobber med mishandling og vold mot barn fra 0 til 15 måneder.

Svang etterlyser nå konkrete sjekklister hos helsestasjonene slik at alle foreldre blir spurt om vold mot barna.

– Jeg kan ikke få sagt det tydelig nok: Helsesøstre må ha øynene oppe når foreldre kommer til kontroller. Og de som uteblir må kalles inn på nytt. Møtet med helsesøster kan være barnets eneste mulighet til å bli sett, sier Svang til Aftenposten.

Overfladiske journaler

I saker hvor politiet mistenker vold, ber de alltid om journal fra helsestasjonen.

- Mitt inntrykk er at journalene ofte er overfladiske. Når vi avhører helsesøster blir jeg mange ganger overrasket over hvor mye mer en helsesøster vet om den aktuelle familien, at helsesøster har hatt en dårlig magefølelse. Når jeg spør hvorfor de da ikke har skrevet dette, er svaret ofte at journalen skal være faktabasert, og at det er vanskelig å skrive ned en følelse, sier han, og understreker at han har forståelse for at det kan være et dilemma, men at helsesøstre må ta på alvor at magefølelsen kan være helt riktig, sier han.

- Slår du barnet ditt?

Helsesøster Solveig Ude har i årevis spurt foreldrene om de slår barna sine. Derfor er ble hun hedret som Årets helsesøster i 2015. Hun spør direkte om de slår, klyper, dasker eller knipser barna sine, fortalte hun i en kronikk i Aftenposten. Hun har også snakket om hvordan hun jobber i et  intervju i Sykepleien.

Helsesøstre er opptatt av tema

- Det er diskusjon i fagmiljøet om hvorvidt det er klokt å spørre alle om de slår barnet sitt. Kanskje kan man heller tematisere hva man gjør når man blir sint, og slik normalisere en følelse alle foreldre har. Stiller vi spørsmål om dette på en god måte, kan vi komme i dialog om hvordan man håndterer ulike situasjoner, sier Leder for Landsgruppen av helsesøstre, Kristin Waldum-Grevbo til Aftenposten.

Taushetsplikten

Meldinger til barneverntjenesten skal senest behandles innen en uke. Dersom barneverntjenesten mener at barnets situasjon er mindre alvorlig enn antatt, har helsepersonell som ga opplysninger til barneverntjenesten ikke brutt taushetsplikten.

Ifølge loven plikter  helsepersonell, uten hinder av taushetsplikt, å gi informasjon til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller andre former for alvorlig omsorgssvikt.

Gangen i en barnevernssak

Barnevernssaker kan deles inn i fire faser:

1. Bekymringsmelding: Melding til barneverntjenesten i den kommunen der barnet oppholder seg.

2. Undersøkelse: Barneverntjenesten kontakter barn og foreldre for å få mer informasjon om hvordan barnet har det. Barneverntjenesten kan også kontakte andre personer i barnets liv. Barneverntjenestens undersøkelser kan omfatte sakkyndig undersøkelse  og innhenting av informasjon fra andre instanser. Så raskt som mulig, og innen tre måneder (i særlige tilfeller er fristen seks måneder) skal det konkluderes med om det er grunnlag for å sette i gang tiltak, eller om saken skal henlegges.

3. Tiltak:

Barneverntjenesten kan treffe ulike typer barneverntiltak:

• frivillige hjelpetiltak i hjemmet
• frivillig plassering utenfor hjemmet
• akuttvedtak
• frivillig plassering på institusjon for behandling når barnet har alvorlige atferdsvansker,

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker kan treffe tvangsvedtak i barnevernssaker:

• omsorgsovertakelse
• fratakelse av foreldreansvar og adopsjon
• plassering på institusjon for behandling når barnet har alvorlige atferdsvansker
• innskrenkning av samvær
• medisinsk undersøkelse og behandling
• behandling av barn som har særlige behandlings- og opplæringsbehov
• midlertidig plassering i institusjon ved menneskehandel

Dersom barneverntjenesten eller fylkesnemnda fatter vedtak om plassering av barnet utenfor hjemmet, blir barnet plassert i enten fosterhjem eller barneverninstitusjon.

4. Vedtak:

Hvis barneverntjenesten bestemmer vedtak om hjelpetiltak, skal det lages en tiltaksplan for barnet. Barneverntjenesten skal følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene, og vurdere om hjelpen er tjenelig. 

Dersom fylkesnemnda har avgjort omsorgsovertakelse, skal barneverntjenesten utarbeide en omsorgsplan. Barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet og skal følge utviklingen til barnet og foreldrene. Barneverntjenesten skal også tilby foreldrene veiledning og oppfølging. 

Dersom barnet må flytte på institusjon på grunn av alvorlige atferdsvansker, skal barneverntjenesten også sørge for at det utarbeides en tiltaksplan for barnet. 

Barnet skal få mulighet til å medvirke i utarbeidelsen av tiltaksplan og omsorgsplan.

Kilder: Bufdir.no, lovdata.no

LES OGSÅ:

- Opp med øynene!